BEHANDLING: Stein Erik Hagen har via stiftelsen Prostate Cancer Foundation spyttet inn fem millioner dollar i arbeidet med en lovende prostatakreftbehandling. Video: Vis mer

Åpenhjertig Hagen om kreften: - Jeg ble redd

Milliardær Stein Erik Hagen snakker ut om kreftdiagnosen han fikk i 2011, og hvordan det ble starten på et sterkt engasjement i kreftsaken. - Jeg fikk sjokk, sier Hagen.

- Det er oppsiktsvekkende resultater. Når det gjelder pasienter som har kreft med spredning, så viser dette for de fleste gode resultater. Det kurerer dem ikke, men det forlenger livet og kvaliteten på livet betraktelig.

Det er en glad Stein Erik Hagen som forteller Børsen om resultatene av kreftforskningen ved Peter MacCallum Cancer Center i Australia, som han selv har vært med å støtte.

Fikk sjokk av kreftdiagnosen

Siden Hagen i 2011 selv ble diagnostisert med prostatakreft, har han engasjert seg i prostatakreftsaken, en kreftform mange av mennene i hans familie har vært rammet av.

Faren ble operert for prostatakreft, men døde ikke av det, men to av farens brødre, altså Hagens onkler, døde av sykdommen.

Da er det til å forstå at Hagen opplevde det som veldig skremmende å få sykdommen selv.

- Jeg ble jo veldig redd. Jeg tenkte at dette ville jeg få gjort noe med med en gang, i og med at det er arvelig. Jeg ville gjennomgå en sånn operasjon og fjerne kreften, forteller en åpenhjertig Hagen til Børsen.

- Hvordan opplevdes det for deg å få diagnosen?

- Jeg fikk sjokk. Jeg er jo oppvokst med at kreft er noe forferdelig. At det er døden et stykke der framme. Det var kanskje overilt av meg å ta den operasjonen og fjerne prostata, men med den familiehistorien så var det naturlig.

HER SLIPPER HAN BOMBEN: Forretningsmann Stein Erik Hagen (59) forteller hvordan han gjennom oppveksten forsto at han var homofil. Hagen har i mange år engasjert seg for homofiles rettigheter og for en åpen kirke. Video: NTB Scanpix / NRK Vis mer

Åpnet kreftsenter

Hagen ble operert ved Johns Hopkins i USA, i en operasjon han omtaler som «100 prosent vellykket», og siden har han altså aktivt støttet forskningen på prostatakreft.

Når det gjelder forskningen i Australia har han selv, via stiftelsen Prostate Cancer Foundation (PCF), der han er styreleder, støttet den med fem millioner dollar, nesten 50 millioner kroner.

Nylig skulle Hagen egentlig ha vært i Australia, under åpningen av kreftsenteret The Prostate Theranostics & Imaging Centre of Excellence (ProsTIC), der han også skulle bli gjort stas på som en stor økonomisk bidragsyter.

Turen til Australia satte coronaviruset en effektiv stopper for, men Hagen fikk likevel vært med via video.

- Med hjelp fra Prostate Cancer Foundation var mitt mål å finne en institusjon der min families filantropi ville ha størst mulighet globalt til å finne de mest lovende, helbredende behandlingene for menn med framskreden prostatakreft, sa Hagen selv under åpningen.

Når det gjelder forskningen Hagen har støttet med penger, så går historien tre - fire år tilbake for Hagen og stiftelsens del.

- Vi var med på et forprosjekt, der vi finansierte forskning på tre steder. Det var Johns Hopkins University i USA, et prosjekt i Tyskland, og så dette i Australia. Peter Mac har gjort fremragende framskritt, og de spurte om vi kunne være med på å finansiere det videre, sånn at de kunne fortsette forskningen, forteller Hagen.

Ny kreftbehandling

Behandlingen i seg selv er helt ny type behandling for menn med prostatakreft med spredning, og på det australske kreftsenterets egne sider sier direktør for ProsTIC, professor Michael Hofman, at kliniske studier av den nye behandlingen de siste fire åra viser «fantastiske, livsforlengende resultater hos pasienter med framskreden sykdom, som har brukt opp alle andre behandlingsalternativer».

I en e-post til Børsen forklarer Hofman behandlingsmetoden.

- Vi bruker et lite molekyl som er festet til et radioaktivt stoff kalt Lutetium-177, som gjør det mulig for oss å levere høye stråledoser til steder i kroppen med prostatakreft, hvor enn det måtte være. Radioaktiviteten forflytter seg bare 1 mm, så det er minimal skade på normalt vev, noe som gjør det til en veldig målrettet behandling, skriver Hofman.

POSITIV: - Vi må bruke pengene der de er fremst i verden på forskningen, sier Stein Erik Hagen, som er svært godt fornøyd med at støtten til kreftforskningen bærer frukter. Foto: Thomas Rasmus Skaug
POSITIV: - Vi må bruke pengene der de er fremst i verden på forskningen, sier Stein Erik Hagen, som er svært godt fornøyd med at støtten til kreftforskningen bærer frukter. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Et av de unike trekkene ved denne behandlingen er at den gir legene muligheten til å se hva de behandler. Denne muligheten får de ved at de kan se den radioaktive strålingen som har festet seg til prostatakreftceller inne i kroppen, ved hjelp av en spesiell skanner.

- Dette gjør det mulig for oss å nøye velge hvilke pasienter som mest sannsynlig vil dra nytte av behandlingen, og også evaluere responsen på behandlingen, skriver Hofman.

Lovende resultater

Behandlingsmetoden har siden det første kliniske forsøket ble påbegynt i 2015, vist positive resultater.

Hofman forteller at den første studien på en gruppe menn som ikke hadde respondert på noen kjente behandlingsmetoder, viste svært lovende resultater, samt få bivirkninger.

Helt nylig presenterte også forskningsgruppen, ledet av professor Hofman, de første resultatene fra en stor studie i Australia, kalt TheraP, som involverte 200 menn.

Studien sammenliknet effektene av den nye behandlingen med cellegift.

- Vi målte PSA - en blodmarkør for prostatakreft - før og etter. 66 prosent av mennene som fikk Lutetium-PSMA fikk en gunstig respons, sammenliknet med 37 prosent med cabazitaxel (cellegift). Resultatene fra studien demonstrerte også at behandlingen hadde mindre alvorlige bivirkninger enn cellegift, skriver Hofman.

Det er altså denne forskningen Stein Erik Hagen har vært med på å finansiere.

- Denne verdensledende gruppen har vært pionerer med denne veldige oppmuntrende behandlingstypen, under ledelse av professor Hofman. Vi er sikre på at Peter Mac-laget vil utvikle livsforlengende og livsforbedrende behandling for pasienter over hele verden i nær framtid, sier doktor Howard Soule, visepresident og sjefforsker ved PCF.

- Litt tynne resultater

Overlege, dr.med., Karol Axcrona ved urologisk avdeling på Akershus universitetssykehus omtaler den nye behandlingsmetoden som «en veldig spennende tilnærming».

- Man bruker et antistoff som er koblet til et radioaktivt stoff, og antistoffene finner kreftcellene der de måtte være i kroppen. I utgangspunktet var det snakk om å ta fram det konseptet her for å se om pasienter har spredning av sykdommen, og hvor mye og eventuelt hvor det måtte være. Så er det jo sånn at det radioaktive stoffet som er koblet til antistoffet også vil drepe kreftcellen når det kommer dit, sier Axcrona til Børsen, og fortsetter:

FOR TIDLIG: Overlege Karol Axcrona mener man foreløpig ikke kan dra noen sikre konklusjoner av den australske kreftforskningen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FOR TIDLIG: Overlege Karol Axcrona mener man foreløpig ikke kan dra noen sikre konklusjoner av den australske kreftforskningen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Da håper man at kreftcellene vil dø, og at dette vil være livsforlengende.

Overlegen påpeker at den australske studien er veldig liten, en fase 2-studie, som vil si en studie på små pasientgrupper en tror vil ha effekt av behandlingen, og at man i studien har sammenliknet den nye behandlingen, med standardbehandlingen, som er cellegift.

- De resultatene som er presentert er noe tynne ennå, fordi de bare ser på behandlingsresponsen hva gjelder PSA, som er et mengdemål på sykdom. Der har de fått respons. At PSA har gått tilbake er et tegn på at behandlingen virker, men det som er viktigere å se er at overlevelsen øker på de pasientene som får denne behandlingen, eller at sykdomsutviklingen blir forsinket, sier Axcrona, og konkluderer:

- Det er ikke vist ennå.

Han synes uansett at behandlingskonseptet er interessant, men at det er «veldig tidlig, nesten for tidlig, å dra noen sikre konklusjoner».

- Man skal ikke dra for store konklusjoner av den studien, men man må jobbe videre med det.

Coronaforskning

Nylig kunne Børsen også melde at Hagen ved begynnelsen av coronapandemien bidro med en betydelig pengesum til coronaforskning, som gjorde at Universitetet i Oslo for første gang klarte å finne en sammenheng mellom blodtype og sannsynligheten for alvorlige lungesykdommer ved covid-19.

- Det er veldig gledelig å bidra med filantropi for å gjøre det bedre for menneskene. Derfor har vi valgt å fokusere på medisinsk forskning, for det kommer hele verden til gode, sier Hagen, som beskriver støtten til forskning innen medisin som «meningsfylt og viktig».

- Hva tenker du om de resultatene som har kommet fra forskningen du har støttet i det siste?

- Det er spennende. Vi har støttet noen prosjekter som ikke har kommet noe særlig vei, sånn er det jo med forskningen, man kan aldri vite. Men vi har vært ganske heldige med det vi har støtte den siste tiden, og har lyktes veldig. Det er veldig hyggelig.

Engasjert i prostatakreft

Hagen har selv tidligere omtalt sin egen kreftdiagnose som en velsignelse, ved at han ble «mer tolerant og rundere i kantene», og at han altså engasjert seg sterkt i prostatakreftsaken etterpå.

Både ved at han har gitt millioner til forskning, og ved at han har vært kritisk til hvordan Norge behandler menn med prostatakreft.

- Jeg tror det er noe alvorlig feil med måten vi behandler norske menn med prostatakreft, sa Hagen til VG da han ga 100 millioner til forskningen i 2013, og viste blant annet til at Norge hadde dobbelt så høy dødelighet som USA.

Siden 2013 har ting uansett blitt bedre, mener Hagen.

- Det har hjulpet mye etter at det har blitt publisitet om det. Kvinnekreft fikk mye ressurser, og det er vel og bra, mens mannens kreft var litt i det skjulte. Nå er det full åpenhet og samfunnet har gjort store framskritt. Det skjer mye bra, sier Hagen.

I Australia roser man Hagens «sjenerøse filantropi», og håper det nye kreftsenteret kan gjøre nye, store gjennombrudd i kampen mot prostatakreft.

- Vi flytter nå denne nye behandlingen fra sistelinjebehandling til førstelinjebehandling. Vi håper at den nye behandlingen vil være enda mer effektiv hvis den blir brukt tidligere på menn med prostatakreft, skriver Hofman til Børsen.