UTFORDRINGER: Det henger mørke økonomiske skyer over London og Storbritannia. For der de fleste andre land «bare» må håndtere konsekvensene av coronaviruset, forhandler britene fremdeles med EU om hvordan hverdagen blir fra 1. januar neste år. Foto: REUTERS / Toby Melville / NTB scanpix
UTFORDRINGER: Det henger mørke økonomiske skyer over London og Storbritannia. For der de fleste andre land «bare» må håndtere konsekvensene av coronaviruset, forhandler britene fremdeles med EU om hvordan hverdagen blir fra 1. januar neste år. Foto: REUTERS / Toby Melville / NTB scanpix Vis mer

Dobbelt smell:
- Gir større frykt

Ved nyttår skal britene være helt ute av EU, men forhandlingene med unionen går treigt. Coronaviruset gjør ikke saken enklere.

- Det er en større frykt på grunn av coronaviruset, på toppen av den usikkerheten man allerede hadde.

Storbritannia-ekspert og førstelektor ved Universitet i Agder, Erik Mustad, snakker om de pågående brexit-forhandlingene, coronaviruset og stemningen i Storbritannia.

Krevende situasjon

For det er ikke til å komme fra at Storbritannia sto i en krevende situasjon allerede før coronaviruset lammet stort sett hele samfunnet, og skapte store økonomiske utfordringer.

Britene og EU forsøker å komme til enighet om handelsavtaler begge partene kan leve med, men foreløpig har de jobbet seg gjennom tre forhandlingsrunder, uten at det ser ut til at de skal komme til en enighet.

For halvannen uke siden ga både britene og EU uttrykk for at det var «svært lite framgang» på viktige områder i forhandlingene om det framtidige forholdet mellom dem.

Samtidig øker det britiske budsjettunderskuddet på grunn av coronakrisen. Den britiske regjeringen lånte mer penger i april enn den har gjort i noen annen måned tidligere. Ifølge Storbritannias statistiske byrå (ONS) plusset regjeringen på 62,1 milliarder pund på landets budsjettunderskudd i april, skriver NTB.

Det er over dobbelt så mye som mange analytikere hadde spådd på forhånd. I mars, før coronapandemien brøt ut for alvor i Storbritannia, lånte den britiske regjeringen 14,7 milliarder pund, rundt 180 milliarder kroner.

FORANDRINGER: 31. januar 2020 ble den store Brexit-dagen etter tre og et halvt års drakamp i Storbritannia. Men hvilke forandringer får britene egentlig nå? Video: Endre Vellene Vis mer

Stor brexit-regning

Alt dette kommer i tillegg til de andre økonomiske kostnadene ved brexit. I slutten av januar regnet økonomen Dan Hanson seg fram til at brexit, når vi kommer til utgangen av 2020, vil ha kostet Storbritannia 200 milliarder pund, eller 2400 milliarder kroner.

Summen skyldes tapt økonomisk vekst for Storbritannia, som følge av forretningsmessig usikkerhet rundt hva som vil skje ved løsrivelsen. Landets økonomiske vekt har sakket akterut i forhold til de andre G7-landene hvert år siden folkeavstemningen i 2016.

Foreløpig ser det heller ikke ut som en avtale med EU er nært forestående, med de økonomiske utfordringene det vil gi.

- Alle scenarioene er økonomisk vanskelige for Storbritannia. Den ene siden sier at det er katastrofale økonomiske utsikter, at man kan få en resesjon de neste tre åra som følge av en «ikke-avtale», sier Mustad, og fortsetter.

- Noen har et mer moderert bilde og sier at «vi kommer til å klare oss helt greit».

Nordirske grensen

Likevel slår Mustad ettertrykkelig fast at dette kommer til å få økonomiske konsekvenser for Storbritannia, som i utmeldingsavtalen med EU har mulighet for å forlenge overgangsperioden med ett eller to år. Det har så langt blitt avvist gang på gang av den britiske regjeringen, noe som igjen øker faren for at Storbritannia og EU ikke klarer å bli enige om en avtale, og man endre med en såkalt hard brexit.

- Da er det mange som sier at om det er noe tidspunkt vi trenger en avtale på, så er det faen meg nå. Storbritannia er fremdeles i lockdown, og så skal man bare la en avtale gå for lut og kaldt vann.

BEKYMRET: Kenny Leddy frykter Brexit vil få store konsekvenser. Reporter/video: Jesper Nordahl Finsveen / Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Det rent økonomiske aspektet er heller ikke det eneste som volder Johnsons regjering hodebry. For hva vil skje med grensen mellom Nord-Irland og Irland, som altså blir grensen mellom Storbritannia og EU?

Det er ikke lenge siden den britiske regjeringen innrømmet at det ville måtte være noe grensekontroll mellom Nord-Irland og Storbritannia, på tross av at Boris Johnson på et tidligere tidspunkt har sagt til bedrifter at dersom de ble bedt om å gjøre papirarbeid så skulle de «kaste det i søpla».

- Johnson har nå skjønt at det til dels må være en stengt grense, at noe tollklarering må foregå der. Da bryter han lovnaden til Nord-Irland om at det skal være en sømløs grense, sier Mustad.

- EU etterlyser plan for mer dynamisk grense på den irske øya. Det har ikke Storbritannia respondert tilstrekkelig på.

- Ønsker ikke å forhandle

1. februar var første dagen britene formelt sett var ute av EU, men overgangsperioden varer ut året, med mindre regjeringen endrer mening og ber om en utsettelse, slik den kan. Fristen for å forlenge perioden er 30. juni.

- Etter at de formelt gikk ut 31. januar sa de at de ønsket å komme til en avtale i løpet av juni. Klarte de ikke det så ville det ikke bli noen avtale. Det ligger og murrer i bakhodet. De ser ikke ut til å ønske noen avtale. De ønsker ikke å forhandle og de står på sitt, sier Mustad, som synes det ser ut som Storbritannia slår seg til ro med World Trade Organizations avtaler, som er det som vil gjelde dersom de ikke blir enige med EU.

EUs forhandlingssjef, Michel Barnier, er ikke optimistisk med tanke på å komme til en avtale, og Storbritannias brexit-forhandler, David Frost, har i et brev til nettopp Barnier skrevet at EU tilbyr «en handelsavtale av relativt lav kvalitet».

Tollsatser

Ifølge CNN vil Storbritannia stå overfor høye tollsatser dersom de ikke kommer til en avtale. Forsyningskjeden blir truet og produkter og tjenester blir dyrere.

David Henig, tidligere handelsforhandler og sjef ved UK Trade Policy Project ved European Center for International Political Economy skriver på Twitter at Storbritannia vil bli ilagt 10 prosent toll på biler som sendes til EU dersom det ikke blir noen avtale. Det truer eksport en eksport på 15 milliarder euro.

1. juni, altså i neste uke, starter neste forhandlingsrunde nummer fire. Forhandlingene skjer via video, og pågår mens Storbritannia fremdeles er i lockdown og statsminister Johnson har en rekke andre ting å forholde seg til.

En av dem er at hans rådgiver Dominic Cummings har fått massiv kritikk for reiser han foretok mens han var i coronakarantene.

CORONAVIRUSET: Storbritannias statsminister Boris Johnson måtte svare på hvorvidt han mener hans rådgiver, Dominic Cummings har gått over streken. Video: AP Vis mer

Prioriterer ikke forhandlingene

Mustad er ikke helt overbevist om at de kommende brexit-forhandlingene får det fokuset de burde hatt, gitt alle andre innenrikspolitiske problemer Boris Johnson må hanskes med.

- Du har hele opplegget med Cummings, alle problemene med coronaviruset, alle kravene som kommer fra næringslivet, og så må det balanseres opp mot smitte. Håndteringen var jo en katastrofe fra ende til annen, da det tok for lang tid å stenge ned, som resulterte i mange fatale dødsfall, sier Mustad.

Han påpeker at Johnson dermed holder samfunnet nedstengt lenger, for å sikre at smitten ikke sprer seg, med det resultat at økonomien lider.

- Med alle de tingene han balanserer så ser det ikke ut til at de kommer til å kjøre ut i høygir i brexitforhandlingene.