<strong>KNALLHARDT:</strong> Stivbeint regelverk har skylda for at prisene stiger mer på de minste leilighetene enn markedet generelt, hevder boligtopp. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
KNALLHARDT: Stivbeint regelverk har skylda for at prisene stiger mer på de minste leilighetene enn markedet generelt, hevder boligtopp. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix Vis mer

Boligtopp refser Oslo

Feilslått regelverk presser unge ut av boligmarkedet, hevder boligtopp. - Gnål, svarer ansvarlig byråd.

Publisert

Boligmarkedet har tatt alt annet enn ferie i sommer. Sjefen for nybygg i DNB Eiendom skulle gjerne invitert flere unge med på festen.

- Vi som allerede er inne i boligmarkedet har løftet opp stigen. For å komme inn nå, må du enten ha hjelp av foreldrebanken eller meget god egenfinansiering. Problemet er at det er svært få små rimelige leiligheter som kan bygges i nye prosjekter, sier Nybygg-leder Jørn Are Skjelvan i DNB Eiendom til Børsen.

Ikke lov

Boligtoppen tar til orde for en kraftig oppussing av leilighetsnormen som ble vedtatt av Oslo bystyre i 2007 og revidert i 2011.

Der heter det at minst 40 prosent av nye leiligheter i indre by skal være over 80 kvadratmeter. Leiligheter under 35 kvadratmeter ble forbudt å bygge, og maksimalt 35 prosent av leilighetene kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter.

- Med en kvadratmeterpris på 100 000 kroner blir en leilighet på 35 kvadrat for dyr for en førstegangskjøper. Hadde vi kunnet tilby leiligheter på 20 kvadratmeter, ville regnestykket sett helt annerledes ut, anfører Skjelvan.

<strong>KLAR TALE:</strong> Boligtopp Jørn Are Skjelvan mener Oslo kommune «må stikke fingeren i jorda og innrømme at leilighetsnormen ikke fungerer slik den var ment». Foto: Stig B. Fiksdal
KLAR TALE: Boligtopp Jørn Are Skjelvan mener Oslo kommune «må stikke fingeren i jorda og innrømme at leilighetsnormen ikke fungerer slik den var ment». Foto: Stig B. Fiksdal Vis mer

- Det høres smått og trangt ut?

- Det er ikke livsviktig å ha eget soverom i tillegg til stue for en førstegangskjøper.

Høyest vekst

Ifølge Skjelvan skulle leilighetsnormen bidra til at flere barnefamilier bosatte seg i Oslo.

- Det har ikke skjedd. I stedet har små leiligheter økt mye mer i pris enn andre leiligheter, rett og slett fordi det ikke bygges leiligheter som førstegangskjøpere har råd til, sier Skjelvan.

<strong>SMÅTT OG DYRT:</strong> Grafen viser at de minste leilighetene har hatt den kraftigste prisveksten i Oslo de siste årene.
SMÅTT OG DYRT: Grafen viser at de minste leilighetene har hatt den kraftigste prisveksten i Oslo de siste årene. Vis mer

I første halvår av 2020 kostet en gjennomsnittsleilighet i Oslo under 30 kvadratmeter tre millioner kroner, kontra 1,8 millioner i samme periode i 2014. En gjennomsnittsleilighet under 50 kvadratmeter kostet 3,5 millioner i første halvår 2020, mot 2,2 millioner i 2014.

Det viser tall fra DNB Eiendom AS, Eiendom Norge og Eiendomsverdi. Oppsummert er det altså høyest vekst på de minste enhetene.

- Oslo kommune har bidratt til å skvise unge og nyetablerte ut fra boligmarkedet, slår Skjelvan fast overfor Børsen.

- Ufint

Byråd for byutvikling i Oslo, Arild Hermstad fra MDG, avviser kritikken.

- Her opererer Skjelvan med en veldig forenklet forståelse av boligmarkedet. Prisene i Oslo er svært høye, men hovedgrunnen er at boliger har blitt et spekulasjonsobjekt, noe som skyldes en forfeilet boligpolitikk nasjonalt over mange år, sier Hermstad til Børsen.

Han mener prisene drives i været fordi det er en svært lønnsom investering for folk som selv ikke skal bo i dem.

<strong>AVVISER KRITIKK:</strong> Profittjegere driver prisene opp og gnåler om at de ikke får bygge enda mer smått i indriefileten, sier byutviklingsbyråd Arild Hermstad.
AVVISER KRITIKK: Profittjegere driver prisene opp og gnåler om at de ikke får bygge enda mer smått i indriefileten, sier byutviklingsbyråd Arild Hermstad. Vis mer

- Jeg skjønner godt at eiendomsbransjen har lyst til å selge veldig små og mange leiligheter til en høy pris i de beste områdene i Oslo. Det vil gi høyere profitt for dem, men ikke være bra for byen. Jeg synes faktisk det er ufint å skyve førstegangskjøpere foran seg, når realiteten er at dette særlig vil komme investorer til gode, sier Hermstad.

- Gnåling

Hermstad avviser at leilighetsnormen ikke har svart til intensjonene, slik Skjelvan mener.

- Det er en økende trend at familier med barn velger å bli boende sentralt i Oslo. Det er bra for byen. For øvrig gjelder normen bare i indre bydeler. Bransjen har full mulighet til å bygge mange mindre leiligheter på steder som Skøyen, Slemdal, Bjerke, Bryn, Grorud eller Søndre Nordstrand, men slikt ser vi lite til, sier han.

PRISENE ØKER: Boligmarkedet har en kraftig vekst i juni forteller Henning Lauridsen, adm. dir. i Eiendom Norge. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Problemet er at en stor del av spekulantene og profittjegerne bruker all sin tid på å gnåle om å bygge små leiligheter i indrefileten i Oslo, tordner byutviklingsbyråden.

Hermstad sier videre at Oslo har som mål å få til minst 1000 boliger i en «tredje boligsektor» innen 2023, og på sikt at minst 20 prosent av boligene i Oslo skal være rimelige boliger.

- Alltid stort trykk

De siste to åra har DNB Eiendom alene solgt totalt 408 leiligheter under 30 kvadratmeter i hovedstaden. Det dyreste objektet var på 19 kvadratmeter og lå på Torshov. Her var noen villig til å punge ut 135 000 per kvadratmeter.

I 2019 lå den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen på blokkboliger i nevnte område langt lavere, nærmere bestemt på 80 631 kroner.

- Det er alltid et stort trykk rundt småleilighetene, konstaterer eiendomsmeglerfullmektig Albert Gashi i DNB Eiendom.

Han har stått for en rekke småbolig-oppdrag de siste åra - og erfarer stadig høy temperatur i budrundene.

- Det er i all hovedsak unge førstegangskjøpere som kommer på visning for disse objektene. Jo lavere prisantydning, jo flere har råd og mulighet. Det er imidlertid et stort gap mellom tilbud og etterspørsel. Når det er mange om beinet, ender man ofte opp med å betale en betydelig høyere kvadratmeterpris, forklarer han.

- Slitsom affære

Gashi peker også på andre faktorer som er med å skyte prisene til værs.

- Investorer eller privatpersoner ser på disse objektene som et godt inntjeningspotensial. Går disse i krig mot en førstegangskjøper, er det uheldig i form av at man stimulerer til prispress. Jeg opplever også ofte at kjøpere med foreldre i ryggen, har større sannsynlighet for å vinne budrundene.

For Gashi er det heller ikke uvanlig å møte de samme ansiktene på ulike visninger. Potensielle kjøpere som gjentatte ganger må se seg slått i budrundene.

- Det er aldri en hyggelig beskjed å gi. Når du har vært med i fem-seks budrunder og gitt alt du kunne, men taper på målstreken. Selv etter å ha bydd 300 000 over prisantydning. Det er naturligvis en slitsom affære for dem.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer