- Først i verden til å heve renta

Utpekt til den store coronataperen. Nå er alt snudd på hodet.

<strong>HISTORISK:</strong> Sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank sørget for det historiske rentekuttet til null for å unngå at bunnen falt ut av boligmarkedet. Nå kan han bli den første i verden til å heve styringsrenta.
HISTORISK: Sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank sørget for det historiske rentekuttet til null for å unngå at bunnen falt ut av boligmarkedet. Nå kan han bli den første i verden til å heve styringsrenta. Vis mer
Publisert

Da renta ble kuttet til historisk lave null prosent i mai, signaliserte Norges Bank at de så for seg nullrente så langt de kunne se - og i hvert fall ut 2023.

Men allerede en måned seinere hadde pipa fått en annen lyd.

- Som første sentralbank i verden sa Norges Bank i juni at renta mest sannsynlig skal opp igjen fra andre halvår av 2022. Vi ser en klar mulighet for at renta kan heves tidligere enn dette, varsler sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.

Storbanken legger i dag fram oppdaterte prognoser over utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.

- Og uansett mener vi at Norges Bank kommer til å bli den første sentralbanken som hever renta, tilføyer Olsen.

Rentedrevet hjelp

Forklaringen er følgende:

Da oljeprisen kollapset samtidig som coronapandemien tok kvelertak på verdensøkonomien i mars og april, utpekte mange eksperter norsk økonomi til den store taperen.

Slik har det ikke gått.

- Det er ennå tidlig, men så langt ser det ut til at norsk økonomi er blant dem som har klart seg best. Slå ned-strategien brakte smitten under kontroll. I midten av juni var det aller meste som ble stengt ned, blitt gjenåpnet. Aktiviteten i økonomien har gradvis steget i takt med gjenåpningen av samfunnet, anfører sjeføkonom Olsen.

Som legger til:

- Rentekuttene fra Norges Bank har bidratt kraftig.

Bedre enn fryktet

I Nordea-rapporten Economic Outlook trekkes følgende utviklingstrekk fram:

  • Norge har gått fra en historisk arbeidsledighet på 10-tallet i mars til ned mot 4 prosent ved utgangen av august.
  • Fallet i bruttonasjonalprodukt (BNP) for 2020 anslås nå til et sted mellom 3 og 4 prosent - og ikke 6 prosent som fryktet i mai.
  • Begrensninger på reising har gitt et voldsomt løft i privat forbruk.
  • Og ikke minst av betydning for rentenivået - boligprisene bare fortsetter å stige.

- Den sterke utviklingen i boligmarkedet de siste månedene viser at norske husholdninger ikke har mistet troen på framtida, lyder Olsens analyse.

Muskler i budrunde

Rentekuttene til historiske null er den store vekstmotoren, fastslår Nordea-økonomene. Rentekuttene har rett og slett gitt kjøperne større muskler.

- Alt annet likt, bidrar rentekuttene til at boligkjøpere med et normalt avdragslån kan by opp prisen på en bolig med 15-20 prosent uten at den løpende husholdningsøkonomien svekkes, fastslår Nordea-analytiker Dane Cekov.

- Vi venter derfor at boligprisene fortsetter å vokse, tilføyer han.

Norges Banks siste rentekutt fra 0,25 prosent til 0 i mai, ble delvis begrunnet med et behov for å redusere risikoen for et kraftig fall i boligprisene.

- Nå er risikovurderingen snudd på hodet, bemerker Cekov og Olsen i Nordea-analysen.

Aldri under null

Samtidig forklarer sjeføkonom Kjetil Olsen hvorfor vi ikke kommer til å se renter under null - på noe som helst tidspunkt.

Kortversjonen er at negative renter fort kan virke mot sin hensikt.

- I Tyskland har vi sett at husholdningenes sparing har skutt i været etter at ECB satte renta under null. Det er stikk i strid med hva teorien sier og motsatt av hva sentralbanken ønsker å oppnå, skriver Olsen.

Han legger til at «en rente på null kan være mer effektiv enn negative renter om man ønsker å motivere til økt låneopptak og økt risikotaking, som jo er hele poenget med lavere rente».

I tillegg betyr negative styringsrenter at bankene må betale for å plassere sine overskuddsrenter i sentralbanken. Det virker med andre ord som en indirekte bankskatt.

Og når innskuddsrentene ikke følger etter under null, svekkes lønnsomheten. Det kan igjen kan føre til strammere utlånspraksis.

- Effekten kan også her bli motsatt av det sentralbanken ønsker, oppsummerer Olsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer