Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

- Døden for åpent kontorlandskap

«Åpne kontorlandskap ble påtenkt av Satan selv, i Helvetes innerste korridorer».

Publisert

«Åpent kontorlandskap har alltid vært en idiotisk idé fra toppledere. I den post-pandemiske epoken vi skal inn i er disse arbeidsplassene verken levedyktige eller forsvarlige.»

Slik konkluderer den amerikanske forfatteren og journalisten Geoffrey James en kommentar i magasinet Inc, hvor han krysser fingrene for at coronaviruset betyr «døden for åpent kontorlandskap». Den profilerte journalisten har over flere år tordnet mot at arbeidstakere er nødt til å jobbe i åpne kontorlandskap.

Han har ikke vært alene.

Verden var nemlig så vidt inne på 2010-tallet da The Guardian-kommentatoren Oliver Burkeman konkluderte med at forskningen endelig støttet hans private teori:

«Åpne kontorlandskap ble påtenkt av Satan selv, i Helvetes innerste korridorer», skrev han i kommentaren - som også ble omtalt av TV 2.

NY TEKNOLOGI: Disse bildene viser lungene til en corona-smittet person. Funnene bekymrer. Reporter: Emilie Rydning. Video: George Washington universitetssykehus Vis mer

Studien han viste til, som var gjennomført av forskere ved Universitetet i Sydney i 2013, viste at rundt halvparten av alle som jobber i åpne kontorlandskap var plaget av støy fra kollegene sine. Ifølge Burkeman slo studien beina under ideen om at den «djevelske» oppfinnelsen førte til bedre interaksjon mellom ansatte.

I stedet viste han til at åpent kontorlandskap blant annet er knyttet til lavere motivasjon, utholdenhet, økt stress og blodtrykk.

Selv om det har vært begrenset forskning på feltet, har flere studier de siste åra gitt gode tegn på at sykefraværet også øker i åpne kontorlandskap.

- En vekker

Likevel har det vært få tegn til at trenden med færre kvadratmeter per ansatt skulle endre seg. Det kan komme til å snu brått i kjølvannet av coronakrisa verden nå står overfor, mener forskningsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

- Coronaviruset har vært en vekker. Det har påpekt at mye arkitektur ikke har tenkt på denne typen problemstilling i det hele tatt, sier han til Børsen.

Problemstillingen han peker på er at virussmitte trolig er betraktelig høyere i åpne kontorlandskap, hvor ansatte sitter tett på hverandre.

Sammen med forsker Morten Birkeland Nielsen gjennomførte han en omfattende studie blant over 6000 kontoransatte. Funnet var overraskende:

«De som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene.»

Da han før nyttår, og før coronavirusets inntog i Norge, skulle trekke fram noen sannsynlige forklaringer på den dramatiske økningen, pekte Knardahl på følgende:

- En viktig årsak er virus. Det er mer smitte når man sitter sammen. Dessuten kan forstyrrelser gjøre det mer krevende og demotiverende å arbeide. Noen mennesker er ganske følsomme for støy, sa han til NRK i vinter.

DE SER DEG: Det deles mange videoklipp av folk på hjemmekontor hvor videokonferansen har tatt en uheldig vending. Her er noen tips for å unngå slike tabber. Video: Per Ervland Vis mer

- Økt smittefare

Han understreker overfor Børsen at de ikke har undersøkt mekanismene bak det økte sykefraværet, og at de ikke kan konkludere med at virus er den største synderen. Likevel er det nærliggende å tenke seg at det er en viktig årsak, sier han.

- Det har ikke blitt gjennomført målinger av virus på tastaturer og dørhåndtak eller i luften på arbeidsplasser i noen særlig grad, så vi vet ikke. Men det er helt åpenbart at hvis folk sitter veldig tett på hverandre, og at de i løpet av arbeidsdagen tar på samme dørhåndtak, kaffetrakter, benkeplater og så videre, så øker sannsynligheten for overføring av virus, sier han.

- Dette er jo blitt tydelig for alle nå.

Åpne kontorlandskap krever færre kvadratmeter, og sørger utvilsomt for at bedrifter kan spare omkostninger til husleie. Knardahl mener imidlertid at mange andre argumenter for åpne kontorlandskap baserer seg på synsing fra konsulenter - uten dekning fra forskningen.

- Forskningen om sykefravær og Covid-19-pandemien viser at det kanskje ikke har vært så lurt med åpne kontorlandskap. Med forskning med objektive målinger må man begynne å ta denne problemstillingen på alvor. Regnestykkene er mer kompliserte enn man tidligere har trodd, og arbeidsgiverne har nok tidligere ikke tatt med økt sykefravær i beregningen.

Knardahl mener det er litt pussig at ikke har vært mer diskusjoner om sykefraværskostnader følger bruk av åpent kontorlandskap nå når ansatte skal tilbake på jobb etter Covid-19-nedstengningen.

- I studien så ser vi på legemeldt sykefravær, som er mer enn noen få dager med egenmelding. Det er snakk om «viktig» fravær. Vi har ikke regnet på kostnadene for arbeidsgivere, men det vil være snakk om milliardsummer, sier forskeren.

ANGRER: Ireland Tate var sikker på at hun ikke skulle bli syk. Så ble hun corona-smittet. Reporter: Marie Røssland / Dagbladet TV Vis mer

En ny virkelighet

Jan Kristian Karlsen er daglig leder i analyseselskapet Company Pulse, og har gjort karriere av å opplyse nordmenn om den fleksible arbeidsdagen. Han har blant annet skrevet boka «Tid til arbeid - tid til overs», som har undertittelen «tidstyver, teknologi og åpne kontorlandskap».

Han er overbevist om at coronakrisa vil ha endret arbeidshverdagen til mange nordmenn for all framtid.

- Dette er en ny vekker, sier han.

På samme måte mener han også at Stami-rapporten fra i fjor bør være en viktig vekker for mange.

- Den viser til et betydelig høyere sykefravær i delt og åpent kontorlandskap. Hvis det skyldes at ansatte sitter tett og smitter og plager hverandre, så er det et kostnadsperspektiv som er underkjent og som bør komme fram i lyset, mener han.

<strong>Tror på ny arbeidshvedag:</strong> Jan Kristian Karlsen. Foto: Privat
Tror på ny arbeidshvedag: Jan Kristian Karlsen. Foto: Privat Vis mer

Karlsen mener utformingen av kontorbygg i altfor stor grad har blitt drevet av arkitektur, og altfor lite drevet av de ansatte som faktisk skal oppholde seg der.

- Det har vært for lite fokus på at pengene ligger i personalet. Hvis du ser på regnskapet i en bedrift, så er gjerne 75-85 prosent av kostnadene knyttet til personalet. Kontorkostnadene utgjør sjelden mer enn 10 prosent. Hva om det da er slik at vi kaster bort arbeidstida fordi vi blir syke, produserer mindre, bruker tid på å reise til å fra jobb, eller på å leite etter et ledig stillerom? Det burde vært mye mer fokus på arbeidstid, reisetid og syketid, som alle er personalkostnader knyttet til produktivitet og trivsel. Å ikke være syk skaper også økt motivasjon for å jobbe.

Han mener den nye arbeidshverdagen et enormt antall mennesker har blitt kastet ut i som følge av coronaviruset, vil føre til varige endringer.

- Man må se på åpne kontorlandskap med helt nye øyne. Det samme gjelder ideen om at vi skal reise til kontoret for å jobbe.

- Jeg har jobbet med fleksibelt arbeidsliv siden slutten av 80-tallet, og har stadig forundret meg over at så mange setter seg i bilen for å kjøre til kontoret hver dag. Det vil kunne endre seg for mange nå, etter at så mange har fått prøve hjemmekontor, fortsetter han.

- Ikke dødsstøt

Han er imidlertid uenig med Geoffrey James, og tror ikke at coronaviruset utgjør et dødsstøt for ideen om åpent kontorlandskap.

- Men det vil nok bli brukt hardt blant dem som er sterkt imot åpne kontorlandskap. Det er åpenbart at man smittes mer når man er sammen, enn hvis man jobber alene. Nå har det også blitt banket inn at vi skal holde avstand til hverandre. Det er utvilsomt forskningsmessig dekning for at smittefaren øker når vi er tett på hverandre, og det må selvfølgelig også gjelde på kontor, sier han.

SMITTEVERN: Dagligvarekjedene innfører en rekke tiltak for å minimere smitte. Video: Dagbladet TV Vis mer

Karlsen tror enkelte bedrifter vil forte seg med å komme «tilbake til normalen» og gjøre mer av det gamle fordi det vil være mye å ta igjen.

- Det er en lite endringsvillig måte å tenke på, men veldig vanlig. Andre vil derimot tenke, «søren dette gikk bra, medarbeiderne trives, vi har klart å jobbe effektivt og samarbeide selv med avstand til hverandre. Dette må vi gjøre mer av.»

Han håper det vil kunne føre til en endring om både hvor og når vi jobber.

- Noen jobber veldig bra tidlig om morgenen, mens andre ikke duger før de har fått middag. Hvorfor skal vi ikke nyttegjøre oss av dette, hvis det er bra for samfunnet og for arbeidslivet?

- Fleksibilitet er ikke et onde, og det behøver ikke å være en kamp mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ingen taper på dette, hvis vi gjør det riktig.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer