VINNER: Stillingen som toppsjef i Telenor har hatt størst økning både i prosent og kroner blant alle børsnoterte selskaper der staten er inne som eier. Administrerende direktør Sigve Brekke fikk en samlet godtgjørelse på 15,6 millioner kroner i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
VINNER: Stillingen som toppsjef i Telenor har hatt størst økning både i prosent og kroner blant alle børsnoterte selskaper der staten er inne som eier. Administrerende direktør Sigve Brekke fikk en samlet godtgjørelse på 15,6 millioner kroner i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Årlig lønnshopp siden 2008:
670 000 kroner

Den tidligere Ap-politikeren Sigve Brekke håver inn 15,6 millioner kroner i året som Telenor-sjef. Lønna for stillingen hans er økt med mer enn dobbelt så mye som for Ola og Kari de siste ti åra.

2008 er året da Beijing arrangerer sommer-OL, finanskrisen skyter fart og Madcon-låta Beggin' herjer hitlistene. Det året har daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas 8,9 millioner kroner i samlede godtgjørelser.

Ti år seinere har etterfølgeren Sigve Brekke (59) en samlet godtgjørelse på 15,6 millioner kroner.

Det innebærer et lønnshopp på formidable 76 prosent - eller i gjennomsnitt 670 000 kroner hvert år.

Til sammenlikning har gjennomsnittslønna i Norge økt med 35 prosent i den samme perioden, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Banktopp tar sølvet

Børsen har hentet ut informasjon om lønnsutviklingen de siste ti åra for toppsjefene i de største selskapene der staten er inne som eier.

Stillingen som Telenors administrerende direktør er suveren vinner både i kroner og prosent blant de børsnoterte selskapene.

Brekke gikk for øvrig ned 1,7 millioner sammenliknet med forgjengeren da han tok over i 2015. Siden da er godtgjørelsen økt med 2,2 millioner kroner - eller 733 000 kroner i gjennomsnitt hvert år.

TAUSHET: DNB vil ikke opplyse om betingelsene for toppsjef Kjerstin Braathen før årsrapporten for 2019. Foto: Jørn H Moen
TAUSHET: DNB vil ikke opplyse om betingelsene for toppsjef Kjerstin Braathen før årsrapporten for 2019. Foto: Jørn H Moen Vis mer

Stillingen som toppsjef i DNB innehar en ubestridt sølvplass med en lønnsvekst på 63 prosent fra 8,8 millioner kroner i 2008 til 14,3 millioner kroner i 2018.

DNB har avvist Børsens forespørsel om hvilke betingelser Kjerstin Braathen fikk da hun overtok som administrerende direktør etter Rune Bjerke i høst. Det vil først bli offentlig når årsrapporten for 2019 foreligger, ifølge konsernets informasjonsdirektør Even Westerveld.

Opp og ned i Equinor

Equinor er giganten blant de børsnoterte selskapene med statlige eierandeler. Toppsjef Eldar Sætre fikk i fjor en lønnsøkning på 12 prosent - til 16,8 millioner kroner.

FJORÅRSVINNER: Equinor-topp Eldar Sætre økte med 12 prosent i fjor.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FJORÅRSVINNER: Equinor-topp Eldar Sætre økte med 12 prosent i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Den historiske oversikt Børsen har utarbeidet, viser at daværende administrerende direktør Helge Lund i det som for ti år siden het StatoilHydro hadde en årlig godtgjørelse på 15,4 millioner kroner. Det gir en lønnsvekst over tiårsperioden på 9,5 prosent - eller 1,2 millioner kroner.

Bunn-nivået for stillingen ble nådd i 2016, da Sætre fikk 11,3 millioner kroner. Samlet lønnsøkning de to påfølgende år: 5,5 millioner kroner.

De definitive toppårene for stillingen var 2012 og 2013 med samlede godtgjørelser på 18,8 millioner kroner.

Fire ganger så mye

I en særstilling kommer jobben som administrerende direktør i eiendomsselskapet Entra. Ved børsnotering i 2014 hadde toppsjefen utbetalt 4,4 millioner kroner. I fjor var de samlede godtgjørelsene 6,3 millioner kroner.

Det blir en økning på 44 prosent på fire år - mer enn fire ganger så mye som den gjennomsnittlige lønnsveksten i samme periode.

Entra var 100 prosent statseid før børsnoteringen, men staten har siden solgt seg ned i flere runder og sitter nå med under 10 prosent av aksjene i det som før 2000 utgjorde kontorvirksomheten av Statsbygg.

- Dypt urettferdig

Fellesforbundets leder Jørn Eggum tror knapt det han hører når Børsen forteller om lønnsutviklingen de siste ti åra for toppsjefene i Telenor, DNB og Entra.

- Dette viser at med en gang de får muligheten, så stikker de av. Norge er blitt et annerledesland der en liten gruppe mennesker som sitter i hverandres styrer bevilger seg store påslag, sier LO-toppen som til våren skal lede arbeidstakersiden i den tonesettende innledning på lønnsoppgjøret.

ADVARER: - Det kommende lønnsoppgjøret kan bli det tøffeste på mange år, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
ADVARER: - Det kommende lønnsoppgjøret kan bli det tøffeste på mange år, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Det blir tøffe tak, spår Eggum:

- Diskusjonen går ganske kraftig hos oss nå. Det oppleves dypt urettferdig når vi tok ansvar med svært moderate lønnsoppgjør gjennom åra med kraftig oljeprisfall, uten at regjeringen evner å følge opp med andre tiltak. Tvert om salderes statsbudsjettene med dem som bygger landet, tordner Eggum.

- Hvilke følger kan dette få, da?

- Dette lønnsoppgjøret kan bli det tøffeste oppgjøret på mange år. Vi må komme ut av det med reallønnsvekst for vanlige arbeidsfolk og moderasjon den andre veien. I tillegg kommer det særskilte krav for å løfte de bransjene som over tid ikke har tatt del i velferdsøkningen, som de som jobber innen hotell, restaurant og reiseliv, sier Eggum til Børsen.

- Melder seg ut

Børsen har tidligere avdekket at 15 statlige selskaper i fjor ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer. I gjennomsnitt økte lønna i Norge med 2,8 prosent.

Regjeringens oversikt over utviklingen av godtgjørelse til administrerende direktør, viser at toppsjefene i seks av de sju statseide børsnoterte selskapene hadde en lønnsvekst over gjennomsnittet for norske lønnsmottakere i 2018.

- Galskap ute av kontroll, uttalte Arbeiderpartiets næringspolitiske talsmann Terje Lien Aasland.

- Totalt uakseptabelt, istemte LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Eggum er på sin side ikke bare opprørt over direktørutviklingen, men er også dypt bekymret over det han mener er en solid lønnsfest i ledersjiktet under der igjen.

- Det popper opp nye sjefer i ulike offentlige foretak som alle tjener godt over millionen. Så dette forsterker seg. Det er ikke bare toppsjefene, men også en gjeng med undersjefer som melder seg ut av virkeligheten og stikker av, hevder Eggum.

Han retter også en pekefinger mot statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp):

- Regjeringen har ingen plan for å redusere lønnsgapet, sukker Eggum.

Peanøtter og apekatter

NHH-forsker Iver Bragelien har i en årrekke forsket på lønnsutvikling blant toppledere. Han sier det er tvilsomt motivasjonen for toppledere på dette nivået avgjøres av vedkommendes lønnsvekst eller om samlede godtgjørelser er 13, 15 eller 17 millioner kroner.

- Dette er mennesker med et sterkt indre driv. Det er derfor de er blitt ledere. Og du sjekker neppe saldoen hver dag om du håver inn 15 millioner kroner i året.

Bragelien sier svaret verken er ja eller nei på spørsmålet om disse toppsjefene får den lønna de fortjener.

- Vi må ikke stramme inn så mye at vi ender opp med en stor gruppe ledere som ikke er tilgjengelige. Risikoen for skandaler og problemer er høyere dersom du har en dårlig leder, og ikke minst er skadepotensialet større når ulykken først er ute. Det handler om hvordan problemene håndteres, da må du ha en dyktig og topp motivert leder, sier han.

Argumentet om at lønnsnivået må være konkurransedyktig har Bragelien bare sånn passe sans for:

- Det er ikke noen stor flukt av norske toppledere til utlandet. På den annen side er det en skepsis i aksjemarkedet internasjonalt dersom topplønna blir ansett som for beskjeden. Da er tankegangen «if you pay peanuts, you get monkeys» (betaler du peanøtter, får du apekatter), sier Bragelien.

Aksje-effekt

Telenors styreleder Gunn Wærsted sier følgende om Sigve Brekkes samlede godtgjørelse i 2018:

KONKURRANSE: Telenor skal gi konkurransedyktig kompensasjon, sier styreleder Gunn Wærsted. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
KONKURRANSE: Telenor skal gi konkurransedyktig kompensasjon, sier styreleder Gunn Wærsted. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

- Telenor har som ambisjon å være konkurransedyktig i sin lederkompensasjon og ikke lønnsledende. Telenor har som et globalt selskap med virksomhet i mange land behov for å kunne tilby konkurransedyktig kompensasjon for å tiltrekke og beholde ledere i et arbeidsmarked som i økende grad er konkurransepreget og internasjonalt, sier Wærsted til Børsen.

Om veksten på 11 prosent i fjor, sier hun at Brekkes grunnlønn økte med 2,9 prosent.

- Den øvrige økningen var primært grunnet bonusaksjer han kjøpte for egne midler i forbindelse med aksjespareprogrammet som tilbys alle ansatte. Og i 2018 ga denne maks uttelling fordi Telenor-aksjen gjorde det bedre enn telekomaksjene generelt fra 2016 til 2018, uttaler Wærsted.

Om utviklingen over tid sier kommunikasjonssjef Hanne Knudsen at konsernsjefens grunnlønn har økt med 2,5-3 prosent de siste ti åra.

- Det er i tråd med markedet generelt. Den andre faktoren som forklarer veksten er bonusutbetaling, samt egen investering og bonusaksjer fra vårt bonusprogram, begge som følger av selskapets sterke resultater, sier Knudsen til Børsen.

DNB: - Godt innenfor

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB viser til styreleder Olaug Svarvas redegjørelse til generalforsamlingen i mai på spørsmål om konsernsjefens lønnsøkning i fjor.

- Den totale godtgjørelsen til konsernsjefen skiller seg ikke ut fra andre norske konsern. Vi er klart innenfor statens regler for lederlønninger, og holder oss innenfor reglene for ledende ansatte i finansbransjen, het det der.

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Westerveld sier videre følgende om DNB-toppsjefens lønnsutvikling over tid:

- Endringer i pensjonsordninger og rentenivå har gjort pensjonsutgiftene til administrerende direktør dyrere. Særlig gjelder dette overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Videre blir det feil i regnestykket når Børsen sammenlikner topplederes totalkompensasjon mot vanlige folks lønnsutvikling. Administrerende direktør har hele tiden hatt en generell lønnsutvikling på linje med lønnsoppgjørene, sier Westerveld til Børsen.

Han påpeker også at daværende DNB-toppsjef Rune Bjerke sa fra seg både lønnsjustering og bonus i 2008 på grunn av finanskrisen.

- Siden bonus kan utgjøre 50 prosent av lønn, betyr det at man får et unormalt høyt prosentvis hopp når verden - og bonusutbetaling - blir normalisert, sier Westerveld.

Entra: Moderasjon

Entras kommunikasjonssjef Ida Kr. Schlotterbeck sier at toppledelsen i Entra i fjor økte med 2 prosent, som ble satt som standard lønnsvekst i selskapet der gjennomsnittet likevel skulle ende på 2,8 prosent etter individuelle vurderinger.

- Entras tidligere direktør Arve Regland, sammen med enkelte andre i konsernledelsen, valgte å gå foran med et godt eksempel og vise moderasjon og kun øke lønnen med 2 prosent. Sonja Horn, Entras nåværende direktør tiltrådte på samme betingelser som Arve Regland hadde, uttaler hun til Børsen.

Administrerende direktørs nærmest eventyrlige lønnsvekst på 44 prosent fra 2014 til 2018 (fra 4,4 millioner kroner til 6,3 millioner kroner) skyldes i hovedsak bonusordninger som ble innført ved børsnotering av selskapet, ifølge finansdirektør Andreas Olstad i Entra.

- Den aksjebaserte bonusen ble etablert med utgangspunkt i hva øvrige statseide og delstatseide selskaper hadde, sier Olstad til Børsen.

Denne bonusen er økt fra 100 000 i 2015 til 800 000 i 2018. Grunnlønna gikk opp med 300 000 kroner fra 3 millioner kroner i 2014, og har deretter økt til 3,7 millioner kroner i 2018.