Bussdirektørenes lønnsfest: - Perverst

Skattebetalernes kollektivkroner ender opp i skyhøye lederlønninger i busselskapene. Samtidig sakker sjåførene akterut i lønnskampen, sier Fellesforbundets Jørn Eggum.

UTHOLDENHET: Tillitsvalgt i Fellesforbundet, Unibuss, Annstein Garnes mener at folk er klare for å streike så lenge det trengs. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen. Reporter: Jørgen Gilbrant Vis mer
Publisert

- I samme periode som sjåførene systematisk er holdt utenfor å få den avtalte lønnsutviklingen, har enkelte bussdirektører fått en lønnsøkning på nivå med det en bussjåfør tjener. Det er perverst, sier forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Han har tatt ut 3800 bussjåfører i streik på det sentrale østlandsområdet og er klar til å trappe opp med ytterligere 4500 til helgen. Mange av kundene er tvunget til å bruke apostlenes hester, skinnegående kollektivtrafikk eller bilen.

Men begeret er mer enn fullt hos en gruppe som føler de har stått på tapersiden i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør. Bakteppet er en bransjeavtale partene inngikk i 2006 der det heter at gapet mellom bussjåfører og industriarbeidere skal tettes.

I stedet har gapet økt fra 25 000 til 40 000 kroner, ifølge Fellesforbundet.

Samtidig har lønningene til direktørene i de nye busselskapene som har anbudene for å drifte bussrutene skutt i været.

- Dette har skjedd under anbudsregimet og det er skattebetalernes penger - som skulle gått til kollektivtransport - som finansierer disse lønningene. Bussdirektørene tjener nå mellom 2,5 til 3,5 millioner kroner. Det vil si nesten ti ganger så mye som en bussjåfør, sier Eggum.

<strong>- PERVERST:</strong> Forbundsleder Jørn Eggum møtte i går streikende bussarbeidere og tillitsvalgte Annstein Garnes.
Foto: Terje Pedersen / NTB
- PERVERST: Forbundsleder Jørn Eggum møtte i går streikende bussarbeidere og tillitsvalgte Annstein Garnes. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Lønnsøkning: 12 prosent

Her er noen eksempler Eggum trekker fram på lederlønningene i busselskapene, som også tidligere er omtalt i FriFagbevegelse (2019-tall, uten opptjente pensjonsrettigheter):

  • Roger Rong Harkestad, konsernsjef i Tide - 3 millioner kroner
  • Ole Engebret Moe Haugen, adm.dir. Vy Buss - 3,3 millioner kroner
  • Jan Volsdal, adm.dir. Nobina Norge - 2,9 millioner kroner

Både Harkestad og Moe Haugen hadde en lønnsøkning på 12 prosent fra 2018 til 2019, ifølge FriFagbevegelse.

- Sjåførene er rasende. Det er ikke nytt for dem, men nok en gang viser det seg at lederne har fjernet seg fra virkeligheten. Stordrange i NHO Transport sa i går at de må se på hvor de kan redusere kostnadene og at de kanskje må permittere sjåfører. Da kan de se på sine egne lederlønninger, som er en enorm sløsing. Det er offentlige penger de beriker seg på, og det er veldig få ledere i private bedrifter som har disse lønningene. De er strippet for troverdighet når de ber om moderasjon. Det lukter rett og slett råttent, sier Eggum i Fellesforbundet.

Til sammenligning har for eksempel toppsjef Sverre Thornes i Norges største pensjonsselskap en lønn på 3,2 millioner kroner. KLP har 765 milliarder i forvaltningskapital og 1000 ansatte.

NHO: Gapet tettet

Jon H. Stordrange er administrerende direktør i NHO Transport og står på motsatt side av Eggum i den betente konflikten, som aldri kom til reelle forhandlinger før det ble streik.

- Lederlønninger varierer litt fra bedrift til bedrift, men NHO har som policy at lederlønningene skal følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Lederlønningene i vår bransje ligger på samme nivå som i andre bedrifter i andre bransjer av tilsvarende størrelse og kompleksitet. Dette gjelder også i forhold til offentlige eide og delvis offentlig eide virksomheter, skriver Stordrange i en e-post til Dagbladet.

Stordrange mener også at hele premisset for streiken er feil. Bussjåførene har ikke tapt mot industriarbeiderne siden avtalen i 2006.

- Partene har ikke en avtale om framtidig lønnsutvikling. Men da Bussbransjeavtalen ble inngått i 2006 ble det uttalt at partene hadde en intensjon om en «lønnsutvikling mer på linje med industriarbeiderlønn», skriver Stordrange, som mener gapet er tettet.

Ifølge NHO-toppen lå bussjåførene på 86 prosent av lønnsnivået i industrien i 2006. Dette økte til 92,1 prosent etter 2016-oppgjøret, men falt 0,9 prosentpoeng i sist oppgjør.

- Det skyldes at LO ba om et samordnet hovedoppgjør i 2018. I dette oppgjøret tok ikke LO tilstrekkelig vare på bussjåførenes interesser. Gjennomsnittlig bussjåførlønn ligger nå på 452.000 kroner i året, skriver Stordrange.

Vil ikke tallfeste krav

Eggum mener Stordrange med det han skriver bekrefter at NHO bryter sine løfter.

- En intensjonsavtale er også en avtale. Hukommelsen svikter tydeligvis når man blir konfrontert med egen lønnsvekst. Enigheten fra 2006, ble gjentatt i 2012, og har vært grunnlag for lønnsoppgjør hele veien fram til I år, sier Eggum, som minner om lønnsnivået til bussjåførene:

- Startlønn er 340 000, snittlønna er 370 000 og lønn med alle tillegg som nattarbeid etc 450 000 kroner. Det er uansett hvordan du pakker det inn plass til en minibuss med bussjåfører på den lønna toppsjefen har, sier Eggum.

- Hva er kravet til bussjåførene?

- Vi ber om en opptrappingsplan som både sier noe om årets oppgjør og de neste årene, slik at vi kan nå intensjonen om å tette gapet til industriarbeiderne. Det er ikke et veldig konkret krav, men vi må ha noe utover det industriarbeiderne har fått, svarer Fellesforbundet-sjefen.

- Hvor mange år skal dere bruke på å tette gapet?

- Jeg har noen tanker om det, men det vil jeg ikke si i avisen.

- Pandemi som unnskyldning

Eggum frykter nå at NHO spekulerer i tvungen lønnsnemnd på grunn av coronakrisen.

- De angriper våre lønninger og sier vi er storforlangende og grådige. Nå virker det som de håper regjeringen bryter inn med tvungen lønnsnemnd. Vanligvis er man opptatt av å finne en løsning, men de er villig til å bruke en pandemi som unnskyldning, sier Eggum.

Jon H. Stordrange i NHO Transport understreker at streik er et lovlig virkemiddel i Norge og at sjåførene er i sin fulle rett. Han legger likevel til et «men»:

- Vi synes timingen er dårlig fordi Norge fortsatt er inne i en pandemi. Busstreik vil føre til at de reisende må over på andre transportmidler, hvor det blir press og fare for økt Covid-19-smitte, noe vi beklager sterkt. Samtidig er det ikke grunnlag for å innfri kravene og forventningene fordi alle aktører innen persontransport har fått langt færre reisende og dermed et kraftig fall i billettinntekter. Det er dermed riktigere å bevare arbeidsplasser og et godt kollektivtilbud overfor passasjerene enn å gi lønnsøkninger utover det andre har fått. Og vi har tilbudt akkurat samme lønnsøkning som ansatte i industrien og kommunal sektor har fått, skriver Stordrange.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer