STINN: Michael Bloomberg spytter inn enorme summer for å vinne Demokratenes nominasjonskamp. Først på supertirsdag 3. mars, står han på valglistene. Da vil han få svar på om investeringen kan betale seg. Foto: REUTERS / Jonathan Drake / NTB Scanpix
STINN: Michael Bloomberg spytter inn enorme summer for å vinne Demokratenes nominasjonskamp. Først på supertirsdag 3. mars, står han på valglistene. Da vil han få svar på om investeringen kan betale seg. Foto: REUTERS / Jonathan Drake / NTB Scanpix Vis mer

Den skjulte verden som gjorde ham superrik

Finansverden er helt avhengig av den eksklusive tjenesten som bærer Michael Bloombergs navn. Slik fikk presidentkandidaten nesten 600 milliarder kroner i formue.

Michael Bloomberg sprenger rekorder i den pågående nominasjonskampen i USA. Han har til nå brukt over 3,3 milliarder kroner på tradisjonell annonsering på TV og radio.

De svimlende summene er nærmest som lommerusk å regne for 78-åringen som er god for nesten 600 milliarder kroner. Han har i løpet av valgkampen blitt kjent for sine brutale angrep på den mindre velholdte presidenten, som står oppført med en formue på knappe 30 milliarder kroner.

Men hvordan i all verden tjente Bloomberg så enorme summer?

Suksessoppskriften var timing, nettverk og et produkt ingen andre kunne tilby i en bransje som var i ferd med å bli endret for alltid.

IKONISK: Slik ser terminalen ut. Foto: REUTERS/Brendan McDermid
IKONISK: Slik ser terminalen ut. Foto: REUTERS/Brendan McDermid Vis mer

Sluttpakke og forretningsidé

På begynnelsen av 80-tallet foregikk mye av handelen i obligasjoner over telefon og såkalte fjernskrivere. I 1981 fikk Bloomberg sparken fra partnerstillingen i investeringsbanken Salomon Brothers.

Han tok med seg en solid sluttpakke på ti millioner dollar og en forretningsidé som skulle endre børsmeklernes hverdag de neste 40 åra.

De færreste av oss vet hvordan den ser ut eller hvordan den funker, men det hele startet altså med Bloomberg-terminalen, en programvare for finansbransjen som bokstavelig kan gi deg all relevant finansiell informasjon på ett og samme sted.

Arkaisk

Den ser fortsatt ut som den er tatt rett ut av 80-tallet med sin svarte bakgrunn, neonfargede bokstaver og er fargesprakende keyboard, men Bloomberg-terminalen er i dag like relevant som før.

Siden 1981 har også Bloomberg utvidet imperium til å omfatte blant annet et eget nyhetsbyrå.

Men det er Bloomberg-terminalen, som er et statussymbol i seg selv på Wall Street, som er kronjuvelen i forretningsdriften. Ifølge nettstedet Vox koster et årlig abonnement mellom 190 000 og 220 000 kroner, og systemet har drøye 320 000 abonnenter årlig.

- Alle vil ha

Det gjør tilgangen til denne egne verdenen svært så eksklusiv.

- Alle i finansverden vil ha en Bloomberg-terminal. Jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde den selv, sier Robin Wigglesworth, global finanskorrespondent for den britiske nyhetsgiganten Financial Times, til Dagbladet.

FARGERIK: Tastaturet er enkelt å kjenne igjen. Foto: Wikimedia
FARGERIK: Tastaturet er enkelt å kjenne igjen. Foto: Wikimedia Vis mer

Wigglesworth, nå stasjonert i Norge, innrømmer at han av og til har vært innom og lånt eksemplaret av Bloomberg-terminalen som står midt på nyhetsgulvet hos Dagens Næringsliv. Ellers er den mest å finne i finansverden i Norge, og også finansdirektører i store selskaper vil ha en Bloomberg foran seg for å analysere verden rundt seg.

- Her kan du finne omtrent all slags relevant finansiell informasjon på ett sted. Det er aksjepriser, obligasjonspriser, shippingkostnader. Det er oljepris i Kina og strømpris i Chile, sier Wigglesworth.

Enorme datamengder

Han understreker at terminalen kom til riktig tid, da teknologiutviklingen i verdens børsmarkeder eksploderte. Han omtaler terminalen som en disruptiv innovasjon som gjorde den eksisterende forretningsmodellen irrelevant.

- Ideen er at all informasjon i hele verden skal bli foret inn i terminalen. Det er så mye innhold på den, at jeg tror snittbrukeren bruker omkring fem prosent av dens funksjoner, sier han.

Og Bloomberg var kjent for at han ville ha alt i terminalen. Ikke bare kan du følge med på kurser, markeder og nyhetsutvikling. Det er også en lukket verden med omsetning av luksus og idéutveksling blant mennesker med svært mye makt og penger.

Lukket verden

Bloomberg kom trolig med en av de første plattformene for direktemeldinger noensinne, i en tjeneste som er ganske lik Facebook Messenger. Med sine diskusjonsforumer og personprofiler, blir den av enkelte også ansett som verdens første sosiale nettverk.

Softwaren drives av koder, som tastes inn av brukeren, og åpner opp for en ny verden. Ifølge en artikkel ført i pennen av Wigglesworths i Financial Times gir DINE-koden brukerne mulighet til å sjekke ut spisesteder i nærheten, selvfølgelig undersøkt og omtalt av likesinnede rikinger.

Koden POSH skal visstnok gi det ultimate innblikket i finansluksusen, med eksotiske feriehus, leiligheter i timillionersklassen og unike samlerklokker blant artiklene på Bloombergs lukkede rubrikkmarked.

Status

Douglas Taylor i konsulentselskapet Burton-Taylor anslår at tre firedeler av Bloombergs årlige omsetning på omkring 100 milliarder kroner kommer fra terminalen. Selskapet Reuters-Thompson, som også har sitt eget nyhetsbyrå, regnes som Bloombergs hovedkonkurrent.

Likevel er det mannen som bærer den håpefulle presidents navn som leder an i markedet. Han tok en pause som leder for selskapet da han satt som New York-ordfører mellom 2002 og 2013. I 2014 var han tilbake, og ledet Bloomberg LP fram til 2019. Nå har han nok en pause, denne gang for å prøve å bli president.

- Alle på Wall Street har klaget over hvor mye den koster, men likevel ser det ut til at de fleste må ha den. For mange er den også et statussymbol, og en kjendis i seg selv i finansverdenen. Det var en mekler som hadde en bryllupskake formet som en terminal, sier Wigglesworth.