Angriper Bjørn Kjos' ansatte-oppskrift

Etter et overrumplende trekk i 2015 får ansatte og nasjonale lønnsgarantifond regninga i fire ferske Norwegian-konkurser. Nå slipes knivene i flere land.

Publisert
Sist oppdatert

Mens konsernsjef Jacob Schram fortsatt slåss for å berge Norwegian gjennom corona-krisen, er kampen i gang om hva slags flyselskap «Nye Norwegian» skal være.

I Norge, Sverige, Danmark og Spania sliper advokater og fagforeninger knivene mot Norwegians bruk av bemannings-datterselskaper. De mener flyselskapet unndrar seg ansvar for de ansatte.

<strong>- UNNGÅR KOSTNADER:</strong> Det Norwegian gjør på denne måten, er å velte kostnadene over på samfunnet, sier Parat-advokat Christen Horn Johannessen. Foto: Parat
- UNNGÅR KOSTNADER: Det Norwegian gjør på denne måten, er å velte kostnadene over på samfunnet, sier Parat-advokat Christen Horn Johannessen. Foto: Parat Vis mer

- Norwegian har plassert arbeidsgiveransvaret i egne datterselskaper uten verdier, og uten egen vilje. Sånn sett er ikke stillingsvernet deres særlig mye verdt, sier Christen Horn Johannessen til Børsen.

Johannessen er advokat i fagforbundet Parat, som organiserer piloter og kabinansatte i Norwegian, og representerer ansatte i Danmark, Sverige og Norge.

- Pistol mot hodet

Ifølge ham og Parat var det en klar strategi for å isolere de ansatte, da Norwegian under streiken i mars 2015 overraskende splittet skandinaviske piloter i egne bemannings-datterselskaper i Norge, Danmark og Sverige.

<strong>OVERRUMPLET PILOTENE:</strong> Daværende Norwegiansjef Bjørn Kjos tok streikende piloter på senga da han i 2015 splittet dem i separate datterselskaper i de skandinaviske landene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
OVERRUMPLET PILOTENE: Daværende Norwegiansjef Bjørn Kjos tok streikende piloter på senga da han i 2015 splittet dem i separate datterselskaper i de skandinaviske landene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

- Som å få en pistol mot hodet, sa daværende Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud til NTB, mens daværende Norwegian-sjef Bjørn Kjos mente å ha sitt på det tørre.

Konflikten som fulgte om bruken av bemannings-datterselskaper vant Norwegian i 2018 i Høyesterett.

- Vårt syn er fortsatt at de gjorde det for å undergrave de ansattes rettigheter og deres stillingsvern. Det ser vi nå, da fire datterselskaper i Sverige og Danmark har begjært seg selv konkurs, sier Christen Horn Johannessen.

Disse konkursene i april i år kostet 856 ansatte jobben, ifølge konkurs-dokumenter fra Pilot Services Sweden, Norwegian Pilot Services Denmark, Norwegian Cabin Services Denmark og Norwegian Air Resources Denmark.

- Omgår arbeidsrettslig vern

I Sverige og Danmark har konkursene skapt forbitrelse.

- Norwegian har bare dratt, uten å betale lønn i oppsigelsestida. De har bare lagt nøklene på bordet og gått. Oppførselen deres omgår alle former for arbeidsrettslig vern, sa nestleder David Thell i fagforeningen Norwegian Pilot Union (NPU) til Børsen i forrige uke.

NPU organiserer Norwegian-piloter i de skandinaviske landene, og er tilsluttet Parat.

- Jeg og våre medlemmer er forundret over Norwegians håndtering, sier NPUs styremedlem fra Danmark Alexander Kiotseridis til Børsen.

I Danmark merker de nå ringvirkningene av oppsplittingen i 2015, da piloter havnet i ulike datterselskaper.

<strong>- UHOLDBART:</strong> - Med en bemanningsselskapsmodell mener noen – og ikke bare Norwegian – å ha funnet en billig måte å rekonstruere på, hvor regningen ender hos LG og det offentlige, mener advokat Bo Lauritzen.
- UHOLDBART: - Med en bemanningsselskapsmodell mener noen – og ikke bare Norwegian – å ha funnet en billig måte å rekonstruere på, hvor regningen ender hos LG og det offentlige, mener advokat Bo Lauritzen. Vis mer

- Her er folk i København som har jobbet for selskapet i 17 år og nå har mistet jobben, mens det er piloter i Norge som har jobbet i ett år som fortsatt har jobben sin, sier Kiotseridis.

«Permitteringsreglene er forskjellige og det er kun i Norge vi fortsatt flyr. Det er dessuten fortsatt usikkerhet rundt opptrapping av flyprogrammet», svarer Norwegians informasjonsdirektør Lasse Sandaker-Nielsen.

- Ventet på avtale

Kiotseridis forteller at fagforeningen i Danmark drev lobbying mot danske politikere og forhandlet fram en avtale med Norwegian om at pilotene skulle gå ned i lønn mens staten skulle ta mesteparten av regninga i permitteringsperioden.

- Vi ventet bare på at de skulle sende oss en signert avtale, og så fikk vi vite via media at Norwegian Pilot Services Denmark var konkurs, sier Kiotseridis.

«De ansatte fikk direkte beskjed fra selskapet før konkursen var et faktum og man har i det lengste forsøkt å unngå at styrene i disse selskapene begjærte dem konkurs», repliserer Sandaker-Nielsen (se Norwegians øvrige svar nederst i saken, red. anm.).

Tresifret lønnsregning

Norwegians fire konkurser betyr en kjemperegning til de svenske og danske lønnsgarantiordningene, slik Dagbladets finansnettsted Børsen og den danske avisa Børsen har skrevet.

Feriepenger, lønn i oppsigelsestida med mer kan samlet komme opp i flere hundre millioner kroner, hvorav lønnsgarantiordningene i de to landene tar en del av regninga. Den svenske lønnsgarantiordningen dekker 48 millioner svenske kroner, mens pilotene der må belage seg på et tap i hundremillion-klassen. Tallene for Danmark ennå ikke klare.

Til danske Børsen sier partner Bo Lauritzen i advokatfirmaet SJ Law i København at Lønmodtagernes Garantifond (LG) bør prøve om det kan reises krav mot morselskapet.

- Få eiendeler

Lauritzen anbefaler LG å gjøre et «hæftelsesgennembrud» - en form for gjennomskjæring - slik at morselskapet gjøres ansvarlig for skyldig lønnsutbetaling til piloter og kabinansatte som mistet jobben.

Det begrunner han blant annet med få eller ingen eiendeler i selskapene, bare ansettelsesforhold.

- Egenkapitalen har vært meget lav, sett i forhold til den risikoen de har tatt, sier han til Dagbladets finansnettsted Børsen.

Han sier at LG dekker et nettobeløp på opptil 160.000 danske kroner for hver av de cirka 600 ansatte i de tre danske Norwegian-selskapene som er konkurs.

Lauritzen forteller at han ikke har noe forhold til Norwegian, men at han i mange år har beskjeftiget seg med Lønmodtagernes Garantifond.

- Uholdbart

- Plassering av et konserns medarbejdere i et tynt kapitalisert datterselskap bør gi foranledning til å vurdere om driften har vært uforsvarlig, og om morselskabet derfor hefter for krav på lønn og liknende, sier han.

Lauritzen sier at konsernomstrukturering nesten alltid innebærer dyre nedbemanninger.

- Med en bemanningsselskapsmodell mener noen – og ikke bare Norwegian – å ha funnet en billig måte å rekonstruere på, hvor regningen ender hos LG og det offentlige. Det er uholdbart, mener Lauritzen.

Til retten i Spania

I Spania er striden om bemanningsselskapsmodellen på full fart mot retten.

Der frykter fagforeningene USO og SEPLA at et spansk Norwegian-datterselskap snart vil stå uten penger til å betale sine forpliktelser overfor de ansatte - og at morselskapet NAS heller ikke vil ta regninga.

- NAS har dratt nytte av støtte fra regjeringen i Spania, og nå vil de etterlate seg en milliongjeld, skrev USO-tillitsvalgt Ernesto Iglesias til Børsen 20. mai.

- Undergraver treparts-samarbeidet

Parat-advokat Christen Horn Johannessen sier at Parat fortsatt mener at de ansatte bør regnes som ansatt i flyselskapet Norwegian Air Shuttle.

Han forteller at Parat nå jobber politisk for å få endret lovverket slik at de ansatte ikke lenger skal kunne isoleres i egne datterselskaper på den måten Høyesterett godkjente i 2018.

- Det å fjerne de ansatte fra produksjonen og verdiskapningen gir en arbeidslivsmodell som undergraver det treparts-samarbeidet vi har i Norge og Skandinavia. Det Norwegian gjør på denne måten, er å velte kostnadene over på samfunnet. De lar arbeidstakerne og sosialsystemet ta følgene når de slår disse bemanningsselskapene konkurs, sier Johannessen.

- Viljeløst selskap

Det er dette fagforeningene frykter vil skje i Spania, etter at Norwegian har gitt dem beskjed om å forholde seg til et spansk datterselskap som de ikke tror har særlige kontantreserver.

I USA fikk de kabinansattes fagforening i 2016, i en avgjørelse i National Mediation Board, myndighetsaksept for at de også er ansatt i morselskapet Norwegian Air Shuttle - selv om kontraktene deres er med det Norwegian-deleide OSM Aviation.

- Det er ikke opplagt at Norwegians modell er i orden i noe land. Spørsmålet er hele tiden om denne selskapsrettslige konstruksjonen yter et tilstrekkelig arbeidsrettslig vern og et kreditorvern. Skal kreditorene være forpliktet til å forholde seg til et viljeløst selskap, eller skal de kunne forholde seg til det selskapet som faktisk bestemmer og har den økonomiske interessen, spør Johannessen.

Vil ha skjebnefellesskap

- Men hva mener du er løsningen på Norwegians krise, utover å stille krav?

- De bør gå tilbake til den norske modellen, og la de ansatte få en større tilknytning til virksomheten og verdiskapingen. Da bygger man også en større lojalitet og et nærmere skjebnefellesskap, svarer Christen Horn Johannessen til dette.

Han sier at det ikke er tvil om at selskapet må få hjelp fra staten, og legger til at fagforeningene bidrar i krisen ved å «åpne for nødvendige unntak fra tariffavtalene og andre forpliktelser Norwegian har overfor arbeidstakerne».

Norwegian svarer

«Vår viktigste prioritet nå er at Norwegian skal komme gjennom krisen på en god måte, noe som også vil komme de ansatte til gode», svarer Norwegians informasjonsdirektør Lasse Sandaker-Nielsen til Johannessens uttalelser.

Han oppfordrer fagforeningene til å komme med konstruktive innspill.

«Stillingsvern fordrer jo at et selskap har inntekter. Det viktigste for å bevare stillingene i private selskaper er, og har alltid vært, at selskapet driver lønnsomt over tid», skriver Sandaker-Nielsen.

«En merkelig påstand», skriver han om advokatene Johannessens og Lauritzens synspunkter om at Norwegian restrukturerer ved å sende regninga til det offentlige.

Han skriver at ingen kunne forutse Covid-19, at Covid-19 er eneste og direkte årsak til konkursen, og at det «er på sin plass å åpne øynene for hva som har skjedd med luftfarten de siste månedene».

Sju fly i lufta

«85 prosent av verdens flyflåte er satt på bakken, medarbeidere er permittert eller har mistet jobbene sine, inntektene har stoppet helt opp og de aller fleste må ha hjelp fra myndighetene for å overleve. For Norwegians del har vi nå sju av 160 fly i lufta og noen hundre ansatte som fortsatt er i arbeid. Vi skulle naturligvis ønske at situasjonen var annerledes, men vi må forholde oss til virkeligheten og gjøre det vi kan for at Norwegian skal komme gjennom denne krisen», skriver Lasse Sandaker-Nielsen.

Krisen i Norwegian

Flyselskapet Norwegians redningsplan innebærer statsgaranterte lån på 3 mrd. og 12,7 mrd i gjeld omgjort til aksjekapital.

I 1. kvartal 2020 tapte selskapet 3,3 milliarder kroner før skatt og har bare 7 av 147 fly i drift pga. corona-krisen.

7650 (80 % av arbeidsstyrken) er midlertidig oppsagt og 4705 piloter og kabinansatte berøres av kansellert innleie fra bemanningsselskapet OSM.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer