Derfor sendes pengene hit

Med ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet er skatteparadisøkonomi plutselig blitt noe mange lurer på og må forholde seg til.

<strong>SKATTEPARADIS:</strong> Her ser man forretningsdistriktet i hovedstaden George Town på øya Grand Cayman på Caymanøyene. Foto: NTB Scanpix
SKATTEPARADIS: Her ser man forretningsdistriktet i hovedstaden George Town på øya Grand Cayman på Caymanøyene. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Pengesystemet som er utviklet for at verdens rikinger skal betale minst mulig skatt - er svært avansert og ganske fjernt for de fleste av oss.

Å bruke tid og ressurser på å planlegge seg til minst mulig skatt, kalles ofte skatteakrobatikk eller aggressiv skatteplanlegging.

Geskjeften er helintegrert i den globale handelen, rett og slett en enorm del av verdensøkonomien. For å få til dette i stor skala er superrike og multinasjonale selskaper avhengige av skatteparadiser.

Milliarder forsvinner

Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Guttorm Schjelderup, forklarer skatteparadis slik i sin leksikonartikkel:

- Land eller stater som tilbyr utlendinger og bedrifter eid av utlendinger nullskattevilkår og et lovverk som hindrer innsyn fra omverden.

Det beregnes at 40 milliarder kroner forsvinner årlig ut av Norge til stater og land med tilnærmet null skatteplikt. Det tilsvarer 10 milliarder i tapte skatteinntekter (kronekurs fra 2015).

På verdensbasis dreier det seg om 5000 milliarder kroner i selskapsoverskudd som sluses inn i skatteparadiser hvert år, forteller økonom og LO-rådgiver Maria Walberg. Hun er en av to forfattere av boka «Rødt lys: Det store skatteranet - og hvordan vi kan stoppe det».

En trygg havn

Tallene henter Walberg og medforfatter Marianne Marthinsen fra utregningene til den kjente økonomen og franskmannen Gabriel Zucman. Han er professor ved det anerkjente Berkeley-universitetet i California, og har skrevet bøker, artikler og rapporter om hvordan verdens superrike unngår skatt i stor stil.

<strong>JOBBER MOT SKATTEPARADIS:</strong> Økonom i LO, Maria Walberg. Foto: Bernt Sønvisen
JOBBER MOT SKATTEPARADIS: Økonom i LO, Maria Walberg. Foto: Bernt Sønvisen Vis mer

- Skatteparadis, som på engelsk heter «tax haven», er et uttrykk for det som i praksis er en trygg havn hvor man kan finne ly for pengene sine. De kjennetegnes ved svært lave eller ingen skattesatser og hemmelighold, altså manglende offentlig innsyn og rapporteringsplikt, forteller Walberg til Børsen.

Suksess på Cayman

Med ansettelsen av hedgefondmilliardæren Nicolai Tangen som sjef for Norges oljefond er skatteparadisøkonomi plutselig blitt noe mange lurer på og må forholde seg til.

<strong>PÅTROPPENDE SJEF:</strong> Kapitalforvalter Nicolai Tangen skal etter planen ta over ansvaret for Statens pensjonsfond utland. Foto: NTB Scanpix
PÅTROPPENDE SJEF: Kapitalforvalter Nicolai Tangen skal etter planen ta over ansvaret for Statens pensjonsfond utland. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Norges Bank opplyser i sin redegjørelse for ansettelsen av Tangen, at suksessen med å bygge opp «et av Europas ledende investeringsselskaper» er en sentral grunn til at han har fått jobben.

Foruten sin berømte forretningsteft er suksessen til Tangen uløselig knyttet til skatteparadisøkonomi. Selskapssystemet til Tangen har nemlig forbindelser til minst tre av dem: Caymanøyene, De britiske Jomfruøyer og Jersey, ifølge DN.

Forbindelsene har Tangen vært åpen om under ansettelsesprosessen. Norges sentralbanksjef, Øystein Olsen, sa under NRKs «Debatten»-sending tirsdag at ikke alt som skjer på Cayman «er av skurkaktig karakter».

- Ja, det er sider ved skatteparadiser som kan misbrukes og blir misbrukt. Det synet deler Tangen og Norges Bank, men det kan samtidig være full åpenhet og brukes til å forvalte penger tilhørende ideelle organisasjoner, universiteter, norske pensjonsfond og sykehus. Det siste gjelder for Tangen, sa Olsen.

INNRØMMER FEIL: Torbjørn Røe Isaksen redegjorde for om forholdene rundt sin deltakelse på påtroppende oljefond-sjef Nicolai Tangens omdiskuterte seminar i Philadelphia i USA november 2019. Video: Regjeringen. 21. april 2020 Vis mer

Slik fungerer det

Det er vanlig at forvaltningsfond opererer via skatteparadis for å unngå dobbelt beskatning. Men hvordan brukes skatteparadis av privatpersoner og store selskaper?

Først, det grunnleggende: Hvis et selskap ønsker å slippe beskatning eller flytte penger til et skatteparadis for å unngå å skatte av dem. Hvordan går de fram?

<strong>IDYLLISK:</strong> Cayman er kjent som et av verdens mange finanssentrum og ligger i Det karibiske hav, ikke langt fra Cuba og Jamaica. Staten defineres som et britisk oversjøisk territorium. Foto: NTB Scanpix
IDYLLISK: Cayman er kjent som et av verdens mange finanssentrum og ligger i Det karibiske hav, ikke langt fra Cuba og Jamaica. Staten defineres som et britisk oversjøisk territorium. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I praksis handler det om å flytte pengene myndighetene krever skatt av, overskuddet, til et land uten eller med svært lav skatt.

- Målet for et flernasjonalt selskap vil typisk være å bokføre et lavt overskudd i land som Norge, og et høyt overskudd i land med lav eller ingen beskatning. For å få et lavt overskudd i Norge kan selskapet enten redusere inntektene som føres her, eller øke utgiftene, forklarer Maria Walberg.

Metodene

Siden selskapsskatt er en skatt på overskudd, vil da skatten konsernet må betale som helhet bli lavere, sier hun.

- Hvis selskapet gjør dette uten å reelt påvirke investeringer og virksomhet i Norge, kaller vi det overskuddsflytting.

For store konsern med underselskaper i flere land flyttes overskudd hovedsakelig på tre måter, forteller Walberg:

  • Internprising: Kjøp av varer eller tjenester mellom datterselskap i samme konsern. Prises på en måte som gir lavere overskudd i Norge og høyere overskudd i selskapet som er registrert i skatteparadis.
  • Betaling av renter: Et selskap i Norge tar opp lån fra et selskap i et skatteparadis, for deretter å betale renter på dette lånet.
  • Betaling av royalties: Eierskapet til immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker eller algoritmer, plasseres i et skatteparadis. Deretter betaler det norske selskapet royalties til selskapet i skatteparadiset for bruk av rettighetene.

- 60 prosent av verdenshandelen skjer internt i konserner, forteller Walberg.

- Det er velkjent at store techselskaper benytter seg av slike metoder, men dette er egentlig ganske vanlig på tvers av næringer. Et eksempel er Ikea, som overfører tre prosent av det de selger varer for i Norge til et selskap i Nederland. Det er dette selskapet som eier konseptet til Ikea, legger hun til.

Får hjelp av gigantene

De intrikate metodene er det dem med peiling på skatteregler og selskapsøkonomi som bistår med.

- Tilretteleggerne har en viktig rolle. Man tar kontakt med en advokat eller et konsulentselskap som er spesialisert på å lage og finne skattepakker, sier Walberg.

Internasjonale revisor- og konsulentgiganter som Ernst & Young, PWC, KPMG og Deloitte tilbyr slike rådgivningstjenester. De har full oversikt over forskjellene i skatteregelverk i forskjellige land og kan sette opp forslag, såkalte «skattepakker», til privatpersoner og selskaper.

- Nøkkelen for en privatperson kan være å opprette et firma – et skallselskap – i det skatteparadiset som har mest gunstige regler for virksomheten, forklarer Walberg.

- Hva er et skallselskap?

- Et selskap som bare eksisterer på papiret uten reell aktivitet. Formålet er å sluse penger inn i det for å unngå skatt i hjemlandet.

Tøyer strikken langt

- Er det ulovlig?

- Per definisjon, ofte ikke, men mange opererer i store gråsoner. Her har vi mye å hente på et bedre regelverk enn vi har i dag. Det ligger veldig mye penger å hente i å tøye gråsonen så langt mot svart som mulig. Innsyn i den tøyningen er ikke offentlig tilgjengelig, men man vet en god del fra saker og skandaler som er blitt avslørt, sier Walberg og fortsetter:

- Konsulentgigantene er blitt kalt inn på teppet av myndighetene tidligere for å svare for seg. Under en høring i det britiske underhuset kom det fram at kunder for eksempel tilbys råd om skattepakker «som har 50 prosent eller mer sannsynlighet for å bli godkjent ved rettslig prøving».

Forvalter 180 milliarder

I Tangens ansettelsesprosess, har selskapsstrukturen han har bygget opp fra London gjennom mange år som internasjonal kapitalforvalter, blant annet selskapene AKO Capital, AKO Trust og AKO Foundation, blitt diskutert.

Det kommer fram i et dokument fra Norges Bank, hvor de redegjør for hvordan og hvorfor prestisjestillingen gikk til Tangen. De informerer om at:

«Det gjort en rekke avklaringer for å sikre at Tangen kunne tilbys jobben som ny CEO. Dette omfattet blant annet forhold knyttet til AKO Capital, AKO trust og AKO Foundation, samt skattemessige forhold.»

KREVER SVAR: Julie Brodtkorb vil ha flere svar om ansettelsen av Nicolai Tangen. Video: Per Ervland / Dagbladet Vis mer

Det står også at AKO Capital ble startet i 2005 og er et investeringsfond som forvalter rundt 180 milliarder kroner på vegne av sine investorer over hele verden, og har rundt 70 ansatte.

DN har skrevet at flere av AKO Capitals investeringsfond er registrert på Caymanøyene. Tangen trer ut av AKO Capital under ansettelsesperioden.

AKO Trust ble opprettet i 2002 og er registrert på den britiske selvstyreøya Jersey som ligger mellom England og Frankrike. AKO Trust skal avvikles som følge av Tangens nye jobb, og midlene overføres til den veldedige organisasjonen AKO Foundation.

Nicolai Tangen skriver i en e-post til Dagbladets Børsen at «jeg ønsker full åpenhet og transparens rundt både ansettelsesprosessen, mitt framtidige forhold til AKO-systemet og private investeringer».

Han informerer også om at Norges Bank og AKO siden tirsdag forrige uke har jobbet sammen for å få fram en eier- og disposisjonsstruktur som sikrer transparens og ryddighet.

- Dette vil ta noen ukers tid, og når prosessen er ferdig vil det gis fullt innsyn. Dette er noe vi bestemte allerede i ansettelsesprosessen, skriver Tangen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer