<strong>FORHANDLINGER:</strong> Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under oppstarten av årets lønnsoppgjør.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
FORHANDLINGER: Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under oppstarten av årets lønnsoppgjør. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Advarer mot ny ledighetsbølge

Arbeidsgiverne krever null i årets utsatte lønnsoppgjør. Fellesforbundets leder Jørn Eggum tviholder på sikret kjøpekraft.

Publisert
Sist oppdatert

Årets lønnsoppgjør handler om å unngå at flere blir permittert og oppsagt, advarer administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri:

- Det er veldig lite å gå på, sier Lier-Hansen til Børsen etter at årets utsatte lønnsoppgjør ble gjenopptatt mandag.

- Flere industribedrifter jobber nå med ytterligere permitteringer og med å si opp folk som allerede er permittert. Jeg har aldri tidligere fått så mange henvendelser fra enkeltbedrifter som advarer mot at det gis noe i dette lønnsoppgjøret. Det vil i så fall føre til at enda flere velger å permittere og nedbemanne permanent, advarer NHO-toppen.

- Heller ikke Fellesforbundet vil være tjent med et lønnsoppgjør som svekker bedriftenes evne til å ha folk ansatt. De som lider mest i samfunnet, er de som ikke har en jobb å gå til, tilføyer han.

Uendrede krav

På motsatt side av forhandlingsbordet sitter Fellesforbundets leder Jørn Eggum. Hans mål er å sikre kjøpekraft for sine medlemmer, sørge for et lavlønnsløft og sikre at alle får sykepenger fra første dag uten å måtte vente på penger Nav.

- Våre krav fra i vår står seg. Pengekrav vil vi fremme i løpet av forhandlingene. Vi har balanserte og rettferdige krav som både sørger for bærekraftige bedrifter for framtida, samtidig som vi skal tette gap mellom ulike grupper. Jeg er ikke i tvil om at vi klarer å snakke oss gjennom dette, sa Eggum ved starten av forhandlingene.

Han er ikke med på at folk flest er sikret kjøpekraft i år takket være svært lav prisstigning og det vi drar med oss av lønnsvekst fra fjoråret.

- Vi har grupper i Fellesforbundet som ligger på 80 prosent av en industriarbeiderlønn. I en vanskelig tid, må også arbeidsgiverne være opptatt av at alle skal ha muligheten til å betale sine regninger, utdyper han overfor Børsen.

Driter i null-krav

Allerede før sommerferien signaliserte arbeidsgiversiden at de ikke har noe å gå på i årets lønnsoppgjør.

- Vi kan ikke risikere å miste flere jobber som følge av en lønnsvekst vi ikke tåler. Derfor er det ikke rom for noen tillegg verken sentralt eller lokalt, sa NHO-toppsjef Ole Erik Almlid til Børsen rett før sommerferien.

Da hadde arbeidsgiverforeningens representantskap knesatt null i sentrale tillegg, null i lokale tillegg og null endringer i avtaleverket som NHOs utgangspunkt før årets oppgjør.

- Hva Almlid mener, driter jeg i, repliserte Eggum i et intervju med NTB i går.

Stor usikkerhet

Stein Lier-Hansen sier han har opplevd langt større interesse for årets oppgjør enn på veldig mange år, og forteller at han også har blitt stoppet av ukjente på gata som vil snakke om hvordan det ligger an.

- Det er veldig gledelig at prognosen for prisstigningen er så lav som 1,2 prosent. Det betyr at de aller fleste vil beholde sin kjøpekraft basert på fjorårets lønnsoppgjør. Her er Norge i en særstilling. Vi har nesten ikke renter, vi har lave strømutgifter. Det gir oss en veldig gunstig prisutvikling, sier han til Børsen.

Usikkerheten har likevel aldri vært så stor som nå, understreker industritoppen:

- Vi skal sikre industriens konkurransekraft i en periode der deler av markedet er i ferd med å kollapse. Vi er i en situasjon som er vanskelig og uforutsigbar. Ingen kan si hvordan det vil utvikle seg, sier Lier-Hansen.

Han peker samtidig på at de må sikre at andre næringer i Norge, og offentlig sektor, kommer gjennom oppgjøret på forsvarlig vis.

- Vi må vise at vi kan forhandle i frontfaget på vegne av hele samfunnet i krevende tider. Mye drar i retning av at vi skal klare å gjennomføre et oppgjør som både er bra for samfunnet og for den enkelte, sier Lier-Hansen.

Forskuttering av sykepenger

Eggum peker på en annen problemstilling han tar med seg inn i forhandlingene. Det handler om at deler av industrien forskutterer sykepengekrav for noen av de ansatte, men ikke for Fellesforbundets medlemmer.

- Fra vår side er dette et klassekrav. Våre folk på gulvet må forholde seg til et Nav-system som ikke alltid er på topp, mens funksjonærer og andre grupper i industribedriftene får forskuttert sykelønn fra bedriften. Det må vi få gjort noe med, sier Eggum.

Lier-Hansen mener det ikke er bedriftene som er problemet. Han varsler allerede nå at sykepengefloken kan bli et tema som partene kan løfte opp et hakk.

- Mange bedrifter permitterer fordi de er på konkursens land. Apekatten sitter ikke på skuldra til verken de ansatte eller bedriftene, den sitter hos staten. Endringen må skje i forvaltningen, slik at den enkelte får utbetalt det vedkommende har krav på, uten å måtte sitte og vente i ukevis, sier Lier-Hansen.

- Du vil ha hjelp av Erna Solberg?

- Et kjennetegn ved frontfaget at vi har kommet gjennom vanskelige oppgjør takket være en god dialog med staten. Uten det bidraget kunne flere av disse oppgjørene jeg har vært med på, endt med konflikt.

Nye forutsetninger

Lønnsoppgjøret var så vidt kommet i gang da forhandlingene mellom LO-forbundet Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri ble coronautsatt 13. mars.

I dag startet partene på nytt - og med helt andre forutsetninger enn det som var bakteppet for et snaut halvt år siden. I mellomtida er anslagene for utviklingen i norsk økonomi kraftig nedjustert.

Først ut er industrioverenskomsten som omfatter 6000 bedrifter som konkurrerer på verdensmarkedet. Det partene blir enige om her, legger føringer for hele det påfølgende lønnsoppgjøret (se faktaboks om frontfagsmodellen).

Sikre kjøpekraften

Jørn Eggum avviser blankt null som et styringsmål for årets lønnsoppgjør. Men han har senket ambisjonene.

Før coronakrisa mente Fellesforbundets leder at oppgjøret måtte gi en lønnsvekst på 3 prosent. Nå handler det om å sikre kjøpekraften.

- Vi skal gjøre Fellesforbundets viktigste jobb, nemlig å kjempe for trygge, faste jobber og ei lønn å leve av, sier Eggum før partene møtes mandag ettermiddag for å overlevere hverandre krav og tilbud.

Overfor Fri Fagbevegelse har Eggum understreket at kravene fra lønnsoppgjørets start står seg, selv om det er noe i nærheten av unntakstilstand i norsk næringsliv. Kravet er økt kjøpekraft, men LO erkjenner at lønnsfesten som Eggum inviterte til i et intervju med Dagbladet og Børsen i februar, blir kraftig nedtonet.

Klar advarsel

- Situasjonen er en helt annen nå enn den var i februar. De økonomiske utsiktene er ikke spesielt gode, det må vi alle erkjenne og ta konsekvensene av. Vi har allerede nesten 300 000 som står utenfor arbeidslivet, og må unngå nye oppsigelser. Men det er rom for økt kjøpekraft og lønnsøkning likevel, sa Fagforbundets leder Mette Nord til Børsen rett før helga.

I intervjuet advarte Nord mot å premiere sykepleiere eller andre grupper spesielt i årets oppgjør.

- Sykepleierne har gjort en imponerende innsats under coronakrisa, men det er de ikke alene om. De kunne ikke ha gjort jobben sin uten dyktige medarbeidere og kolleger rundt seg. De har ikke stått alene, argumenterte Nord.

Frontfagsmodellen

  • Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også at tariffavtalene skal revideres.
  • Privat sektor innleder lønnsoppgjøret, mens staten leder an i de etterfølgende forhandlingene i offentlig sektor.
  • LO har bestemt at oppgjøret skal være forbundsvist, og at Fellesforbundet innleder.
  • Den økonomiske rammen som Fellesforbundet eventuelt blir enig med motparten Norsk Industri fra NHO om, vil i tråd med frontfagsmodellen legge føringer for de andre oppgjørene i offentlig og privat sektor.
  • Fellesforbundet og Norsk Industri startet forhandlingene 10. mars, men de ble satt på pause allerede 13. mars. Forhandlingene gjenopptas mandag 3. august.

(Kilder: NTB og Dagbladet)

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer