OMFATTENDE TILTAK: Foreløpig er det for tidlig å si om de omfattende tiltakene fra regjeringen har begrenset smitten, påpekte Folkehelseinstituttet fredag. Samfunnsøkonomen Jon Olaf OIaussen tror norske myndigheters beslutninger er «basert på panikk og frykt». Foto:Nina Hansen / Dagbladet
OMFATTENDE TILTAK: Foreløpig er det for tidlig å si om de omfattende tiltakene fra regjeringen har begrenset smitten, påpekte Folkehelseinstituttet fredag. Samfunnsøkonomen Jon Olaf OIaussen tror norske myndigheters beslutninger er «basert på panikk og frykt». Foto:Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Baserer seg på panikk

Hvor mye av den norske oljeformuen er regjeringen og Stortinget villige til å «ofre» på denne pandemien, spør en samfunnsøkonom som mener politikerne er grepet av frykt.

«Tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene. Men så lenge noen vil dø kan vi kanskje ikke regne på verdien av menneskeliv?

Jo, det kan vi, og det gjør vi hver dag.»

Det skriver samfunnsøkonom og NTNU-professor Jon Olaf Olaussen i et innlegg i Dagens Næringsliv, og viser til at fartsgrensen på norske veier ikke er 10 kilometer i timen - selv om det unektelig ville reddet mange liv.

«Det er fordi vi mener de tapte tidskostnadene ved så lave fartsgrenser ikke forsvarer de i overkant av 100 livene det ville spart årlig. »

Han er på ingen som helst måte overbevist om at norske myndigheter har de rette, eller beste, svarene på hvordan man skal møte coronakrisa som landet har blitt kastet ut i.

- Vi redder sikkert noen menneskeliv, som vi ellers ikke ville reddet, med disse superstrenge tiltakene, sier Olaussen til Børsen og understreker at han er for at det blir gjort tiltak.

Spørsmålet han imidlertid mener Erna Solbergs regjering og Stortinget bør stille seg nå, er hvor mye av den norske oljeformuen de er villige til å «ofre» på akkurat denne pandemien.

- Hva med de andre pasientgruppene som ikke blir prioritert med den samme uendelige prisen som man har satt på dem som er truet av denne pandemien? Hvorfor er ikke midtdeler på alle landets veier prioritert? Disse prioriteringene gjøres vanligvis hver dag, men av en eller annen grunn gjøres det ikke nå under coronakrisa. Det tror jeg baserer seg på panikk og frykt, sier han.

Håndbrekket er på

I skrivende stund er nær 2000 mennesker i Norge bekreftet smittet av coronaviruset, 7 personer er døde og 111 personer har blitt lagt inn på sykehus. For å bremse spredningen av den dødelige sykdommen innførte norske myndigheter forrige uke de strengeste restriksjonene Norge noen gang har opplevd i fredstid.

Etter ei uke med coronatiltak i Norge er status at:

Arbeidsledigheten har skutt i været, den norske krona har kollapset til et historisk lavt nivå, oljeprisen har rast, økonomien har bråstoppet, verdens børser har sett dramatiske fall, og en samlet norsk reiselivsbransje og store deler av næringslivet beskriver en krisetilstand det er vanskelig å finne liknende eksempler på i moderne historie.

Som Dagbladet skrev fredag formiddag har Norsk økonomi både bremsene og håndbrekket på i møtet med coronaviruset.

Så langt har prislappen på regjeringens coronatiltak kommet opp i 280 milliarder kroner, samtidig som aktiviteten i norsk økonomi stuper.

Hvor lenge kan det fortsette slik?

Det var spørsmålet programleder Fredrik Solvang forsøkte å finne svar på i NRK Debatten torsdag kveld, hvor blant andre Olaussen var gjest.

- Se til Sverige

NTNU-professoren mener som nevnt at tiltakene mot coronaviruset rett og slett ikke står i forhold til de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Han tar i stedet til orde for at Norge ser til Sverige hvor barneskoler og barnehager fortsatt er åpne, noe som gjør det mulig for langt flere foreldre å fortsatt møte på arbeidsplassen.

På den måten kan man også begrense de enorme økonomiske konsekvensene av coronakrisa, mener han.

Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita, påpekte noe liknende i et innlegg i DN torsdag.

«Skyhøy ledighet og en stor gjeldskrise kan bli prisen for å forsinke spredningen av et virus som, ifølge helsemyndighetene, i hovedsak er dødelig for dem i slutten av livet som ofte dør av en eller annen infeksjon. Avveiningene er ikke bare helsepolitiske», skrev han.

STRANDET: Hele mannskapet på 42 personer måtte ligge i sjøen i 14 dager før de kunne gå i land i Oslo. Christian Radich kom fra Spania, og mange ventet på kaia da de endelig kunne gå i land. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Juel mener økningen i nye søkere om dagpenger vil fortsette å skyte i været, og anslår at flere hundre tusen trolig vil bli arbeidsledige. Han sier at mer en 100 000 husholdninger lett kan ende i økonomisk ruin, som følge av tingenes tilstand, før han runder av med følgende oppfordring:

«Kostnadene med tiltak må veies opp mot det en kan oppnå. At slike avveininger må gjøres, mangler i det meste av den offentlige debatten.»

- Kort tid

Flere av økonomene som gjestet torsdagens debatt kom med langt mer beroligende meldinger til det norske folk. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets mener tiltakene kan komme til å lettes i løpet av kort tid:

- Vi trenger ikke å lukke et land fullstendig for å stoppe smitte, vi trenger færre som smitter hverandre. Det betyr at vi kan slakke på tiltakene i løpet av svært kort tid, sa han under debatten, gjengitt av Nettavisen.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen, mener nordmenn bør ha mer selvtillit på at dette kommer til å gå bra, og viste til at politikerne på Stortinget samarbeider bedre enn noen gang, og at Norge har økonomiske forhold (inkludert et oljefond på 10 000 milliarder) som gjør landet godt rustet.

- Hvis du sier til en danske at nå har jeg bare 9900 milliarder igjen på bok, synes han ikke synd på deg, sa han ifølge avisa.

- Vil ta mange år

Olaussen sier til Børsen at han var overrasket over hvor positive økonomene var under gårsdagens debatt.

- Det er bra, men man kan kanskje lese noen av gårsdagens gjester som at de heller vil snakke aksjekursen opp enn ned akkurat nå. Jeg er mer skeptisk, sier han.

Helseminister Bent Høie ba fredag nordmenn om å være forberedt på at den nasjonale dugnaden kan vare en stund framover.

Olaussen tror at «nedstengningen» Norge opplever nå kommer til å vare fram til sommeren. Innen den tid er han overbevist om at mange nordmenn har mistet jobbene sine.

Han er derfor bekymret for at den offisielle strategien, som han beskriver som å «dra det ut i tid» for å begrense belastningen for helsevesenet.

- Det snakkes om 18 måneder før vi kanskje er kvitt problemet. Hvis vi skal ha slike restriksjoner i 18 måneder så er jeg bekymret for framtida. For i så fall er det snakk om veldig mange år før vi er tilbake til noe normalt.

- Ekstremt viktig

Olaussen understreker samtidig at han mener det er viktig at alle følger restriksjonene norske myndigheter har pålagt landets innbyggere, slik at den enorme kostnaden for landet ikke er bortkastet.

- Det er ekstremt viktig at det blir fulgt av alle. Hvis ikke så er det snakk om ekstremt kostbare tiltak, som ikke er effektive.

- Hva tenker du at vi som medmennesker skal si til de eldre, eller venner og familiemedlemmer i utsatte grupper, hvis vi skal følge ditt ønske og øke risikoen for at de blir syke?

- Jeg har en eldre far som er utsatt. Jeg sier selvfølgelig at han må holde seg isolert. Vi burde isolere de svakere og utsatte gruppene, mens resten av samfunnet kan fungere så normalt som mulig. Det er den motsatte strategien av det norske myndigheter nå har gått for. Vi bruker så enormt med ressurser, at det står absolutt ikke i stil med det vi gjør resten av året. Da lar vi i stedet folk dø.

- Hva sier faren din til ditt ståsted?

- Han har ikke sagt ja, eller nei. Men jeg har et inntrykk av at de fleste forstår hva jeg prøver å si. Så seint som i januar sa norske myndigheter nei til en kreftmedisin, fordi den var for dyr. Det er ofte også yngre mennesker som ikke får medisinen som skal til for å forlenge livene deres, fordi myndighetene mener det er for dyrt. Likevel så er det snakk om småpenger i forhold til det vi nå utsetter samfunnet for av kostnader. Det henger ikke på greip, og da skjønner man at dette handler om politikk og frykt, hevder han.

93 DØDE: Kistene står tett i tett i byen Bergamo i Nord-Italia. Her får begravelsesbiler militæreskorte for å frakte døde kropper til andre byer for å kremeres. Reporter: Emilie Rydning. Video: NTB / AP / Lorini Vis mer

- Men dersom skrekkscenarioene slår til, og vi ikke har nok sykehussenger og helsepersonell til å hjelpe de syke, så vil vi måtte forberede oss på noen stygge scener i Norge?

- Garantert! Men hva er det viktigste spørsmålet? Hvor mye mindre krise blir det nå, med stengte skoler og barnehager? Den forskjellen er ikke mitt spesialfelt, men det er ingen tvil om at vi betaler en enorm pris for nettopp den forskjellen.

- Enkelte vil kanskje oppleve det som kaldt å snakke om verdien på et menneskeliv på denne måten. Hvorfor er det viktig å ha denne diskusjonen?

- Fordi nå er det framstilt som om liv og helse er så viktig at det går foran absolutt alt annet. Men sånn er det ikke til vanlig i Norge. Vi har et beslutningsforum som vanligvis veier opp og bestemmer hvem som skal få hvilke medisiner, basert på kost og nytte. Nå gir vi inntrykk av at det ikke er sånn, og det synes jeg er uheldig.

- Enorme beløp

Han mener det er viktig at nordmenn er klar over at slike prioriteringer har blitt gjort av myndighetene til alle tider.

- Jeg tror det er viktig at folk forstår at disse prioriteringene gjøres til vanlig, for da får man også et litt mer reflektert syn på hvor mye penger man kan bruke på denne krisa.

VIL GRÅTE: Luca Lorini leder intensivavdelingen ved et av de største sykehusene i den italienske byen Bergamo, her deler han bilder fra innsiden av sykehuset. Bilder fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener det er mulig å både håndtere den akutte krisa landet og verden står overfor, samtidig som at myndighetene forbereder seg på at dette kan bli langvarig.

Under Debatten på NRK torsdag kveld, ville Solvang vite om «stengingen av samfunnet, konkursene og arbeidsledigheten» har «kostet mer enn det koster å unngå at helsesystemet kollapser?»

- Det er enorme beløp. Men jobb nummer 1 er å redde liv, og å ta vare på folks helse. Det er det viktigste. Både statsministeren og jeg har sagt at vi er rede til å gjøre det som er nødvendig for å stoppe smitten, ta vare på folk, trygge jobbene og for å sørge for levedyktige bedrifter når vi kommer ut på den andre siden, svarte Sanner.