FIKK MEDHOLD: Kjell Inge Røkke og Aker, Eldar Sætre i Equinor og Anniken Hauglie i Norsk olje og gass fikk det stort sett som de ville, mener SVs Kari Elisabeth Kaski. Foto: NTB scanpix
FIKK MEDHOLD: Kjell Inge Røkke og Aker, Eldar Sætre i Equinor og Anniken Hauglie i Norsk olje og gass fikk det stort sett som de ville, mener SVs Kari Elisabeth Kaski. Foto: NTB scanpix Vis mer

- Et knefall for oljedirektørene

Det gikk noen dager på overtid, men til slutt kom stortingsflertallet til enighet om oljeskatt. Kritikerne mener bransjen i altfor stor grad fikk det som de ville.

I dag kom partiene på Stortinget, med unntak av SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, til enighet om en krisepakke til olje- og gassnæringa.

Notat fra Aker

Prosessen som endte opp med løsningen presentert i dag startet da Kjell Inge Røkkes Aker slo krisealarm og fikk advokatfirmaet Bahr til å lage en skatteplan for olje- og gassnæringa 24. mars i år. Notatet beskriver behovet for midlertidige og omfattende endringer i det norske petroleumsskattesystemet.

I notatet ble det konkret tatt til orde for en skatteutsettelse som skal frigjøre midler til nye investeringer og fortsatt aktivitet på norsk sokkel.

Ei uke etter la bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass fram sitt forslag, som er så å si identisk med forslaget i Bahr-notatet. Også LO og NHO støtter forslaget.

Det skulle også vise seg at forslaget skulle komme til å sette tonen for arbeidet med krisepakken som regjeringen la fram samtidig med revidert nasjonalbudsjett.

100 milliarder til investeringer

Støttepakken man nå er enige om består av flere tiltak, men det helt sentrale er grepet som innebærer å utsette skatteregningen på nye investeringer. Regjeringen har sagt at de foreslåtte endringene på oljeskatten vil føre til at det blir utløst opp mot 100 milliarder kroner som kan brukes til investeringer nå.

Den delen av opposisjonen på Stortinget som har vært med i forhandlingene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp, har ønsket å skjerpe støttetiltakene til oljebransjen.

Punktet som har vært helt sentralt for at partene skal kunne komme til enighet er den såkalte friinntekten. Det er et særskilt fradrag på investeringer oljeselskapene gjør.

Regjeringen foreslo opprinnelig å sette friinntekten til 10 prosent, til relativt sterke protester fra bransjen. De tre opposisjonspartiene i forhandlingen krevde at den ble økt kraftig, gjerne opp til 20 prosent.

Differansen her, på 10 prosent og 20 prosent, er i kroner og øre 15 milliarder, ifølge Aftenposten.

Den endelig fasiten endte opp med at friinntekten ble økt til 24 prosent, fra dagens nivå på 20 prosent, noe som innebærer skattelettelser i milliardklassen til oljebransjen. Partenes enighet fører på sikt til et tap i skatteinntekter til staten på rundt 8 milliarder kroner.

Endringen gjelder i 2020 og 2021 og for prosjekter der det er levert inn plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) innen 31.12.2022, og som er godkjent innen 21.21.2023.

- Knefall

SV er svært kritiske til oljeskatt-enigheten.

- Dette stemmer overens med de bange anelsene vi hadde da vi forlot forhandlingene i forrige uke, sier finanspolitisk talsperson for SV, Kari Elisabeth Kaski.

- Dette er på mange måter et knefall for oljedirektørene sine ønsker om skattelette. Det man gjør er at man gir betydelige summer i skattelette, uten å stille noen krav. Det bør være et stort tankekors, når man sier at oljen skal ha betydelig bedre skatteregime enn annen landbasert industri, sier Kaski til Børsen.

Ifølge oljeskattenigheten skal det jobbes for å redusere utslippene fra norsk sokkel med 50 prosent innen 2030, men Kaski kan ikke se at det ligger noen klare krav til bransjen i dagens enighet.

- Oljeindustrien har selv lagt på bordet ambisjoner om utslippskutt, og det er vel og bra med ambisjoner, men når det ikke følges opp med konkrete tiltak, så hjelper det ikke. Norsk politikk er full av klimamål som ikke er nådd, sier Kaski.

Hun er helt tydelig på at avtalen Høyre, Venstre, Frp, KrF, Ap og Senterpartiet inngikk mandag «ikke er fredet ved nytt flertall i Stortinget ved neste valg».

«Tidenes gavepakke»

SV får støtte fra miljøorganisasjoner i sin skepsis til oljeenigheten.

- Det er skummelt å se hvor stor makt oljeindustriens har overstortingsflertallet. Enigheten om oljeskatten er en svart merkedag fornorsk politikk, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, som omtaler enigheten som «tidenes gavepakke til oljenæringen».

- Regjeringens forslag var ille nok iutgangspunktet, men Ap og Sp har tatt det til et nytt nivå. De opptrer i denne saken som en forlenget arm av oljeindustrien.

Også Miljøstiftelsen ZERO er svært kritiske, og mener massiv krisehjelp til oljenæringen er «korttenkt og lite bærekraftig»-

- Det er skuffende at politikerne ikke bruker mulighetene for grønn omstilling som en krise gir oss. Skattepakken kan gi stor aktivitet i oljebransjen og leverandørindustrien, men med en høy risiko for samfunnet, både finansielt og samfunnsøkonomisk. I verste fall taper vi både penger og mulighet for tryggere arbeidsplasser på lengre sikt, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO

Spørsmålet om politikerne i for stor grad lar seg styre av oljebransjen, besvarte statsminister Erna Solberg (H) søndag gjennom NTB:

- Norsk politikk har tidligere vist ryggrad med å kunne stå imot dette tidligere. Det er viktig at vi gjør en selvstendig vurdering av hvordan dette skal være framover, uavhengig av det presset som legges på oss nå, sa hun.

Redusert verdi

Samtidig som de norske politikerne satt i innspurten i forhandlingene om oljepakka, slapp den britiske tankesmia Carbon Tracker en ny rapport, der konkluderer med at verdien av kull-, olje- og gassreservene i verden vil bli redusert med to tredeler, med de enorme ringvirkningene det vil ha på verdensøkonomien.

Verdensbanken anslo i 2018 det framtidige overskuddet av olje, gass og kull til å være 39 billioner dollar (400 billioner norske kroner).

- Det er dumt

Carbon Tracker har kommet fram til at dersom etterspørselen etter fossil energi faller med to prosent i året, i tråd med Parisavtalen, så vil det framtidige overskuddet på verdens olje-, gass- og kullreserver falle til 14 billioner dollar.

En av forfatterne bak rapporten, energianalytikeren Kingsmill Bond, uttalte torsdag til Børsen at det ikke er klokt å bruke masse penger på den fossile industrien.

- I en verden med fallende oljeetterspørsel, så er det bare dumt.

Han pekte også på en rapport fra McKinsey der det slås fast at de forskjellige lands investeringer i fornybar energi gir langt flere jobber enn investeringer i fossilindustrien.

Investeringer i fornybar energi gir ifølge McKinsey 75 jobber per 10 millioner dollar investert. Tallet for fossilindustrien er 27 jobber per 10 millioner dollar.

- Det er ikke noe poeng i å opprettholde kostbare jobber i oljeindustrien dersom det ikke er noen langsiktig framtid i dem. Det er ikke noe poeng i å opprettholde kostbare jobber i oljeindustrien dersom det ikke er noen langsiktig framtid i dem, sa Bond.