EKSEPSJONELT: - Disse tallene forteller om en eksepsjonell svak økonomi, sier DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix
EKSEPSJONELT: - Disse tallene forteller om en eksepsjonell svak økonomi, sier DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix Vis mer

- Eksepsjonelt svakt

- Utviklingen i norsk økonomi er eksepsjonelt svak, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB om nøkkeltallene i det reviderte budsjettet.

  • Rekord i oljepengebruk med 420 milliarder kroner.
  • Høyeste arbeidsledighet på 75 år - anslått til 5,9 prosent for hele 2020.
  • BNP faller med 4 prosent.

Nøkkeltallene som regjeringen la fram tirsdag morgen tegner et dystert bilde av en coronarammet norsk økonomi. Men det kunne vært verre, ifølge ekspertene.

Forventer økning

- Finansdepartementet anslår et fall i norsk økonomi på 4 prosent. Det er en eksepsjonell svak utvikling. Samtidig er de litt mer optimistiske enn mange andre som har gitt anslag. Men usikkerheten er så stor at forskjellene kanskje ikke er så betydelig, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB til Børsen.

- Handlingsregelen sprenges. Klokt?

- Vi skal bruke 3 prosent av kapitalen i oljefondet - over tid. Det betyr mindre i gode tider og mer i dårlige tider. Dette er definitivt dårlige tider, så oljepengebruk på over 4 prosent er ikke brudd på handlingsregelen. Det vil komme mer, pilene peker opp for ytterligere bruk av oljepenger, sier Haugland.

- Vi bruker rekordmye penger. Bruker vi dem riktig?

- Det er et utrolig viktig spørsmål. Nå bruker vi mye på akutte tiltak, og evaluering må tas løpende. Det er gjort et voldsomt arbeid på kort tid, og alt er sikkert ikke optimalt. Framover blir det enda mer fokus på tiltak som bidrar til å få økonomien opp.

Mer optimistisk

Sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fikk seg en overraskelse da nøkkeltallene ble lagt fram.

- Dette er overraskende positive anslag. Det er bare noen dager siden Norges Bank la fram anslag som viser et betydelig større fall i BNP (-5,2) og høyere ledighet enn det regjeringen nå anslår.

REVIDERT NASJONALBUDSJETT: Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, forteller til Dagbladet at nordmenn nødvendigvis ikke er bortskjemte. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Hva kan forklaringen være på det?

- Det kan hende at regjeringens anslag gjenspeiler at de vil komme med mer. Tiltakene for fase 3, gjeninnhentingsfasen, er varslet i månedsskiftet mai-juni, og at det er bakt inn i de noe mer optimistiske anslagene fra Finansdepartementet, sier Dørum.

- Brukes pengene riktig?

- Ja og nei. Nå handler det om nødhjelp for å holde folk og bedrifter flytende. Det er riktig bruk nå. Men på sikt må disse tiltakene rulles tilbake og erstattes av nye, og enda lenger fram må økonomien igjen klare seg selv.

Må komme mer

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO sier på sin side at en ledighet på 5,9 prosent er på linje med deres anslag.

- Dette avhenger av at de permitterte kommer seg tilbake i jobb, for ledigheten er veldig mye høyere nå. Så man legger nok til grunn av mange av de begrensende tiltakene skal dempes framover, sier Bjørnstad til Børsen.

- Oljepengebruken?

- Det blir feil å fokusere på oljepengebruken. Alle land bruker nå rekordmye penger for å holde bedriftene i live. Det skulle bare mangle at vi ikke skulle bruke tradisjonelle grep for å sikre økonomien, sier Bjørnstad.

Betydelig usikkerhet

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea sier at den kraftige økningen i oljepengebruken er som forventet.

- Myndighetene dekker inntektstapet i privat sektor, altså for bedrifter og forbrukere. Og når skatteinntektene samtidig synker, så er det ikke overraskende at oljepengebruken økes. Det vil også komme mer her, sier Bruce.

Han biter seg merke i at Finansdepartementet legger inn noe mer positive anslag enn mange andre analysemiljøer.

- Bildet av norsk økonomi er veldig svakt. Men usikkerheten er betydelig. Spørsmålet er i hvilken grad man klarer å ta ned oljepengebruken når ting normaliserer seg mot 2022. Vi vil fortsatt ha coronavirus og lav oljepris i lang tid framover.

Ekspertutvalg på plass

Regjeringen har nå satt ned et nytt utvalg som skal se på de økonomiske effektene av coronapandemien fram mot 2025 og vurdere hva som blir den nye «normalen».

Utvalget ledes av tidligere statssekretær i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen (H), som også er en av grunnleggerne av Arctic Securities, ifølge NTB.

– Vi trenger en god forståelse for hvordan situasjonen vi står i nå kan påvirke norsk økonomi også på litt sikt. Beslutningene vi tar fremover vil være viktige for samfunnet vårt i lang tid fremover. Med et godt kunnskapsgrunnlag kan vi sette inn tiltak som kan bidra til at vi får et samfunn der vi kan skape mer og inkludere flere også etter koronakrisen, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Det sitter også en rekke professorer og økonomer i utvalget, blant dem sjeføkonom Øystein Dørum i NHO og tidligere DNB-sjef Rune Bjerke, kommer det fram etter statsrådet tirsdag.

På grunnlag av sine analyser og beskrivelser skal utvalget foreslå målrettede tiltak for økt verdiskaping. Analysene skal leveres samlet som en utredning (NOU) med frist første kvartal 2021.

Tidligere har regjeringen oppnevnt et utvalg som skal se på de samfunnsøkonomiske følgene av pandemien. Dette utvalget ble ledet av økonomiprofessor Steinar Holden.