HOS «HAN DANIEL I VILNIUS»: Dagbladet oppsøkte kontoret til selskapet Arcticus i Vilnius. Video: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Arbeiderne vet ikke hvor de er ansatt

Når Arbeidstilsynet møter litauiske arbeidere på fiskebruk i Norge, vet arbeiderne ofte ikke selv hvor de er ansatt. En dom fra Vilnius bidrar til å forklare hvorfor.

Publisert
Sist oppdatert

VILNIUS (Dagbladet): I en serie artikler har Dagbladet omtalt Adversitus-nettverket, som i årevis har formidlet arbeidskraft til norske fiskebruk. Arbeidstilsynet har avdekket elendig lønn, ingen overtidsbetaling, doble arbeidskontrakter og brudd på arbeidstidsregler. Under dekke av å være «underleverandør» har arbeidere fra selskaper med ulike navn blitt leid inn. Arbeidstilsynet mener dette er en konstruksjon for å omgå lover og regelverk.

En dom fra Litauen, som Dagbladet har fått innsyn i, kaster nytt lys over hvordan nettverket fungerer. Det litauiske selskapet Arcticus driver en virksomhet der de «låner» selskaper i Litauen, og registrerer dem som NUF (norskregistrert utenlandsk foretak) i Norge for noen måneder, før NUF-et forsvinner igjen.

Hvert selskap lever ifølge dommen kun i tre måneder i Norge. Dette forklarer hvorfor arbeiderne, i det Dagbladet har valgt å kalle Adversitus-nettverket, ofte ikke vet hvem de jobber for.

Det er daglig leder i et av Adversitus-selskapene, Gediminas Jurga, som for et par år siden ble domfelt i en tilståelsessak i Vilnius tingrett. Lederen i selskapet Arcticus ble dømt for brudd på regnskapslovgivningen og forfalskning av et dokument i forbindelse med salg av et selskap. Han fikk en bot på rundt 6000 kroner.

Jurga sier i en epost til Dagbladet at dommen er for en ubetydelig forseelse, som ikke bør omtales. Gediminas Jurgas navn knyttes bare til ett av selskapene.

Vanskelige å spore

DOMMEN: Han angrer oppriktig på de straffebare handlingene han har begått, heter det i dommen (faksimile av oversettelse)
DOMMEN: Han angrer oppriktig på de straffebare handlingene han har begått, heter det i dommen (faksimile av oversettelse) Vis mer

Det norsk-litauiske selskapsnettverket har gjennom 14 år hatt nærmere hundre ulike selskaper registrert i Norge, og har sysselsatt litauere ned i 45 kroner timen. Selskapene er vanligvis litauiske, med avdeling i Norge, såkalt NUF (norskregistrert utenlandsk foretak), ofte med en svært kort levetid på norsk jord.

Arbeiderne er ansatt i firmaer med adresser i Litauen. Dagbladet reiste til Litauen på jakt etter disse selskapene. Vi oppsøkte adresser oppgitt i registre, men fant hverken skilt eller navn på postkasser som knyttet adressene til firmaene eller folkene bak dem.

Ifølge regiondirektør Vigdis Johnsen i Arbeidstilsynet Nord-Norge har heller ikke litauisk arbeidstilsyn funnet virksomhet på disse adressene. Når Arbeidstilsynet har sendt brev til selskapene, har de fått dem i retur, eller opplevd at brevene aldri har ført til svar fra mottager.

Forvirrende bilde

Det store antall selskaper gjør det vanskelig å vite hvem som egentlig står bak. Ikke en gang ledelsen på fiskebrukene vet alltid hvilket selskap som jobber for dem.

Nordmannen Daniel Andersen, som har jobbet med rekruttering av arbeidere til norske fiskebruk i flere år, er bosatt i Litauen og jobber i selskapet Arcticus, der domfelte Jurga er daglig leder. Dette selskapet kaller seg et konsulent- og rådgivningsselskap og formidler angivelig jobber i Norge til andre selskaper i Litauen etter anbud.

Jurga har tidligere avvist at det er nære forbindelser til de selskapene i Litauen han formidler jobber til. Dommen tyder på det motsatte.

Ble kvitt selskap

Sentralt i dommen står selskapet Alorum, som formidlet arbeidere til fiskeindustrien i Norge fram til 2012, men endte som et selskap uten aktivitet. Ifølge Jurgas’ forklaring til politiet hadde han på dette tidspunktet åtte slike sovende selskaper i Litauen.

For å slippe en komplisert avvikling av Alorum betalte han, ifølge dommen fra 2017, 2500 litauiske Litas (ca 7500 kroner) til en tidligere metallhandler for å overta Alorum. «Metallhandleren» leverte selskapet til en kriminell i Litauen, og betalte ham 900 kroner for å overta aksjer og bli daglig leder.

Dommen forteller om metallhandlerens kjøp og salg av litauiske selskaper i stor stil. Men bare ett slikt salg kan knyttes til Gediminas Jurga. Han innrømmer riktignok at han har kvittet seg med andre firmaer på tilsvarende, men lovlig vis.

Underlig mønster

I avhør av Gediminas Jurga knyttet til Alorum-saken, kommer det fram en del opplysninger om organisering av selskaper i sfæren rundt Arcticus og Adversitus-nettverket. Jurga kjøper opp firmaer i Litauen, bruker dem i Norge, og selger dem tilbake til de opprinnelige eierne ifølge dommen.

Jurga sa at overføring av selskapet Alorum, som havnet hos en kriminell, var en bommert han angret på. Han lovet å holde sin sti ren, og fikk strafferabatt.

Gediminas Jurga forklarte at han trengte et høyt forbruk av selskaper. I dommen framstilles det slik:

«Han organiserte produksjon av fiskeprodukter, og det gjør han fremdeles, ved å skifte firmanavn hvert tredje måned, på grunn av strenge økonomiske krav i Norge.»

Det vises til norsk lovgivning, men de refererte bestemmelser og krav er ukjente for skatteeksperter Dagbladet har kontaktet i Norge.

Dom i klagesaker

I flere vedtak viser arbeidstilsynet til dommen mot Jurga i Vilnius.

Regiondirektør Vigdis Johnsen i Arbeidstilsynet Nord-Norge sier følgende:

- Dommen har gitt oss viktig innsikt i hvordan Adversitus-systemet organiserer virksomhetene sine, og den har vært en del av bakgrunnsmaterialet når vi har planlagt og gjennomført tilsyn med fiskebrukene i 2019.

Hun forteller at dommen er vedlagt klagesakene for å vise hvordan Adversitus-systemet er organisert.

- Generelt kan løs selskapsstruktur og omgåelse av selskapsrettslige regler for å unndra seg lovpålagt ansvar, være et varsel om at virksomheten driver useriøst. I virksomheter som opprettes under slike systemer, er det stor sannsynlighet for at man ikke følger arbeidslivets spilleregler, sier regiondirektøren.

- Misforståelse

Dagbladet har konfrontert selskapet Arcticus med dommen i Vilnius. I en e-post signert G. Jurga, gis det uttrykk for at boten er en bagatell som skyldes en misforståelse. Dette skal ifølge ham være knyttet til feil verdisetting av aksjer i forbindelse med en overføring.

Jurga har en forklaring på hvorfor selskapene i Norge legges ned etter kort tid.

- Det er bedre, lettere og billigere for det utenlandske selskapet å legge ned virksomheten når avtalen i landet er avsluttet, skriver Jurga.

Han forstår ikke påstanden om at brev til deres klienter ikke kommer fram.

- Vårt selskap mottar flere brev fra Arbeidstilsynet på vegne av våre klienter, brev vi har sendt videre til den enkelte klient, skriver Jurga.

Dagbladet omtalte nylig hvordan et nedslitt og brannfarlig hus på Herøy på Sunnmøre ble leid ut til litauiske fiskebrukarbeidere som jobbet for Adversitus-nettverket. Arbeiderne ble trukket 6000 kroner måneden i lønna for husleie. Ifølge brannvesenet bodde 12 personer i huset. Det betyr at huset kostet så mye som 72.000 kroner måneden i leie. Markedsprisen ligger på 9-12.000.

Fortsatt bruker flere norske fiskebruk arbeidskraft fra Adversitus-nettverket.

Adversitus-nettverket

Adversitus-nettverket. Norsk-litauisk selskapssystem, som ifølge Dagbladets undersøkelser består av nær 100 selskaper, de fleste med kort levetid.

Selskapene har i 14 år formidlet arbeidere fra Litauen til norske fiskebruk, med lønn langt under norske lønnsforhold.

Før 2014 var lav lønn i fiskeindustrien fullt lovlig. Fra 2015 ble den ulovlig ved tariffnemndas vedtak om at alle skal ha lønns- og arbeidsforhold på linje med tariffavtalen.

Fra 2015 erstattet Adversitus-nettverket utleie av arbeidskraft med tilbud om å være «underleverandør». Norske myndigheter mener dette er å omgå regelverket.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer