Coronatiltak: - Gamlinger bør ta støyten

Pensjonist Arnfinn Christensen mener det er på tide å rydde plass til de unge.

KONTROVERSIELL YTRING: Arnfinn Christensen, tidligere norsk programmedarbeider og journalist, ble møtt med sterke reaksjoner da han i mars fremmet sitt synspunkt om coronatiltakene. Foto: Berit Hartveit
KONTROVERSIELL YTRING: Arnfinn Christensen, tidligere norsk programmedarbeider og journalist, ble møtt med sterke reaksjoner da han i mars fremmet sitt synspunkt om coronatiltakene. Foto: Berit Hartveit Vis mer
Publisert

- Nå bør vi gamlinger ta støyten, proklamerte den pensjonerte forskningsjournalisten Arnfinn Christensen (65) 20. mars 2020.

Åtte dager i forkant innfører den norske regjeringen de mest inngripende tiltakene i fredstid. Alle skoler og barnehager stenges ned. Også universiteter, høyskoler, frisører og treningssentre må lukke dørene.

Virusfrykten gir umiddelbart kraftige utslag på verdensøkonomien. Hovedindeksen på Oslo Børs stuper 8,8 prosent. Videre registreres et krakk på over 10 prosent på en rekke børser i Europa, USA og Asia.

- De unges tur

I et innlegg i Dagens Næringsliv kom Arnfinn Christensen med et krystallklart budskap:

«Jeg vil ikke at de unge skal ofre seg for min skyld. Det er mer meningsfullt for meg å si: La verden og smitten gå sin gang. Ikke seigpin økonomien i påvente av en vaksine som kanskje kommer om halvannet år. Ikke propp igjen inkubatorene med surklende oldinger. Gi dem lindring, men rydd plass til de unge.»

«Sett en grense for intensivbehandling - ikke ut fra allmenntilstand alene, men også alder, fordi vi som er gamle har fått leve våre liv. Nå er det de unges tur.»

- Du kastet ut en voldsom brannfakkel her?

- Jeg visste at dette er et polariserende tema. Noen var positive, andre synes det var helt forferdelig. Jeg fikk også en reaksjon i et privat selskap. Da sa noen: «Jaså? Du vil sende oss alle utfor ættestupet?», sier Christensen til Børsen i dag og fortsetter:

- Jeg ble helt paff, og lei meg. Det var ikke min mening. Jeg vil gjerne leve, og jeg er glad i livet.

- Hva var det du egentlig ønsket å formidle?

- Hvis denne pandemien ikke er lett å bli kvitt, hvis en vaksine ikke fungerer, og hvis tiltakene varer så lenge at både økonomi og samfunnssystemet er i ferd med å kollapse, hvem skal da ta støyten?

Han utdyper:

- Jeg tenker at folkehelse er mer enn bakterier og smitte. Jeg er ingen fagperson, men dette rammer unge mennesker som har et helt liv foran seg. For å sette det på spissen: Skal det livet nærmest smuldre opp foran øynene på dem, for at noen gamlinger skal få leve to år til?

- Kontroversielt

Drøye sju måneder med coronatiltak er nå tilbakelagt. Tross statlige redningspakker, står en rekke næringer i knestående. Det trygles høylytt om ytterligere økonomisk bistand. Mange ligger brakk. Samtidig truer konkursspøkelset rundt hjørnet.

- Hovedbudskapet mitt er å la de unges framtid komme i første rekke, og så følger andre hensyn etter.

- Du mener at de eldre skal ofres?

- I siste instans handler det om verdispørsmål. Jeg er sunn og frisk nå, har hatt covid-19 og det gikk helt fint. Men dersom jeg blir veldig gammel, og møter et allerede overbelastet helsevesen, ønsker jeg ikke å ofre resten av samfunnet for at jeg skal få noen halvdemente måneder til å leve.

- Det er kontroversielt, og jeg håper vi aldri kommer dit. Men hvis det dreier seg om antall intensivplasser ... Bør dette være eneste føringen for hvordan vi styrer den samfunnsmessige utviklingen? spør han retorisk.

- Isolerte og ensomme

Å få et svar på spørsmålet om hvor mye pandemien koster samfunnet, er sammensatt og komplisert. 7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden, skriver NRK. Tallet er seinere blitt nedjustert, som følge av restriksjonslettelser.

- NÆRMER SEG SLUTTEN: Bare noen timer før Donald Trump testet positivt for coronaviruset, sa han at landet nærmer seg slutten på pandemien. Trump talte fra Det hvite hus i forbindelse med markeringen av Al Smith Dinner, som holdes årlig til inntekt for veldedige katolske organisasjoner. Video: Det hvite hus Vis mer

Overfor Børsen opplyser økonomiprofessor Steinar Holden, leder av ekspertutvalget, at det foreløig ikke er gjort nye beregninger.

- Men når trumfer økonomi og næring et menneskeliv?

- Jeg mener fortsatt at «folkehelse» rommer mer enn antall døde av covid-19. Helheten rommer også psykiske skader hos folk som mister jobb - særlig unge - og folk som føler seg isolerte og ensomme. Nedstengning knekker økonomien og bidrar til politisk ustabilitet, fortsetter Arnfinn Christensen.

- I skyttergraven

Og nå strammes grepet igjen. Etter en løsere sommer er viruset på full frammarsj. Mandag innførte regjeringen nok en gang strenge tiltak i et forsøk på å dempe smittetrykket. Det rammer i særlig grad kultur- og serveringsbransjen.

- Dette er en «krig» mot viruset med store kostnader, og igjen er det de unge som kommer til å bære hovedbyrden, slik de har gjort i skyttergravene i tidligere kriger, sier Christensen.

- Hvilke riktige grep har norske myndigheter tatt, etter din mening?

- Jeg har forståelse for at de stengte ned for en kortere periode i mars. Jeg mener det er bra at man har satt i gang kartlegging av smitte, og hatt et stort fokus på testing.

- Ineffektiv vaksine?

Christensen understreker at han ikke sitter på en fasit mot viruspandemien.

- Men jeg mener det hadde vært mer riktig å appellere til folks egen ansvarsfølelse og fornuft. Hold samfunnet i gang, og prøv å skjerme de mest sårbare i den grad det er mulig.

Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, Espen Rasmus Moen, mener det er begrenset hvor lenge det er bærekraftig å holde samfunnet under strenge restriksjoner.

- Nå er verden ganske optimistisk med tanke på at det kommer en vaksine. Skulle det derimot vise seg at den ikke kommer, eller er ineffektiv, vil situasjonen være en helt annen. Da må strategien revurderes. Man kan ikke leve i evig lockdown. Kostnadene vil bli for store for samfunnet, sier han til Børsen.

- For strenge tiltak

Moen får støtte fra samfunnsøkonom og NTNU-professor Jon Olaf Olaussen. Han mener tiltakene får alvorlige konsekvenser.

- Vi snakker om mer arbeidsledighet enn nødvendig. Vi venter massekonkurser i allerede hardt pressede bransjer som hotell- og restaurantnæringen, dersom vi fortsetter med innstramminger, sier han til Børsen.

- Er dagens tiltak for strenge?

- Etter min mening er de for strenge. En «billigere» strategi ville vært å fortsette å oppfordre til håndvask og å holde avstand, og heller brukt mer ressurser på å beskytte utsatte grupper, som de eldre og syke.

- Dette har allerede vart så lenge at mange unge etter hvert føler at de har «mistet» et år. Husk at dette er en gruppe som i liten grad rammes hardt av covid-19, men de rammes knallhardt av tiltakene. Det snakkes mye om usikkerhet i forbindelse med flokkimmunitet, men hva med usikkerheten i forhold til om og når en vaksine eventuelt kommer?

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer