BEKYMRET: Mercedes-Benz og moderselskapet Daimler fikk i mai i fjor en svensk toppsjef i Ola Källenius. Det er lagt opp til at svenskens forgjenger skal gjøre comeback, men nå er investorene bekymra. Foto: Andreas Gebert / Reuters / NTB Scanpix
BEKYMRET: Mercedes-Benz og moderselskapet Daimler fikk i mai i fjor en svensk toppsjef i Ola Källenius. Det er lagt opp til at svenskens forgjenger skal gjøre comeback, men nå er investorene bekymra. Foto: Andreas Gebert / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Advarer Mercedes-eieren etter skandalen

- Det vil være et særdeles dårlig signal å sende ut.

Da den 50 år gamle svensken ved navn Ola Kälennius fikk jobben som styreleder for den tyske bilgiganten Daimler AG og sjef for Mercedes-Benz i mai i fjor, var han godt klar over at han overtok styringen av et selskap med store utfordringer.

Kälennius tok over stillingen fra tyskeren Dieter Zetsche, som hadde vært styreformann i 12 år. Zetsche lander etter planen trygt på begge beina, ettersom tanken er at han skal overta som styreformann for representantskapet i selskapet isteden til neste år.

Den eneste forutsetningen er at investorene godkjenner hans tilbakekomst.

Nå viser det seg imidlertid at det ikke nødvendigvis vil bli noen enkel sak, for det har allerede dukket opp delvis høylytte protester fra flere investorer.

Mange er misfornøyd med at Zetsche, som ledet selskapet under den såkalte «dieselgate»-skandalen som rystet verdens bilindustri, nå ligger an til å komme tilbake i en sjefsstilling.

«Doktor Z»: Daimlers tidligere styreleder Dieter Zetsche kan snart gjøre comeback i selskapet. Foto: Hannibal Hanschke / Reuters / NTB Scanpix
«Doktor Z»: Daimlers tidligere styreleder Dieter Zetsche kan snart gjøre comeback i selskapet. Foto: Hannibal Hanschke / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Dårlig signal

David Hero, administrerende direktør i det amerikanske milliardfondet Harris Associates, er blant dem som advarer mot å nok en gang åpne dørene for Zetsche.

- Det vil være et særdeles dårlig signal å sende ut, sier han til tyske Manager Magazin.

Ifølge magasinet etterlyser han en leder «som forstår bilbransjen» og som «bryr seg om aksjonærene», ikke en person «som var en del av problemet».

Han ønsker imidlertid ikke å lansere noen egen kandidat, ifølge den tyske publikasjonen.

En annen som reagerer sterkt på tanken av at Zetsche skal kunne gjøre comeback i Daimler, er Bloomberg-kommentator Chris Bryant.

- Källenius har hatt en kronglete start på jobben, men han fortjener en real sjanse til å gjenoppbygge Daimlers rykte hos investorene. Han er forfriskende ærlig om problemene selskapet står midt oppe i, og han virker å være fast bestemt på å løse dem. Da blir det kleint om hans gamle mentor skal komme tilbake for å skrive med rødpenn i margen på leksene hans, skriver Bryant.

ARVTAKER: Dieter Zetsche avbildet sammen med sin svenske arvtaker i jobben som Mercedes-sjef og styreleder i Daimler, Ola Källenius, i mai i fjor. Foto: John MacDougall / AFP / NTB Scanpix
ARVTAKER: Dieter Zetsche avbildet sammen med sin svenske arvtaker i jobben som Mercedes-sjef og styreleder i Daimler, Ola Källenius, i mai i fjor. Foto: John MacDougall / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Kommentatoren viser til at det er ganske vanlig at tidligere toppsjefer kommer tilbake som styreformann i representantskapet i tyske selskaper, etter en obligatorisk venteperiode på to år.

- Men det har sjelden skjedd at noen har kommet tilbake etter en så voldsom forringelse av resultatene, og med skadelige juridiske spørsmål som hjemsøker selskapet.

- Mistet retning

Han trekker likevel fram at mannen som i USA er kjent som «Doktor Z», lykkes med å få Daimler «ut av en katastrofal sammenslåing med Chrysler, en overhaling av et Mercedes-bilenes image og at han bidro til å skaffe selskapet en solid posisjon i Kina.»

Likevel mener han at mye av det som har gått galt hos Daimler i det siste kan spores tilbake til Zetsches periode der. Bryant mener selskapet var for treige med å investere i elbiler og for raskt ute med å avvise påstander om at de hadde jukset med utslippstall.

Herro i Harris Associates, som sitter på rundt fem prosent av aksjene i Daimler, mener også at selskapet har lidd de siste åra.

- Styret hadde mistet sin retning de siste fem åra. Fokuset på virksomheten gikk tapt, og tallene var ikke lenger gode. Dieter Zetsche viste ingen interesse for sine aksjonærer, og det måtte endre seg, sier Herro til Manager Magazin.

For 11 år siden, med Zetsche som toppsjef, relanserte Daimler slagordet «Das beste oder nichts» - det beste eller ingenting. Den profilerte tyske pressemannen Gabor Steingart oppsummerer 13-årsperioden med Zetsche som toppsjef som «ingenting annet enn utgifter», sett fra investorenes ståsted.

- Zetsche blir nå sett på som et problem av investorene, ikke en løsning, skriver han.

«Dieselgate»

«Dieselgate»-skandalen begynte i 2015, da Volkswagen-konsernets massive juks med dieselbiler ble avslørt. Selskapet innrømmet at de hadde installert programvare i flere millioner dieselbiler som førte til at bilene viste kunstig lave utslipp ved testing. Seinere ble flere store bilkonsern blitt trukket inn i skandalen.

Mercedes-eier Daimler er blant selskapene som har tilbakekalt et enormt antall biler i kjølvannet av dieselskandalen de siste åra. I september i fjor bekreftet Daimler at de hadde godtatt en bot på 870 millioner euro etter skandalen.

Ifølge tysk påtalemyndighet var boten straff for uaktsomme brudd på ledelsens styringsansvar i forbindelse med skandalen, ifølge NTB.

Tilbakekallinger av biler og søksmål knyttet til dieselskandalen kostet moderselskapet Daimler, nye 15 milliarder kroner i 2019.

Det opplyste Daimler da selskapet la fram sitt årsregnskap i slutten av januar.

Den tyske luksusbilprodusenten opplyste samtidig at selskapets resultat i 2019 falt til 5,6 milliarder euro, eller 55,7 milliarder kroner. Det er en nedgang på nær 11 milliarder kroner fra året før, ifølge NTB.

- Milliardkutt

I november i fjor meldte Süddeutsche Zeitung at Daimler kan komme til å fjerne så mange som 1100 lederstillinger som en del av en omfattende omstrukturering.

Det vil si at rundt ti prosent av selskapets ledere trolig må forberede seg på å dra ut på jobbjakt. Styreleder Källenius bekreftet i november at selskapet skal kutte over en milliard euro i personalkostnader innen utgangen av 2020.

Årsaken til gigantkuttene er at bilprodusenten vil satse mer på miljøvennlige biler, og at de derfor er nødt til å spare penger.

- Flere hybridbiler og helelektriske biler fører til en kostnadsøkning som kommer til å ha en innvirkning på Mercedes-Benz sin profittmargin, heter det i en uttalelse fra Daimler.

Daimler er langt fra å være alene om å slite.

Rystet

Som Børsen tidligere har skrevet har år med skandaler, nyvinninger og det definitive startskuddet på Det grønne skiftet ført til at den største industrien i Tyskland, som er Europas største økonomi, nå er rystet.

Bensin og diesel skal byttes ut med strøm. I løpet av de neste ti åra kan det føre til at så mange som 234 000 arbeidsplasser kan forsvinne fra den tyske bilindustrien, ifølge Center Automotive Research (CAR) ved universitetet i Essen Duisburg.

Allerede har en rekke store leverandører varslet nedbemanning og potensiell utflagging.

I tillegg til Daimler har både Audi og BMW varslet omfattende kutt.

- Utfordringene for Tyskland og landets eksportorienterte økonomi er enorme, sa Martin Wansleben, administrerende direktør i Det tyske industri og handelskammernettverket (DIHK) i en uttalelse før jul.