Norsk lånemarked i forandring

Annonsørinnhold:

Norsk lånemarked i forandring

Nordmenn har over 85 milliarder i utestående forbrukslån og 59 milliarder i rentebærende kredittkortgjeld. Nå har lånemarkedet begynt å snu. Når det kommer til lån uten sikkerhet, er markedet høy på etterspørsel og svært kompetitivt. Lånemarkedet har i mange år vært i sterk vekst og stadig flere tar opp lån. I dag har nordmenn til sammen over 169 milliarder i usikret gjeld, og mange har også flere forbrukslån i flere forskjellige banker.

vHele denne artikkelen er annonsørinnhold:

Utfordringer på lånemarked

Informasjon fra Gjeldsregisteret viser at nesten 3,2 millioner nordmenn har usikret kreditt. Majoriteten av disse er menn mellom 40 og 60 år, men det er også mange unge.

Det er flere grunner til at dette tallet er såpass høyt. En av grunnene er hvor enkelt det har vært for forbrukere å få innvilget både forbrukslån og kredittkort tidligere.

Så lenge låner har en økonomi som er stabil er ikke det å sitte på usikret lån eller kreditt i løpet av livet en stor utfordring. Et forbrukslån har også mange praktiske bruksområder, som for eksempel økonomisk fleksibilitet når du trenger det. Problemene oppstår når folk tar opp lån uten evne til å betjene dem.

Veksten i markedet i ferd med å snu

Norge har lenge vært i verdenstoppen når det kommer til forbrukslån per innbygger. I 2019 ble det innført et nytt regelverk for å hindre at veksten på det norske lånemarkedet stiger ytterligere, og at folk uten betalingsevne ikke skal sette seg selv og banken i en uheldig situasjon.

Regulerer markedet

Tidligere har det norske lånemarkedet fungert slik at om en kunde ikke får godkjent den kreditten eller størrelsen på lånet de ønsker i en bank, er det lett å gå videre til neste långiver. Dermed lønner deg seg for banken å innvilge lånet for å ikke miste kunden til en konkurrent - vanlig markedsøkonomisk tankegang.

For å beskytte forbrukeren har regjeringen innvilget en rekke midlertidige tiltak som skal regulere lånemarkedet og konkurransen mellom bankene. Disse gjelder ut 2020:

  • Den største og viktigste av disse tiltakene innebærer innføringen av et nytt gjeldsregister som skal gi bankene en oversikt over innvilget lån uten sikkerhet hos alle som er bosatt i Norge. På denne måten har ikke kunden mulighet til å skjule lån og kreditt fra banken.
  • Låntakers gjeldsgrad skal ikke være mer enn 5 ganger årlig brutto inntekt.
  • Låntaker må ha betalingsevne til å dekke renter og avdrag på samlet gjeld selv om renten skulle øke med 5 prosent.
  • Enkelte fleksible lån med utsatt betaling skal nå erstattes av nedbetalingslån med fast nedbetaling, slik at lånet skal kunne betales ned på 5 år.
  • Med mindre kunden har flere kredittkort i forskjellige banker vil ikke kunder med en kredittkortramme på under 25 000 kroner påvirkes av disse reglene.

Lån til refinansiering

Hele 75% av usikrede lån som blir tatt opp i Norge er refinansieringslån. Et refinansieringslån er et lån som skal betale ut gamle lån. Slik kan du samle flere smålån og få bedre rente på gjelden.

For mange er det å refinansiere en god løsning på en uoversiktlig økonomi, som tallene viser at mange i dagens samfunn sliter med. Nesten 30 000 nordmenn har i dag 10 eller flere forbrukslån, og over 3 000 har mer enn 20 forskjellige forbrukslån.

Et refinansieringslån vil ikke gjøre deg gjeldfri, men vil redusere kostnadene ved at du ikke betaler 10 eller 20 forskjellige renter og avdrag hver måned. Dette kan være med på å hjelpe dem som sliter med å betale tilbake lånene sine, som igjen har stor verdi på markedet som helhet.

Dette er annonsørinnhold, og gjort tilgjengelig i samarbeid med Dagbladets kommersielle avdeling. Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på annonse@dagbladet.no for å få vite mer.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer