<strong>I ARBEID:</strong> Sykepleier Marianne Løvaas (i midten) og Julie Isaksen (t.h.) har nettopp tatt imot en pasient med mulige covid-19-symptomer på akuttavdelingen på Diakonhjemmet i Oslo.
Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
I ARBEID: Sykepleier Marianne Løvaas (i midten) og Julie Isaksen (t.h.) har nettopp tatt imot en pasient med mulige covid-19-symptomer på akuttavdelingen på Diakonhjemmet i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer

- Fortjener ikke mer enn andre

Mandag starter lønnsoppgjøret opp igjen. Resultatet bør ikke premiere sykepleiere eller andre grupper spesielt, mener LO-giganten Fagforbundet.

Publisert

- Sykepleierne har gjort en imponerende innsats under coronakrisa, men det er de ikke alene om. De kunne ikke ha gjort jobben sin uten dyktige medarbeidere og kolleger rundt seg. De har ikke stått alene, sier Fagforbundets leder Mette Nord til Børsen.

<strong>KLAR MELDING:</strong> De som kjemper for særinteressene skal ikke få gjennomslag, sier Fagforbundets leder Mette Nord ved inngangen til årets lønnsoppgjør. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KLAR MELDING: De som kjemper for særinteressene skal ikke få gjennomslag, sier Fagforbundets leder Mette Nord ved inngangen til årets lønnsoppgjør. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Så sykepleierne fortjener ikke mer i lønnsøkning enn andre?

- Nei, de fortjener ikke mer enn andre. Det er laget og ikke enkeltpersoner eller enkeltgrupper som gjør at vi lykkes - i helsevesenet som i samfunnet. Det forventer jeg at lønnsoppgjøret vil gjenspeile, sier Nord.

- Kan ikke betale med klapping

Lønnsoppgjøret startet som planlagt i mars med forhandlinger mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, men ble raskt satt på vent som følge av coronakrisa.

HEFTIG: I februar så Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum ingen grunn til å holde igjen i årets lønnsoppgjør. Nå er situasjonen en annen, men hovedkravet om økt kjøpekraft står seg. Foto: Christian Wehus. Vis mer

Mandag tar partene fatt på nytt. Fra sidelinja sitter Norsk Sykepleierforbund og hovedsammenslutningen Unio og følger med. Resultatet fra oppgjøret i privat sektor vil sette rammene for hva helsearbeidere og andre offentlig ansatte får i lønnspåslag, i tråd med frontfagsmodellen (se faktaboks).

- Vi kan ikke betale sykepleiere med gode ord, klapping og applaus. Vi har sagt at vi vil forholde oss til frontfaget, men mener det er fullt mulig å prioritere enkeltgrupper innenfor denne ramma, sier Sykepleierforbundets nestleder Silje Naustvik til Børsen.

- Bør sykepleierne være blant enkeltgruppene som prioriteres?

- Ja, for oss har det vært åpenbart lenge at sykepleiere må prioriteres. Nå virker det som at samfunnet har innsett det samme. Man stengte jo ned samfunnet fordi man ville spare menneskeliv og var redd for at man ikke hadde nok kapasitet i helsevesenet. Og dette handlet først og fremst om mangelen på intensivsykepleiere, sier Naustvik.

Mangel på sykepleiere

Fagforbundets leder Mette Nord ser det helt annerledes. Nord, som selv er utdannet hjelpepleier, mener det er feil å «kjempe for særinteresser», som hun uttrykker det.

<strong>KLAPPING:</strong> Sykepleierforbundets nestleder Silje Naustvik mener høyere lønn må til for å sikre rekruttering. -Vi kan ikke betale med applaus, sier hun. Foto: Norsk Sykepleierforbund.
KLAPPING: Sykepleierforbundets nestleder Silje Naustvik mener høyere lønn må til for å sikre rekruttering. -Vi kan ikke betale med applaus, sier hun. Foto: Norsk Sykepleierforbund. Vis mer

- Sykepleierne er blant dem som har stått i frontlinja, med munnbind, handsker og visir, men det er mange yrkesgrupper som har avlastet fronten. Renholdere som gjennom faglig godt renhold har brutt smitteveiene, er bare en av disse gruppene, sier Nord og fortsetter:

- Vi organiserer mange sykepleiere som ser stor verdi i lagarbeid. De som kjemper for særinteressene skal ikke få gjennomslag. Nå gjelder det å stå sammen, sier LO-toppen.

Hun framholder at svært mange har fått arbeidshverdagen sin kraftig forandret som følge av coronakrisa.

- For å stå i denne dugnaden må vi ha med oss alle. Det er ikke en enkelt eller noen få yrkesgrupper som har stått på og gjort en viktig jobb under coronakrisa. Tvert imot er det en rekke yrkesgrupper som har bidratt til å stoppe smittespredning, hjelpe de syke og holde samfunnsmaskineriet i gang, sier hun.

Mangler sykepleiere

For Naustvik i Sykepleierforbundet er hensynet til rekruttering av nye sykepleiere hovedgrunnen til kravet om en særlig lønnsøkning.

- Sykepleierne er selvsagt også preget av situasjonen som har vært. Mange har flyttet på ferien eller jobbet mer enn planlagt i sommer, ikke minst på grunn av at det er færre utenlandske vikarer. Men denne krisa kom på toppen av en kronisk krise - nemlig mangelen på sykepleiere. Lønn er åpenbart en av flere faktorer som påvirker rekrutteringen, sier hun.

Til uttalelsene fra LO-giganten Fagforbundet, som også organiserer mange helsearbeidere, har hun følgende å si:

- Jeg har full respekt for standpunktet til Mette Nord. Hun representerer mange grupper. Jeg vil ikke underkjenne den utrolig viktige jobben som er gjort og blir gjort av andre. Men vi er altså nødt til å se på hvordan vi kan beholde og rekruttere sykepleiere.

Naustvik mener en ekstra håndsrekning fra staten til sykepleierne kan være på sin plass:

- I enkelte europeiske land som Frankrike og Belgia har myndighetene gitt ekstra penger til helsearbeidere. Det burde definitivt politikerne tenke på her hjemme også, sier hun.

Frontfagsmodellen

* Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også at tariffavtalene skal revideres.

* Privat sektor innleder lønnsoppgjøret, mens staten leder an i de etterfølgende forhandlingene i offentlig sektor.

* LO har bestemt at oppgjøret skal være forbundsvist, og at Fellesforbundet innleder.

* Den økonomiske rammen som Fellesforbundet eventuelt blir enig med motparten Norsk Industri fra NHO om, vil i tråd med frontfagsmodellen legge føringer for de andre oppgjørene i offentlig og privat sektor.

* Fellesforbundet og Norsk Industri startet forhandlingene 10. mars, men de ble satt på pause allerede 13. mars. Forhandlingene gjenopptas mandag 3. august.

(Kilder: NTB og Dagbladet)

Ny start

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, hvilket betyr at det forhandles om mer enn lønn. Forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri skulle egentlig ha vært gjennomført i mars, men ble altså utsatt til over sommeren.

- Når forhandlingene starter mandag, skal vi gjøre Fellesforbundets viktigste jobb, nemlig å kjempe for trygge, faste jobber og ei lønn å leve av, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Overfor Fri Fagbevegelse har han understreket at kravene fra lønnsoppgjørets start står seg, selv om det er noe i nærheten av unntakstilstand i norsk næringsliv. Kravet er økt kjøpekraft, men LO erkjenner at lønnsfesten som Eggum inviterte til i et intervju med Dagbladet og Børsen i februar, blir kraftig nedtonet.

- Situasjonen er en helt annen nå enn den var i februar. De økonomiske utsiktene er ikke spesielt gode, det må vi alle erkjenne og ta konsekvensene av. Vi har allerede nesten 300 000 som står utenfor arbeidslivet, og må unngå nye oppsigelser. Men det er rom for økt kjøpekraft og lønnsøkning likevel, sier Mette Nord.

NHO: - Null lønnstillegg

Signalene fra arbeidsgiversida i NHO er langt dystrere for norske lønnsmottakere. I juni sa NHO-sjef Ole Erik Almlid blankt nei til alle lønnstillegg i et intervju med Børsen.

- Vi kan ikke risikere å miste flere jobber som følge av en lønnsvekst vi ikke tåler. Derfor er det ikke rom for noen tillegg verken sentralt eller lokalt. Så respekterer vi selvsagt at det er lokal forhandlingsrett, men dette er en meget sterk oppfordring om at blir null også lokalt, sa Almlid.

NHO viste til at Teknisk beregningsutvalg har anslått at prisstigningen i år blir på 1,2 prosent - akkurat på nivå med det såkalte overhenget, altså forskjellen mellom lønna ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønna året før.

- Et nulloppgjør betyr dermed at kjøpekraften holder seg. Og det kan ikke sies å være ille når situasjonen er så ekstrem som den er, framholdt NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Reaksjonen var ganske positiv fra Fellesforbundet og Jørn Eggum:

- Vi er ikke overrasket over NHO sin posisjon. Sist uke krevde Stein Lier-Hansen lønnsnedgang, og nå skal NHO i null, så det er jo tydeligvis bevegelse i rett retning, sa Eggum til NTB i slutten av juni.

- Heier på Jørn

Stein Lier Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, sier han er klar for å sette seg ned med motparten.

- Etter at vi la forhandlingene på is 13. mars, har mye skjedd. Vi har et godt samarbeid med Fellesforbundet, men er forberedt på at det kan bli tøffe forhandlinger, sier Hansen.

Forventningene fra dem som forhandler i privat sektor, er at de offentlige oppgjørene ikke sprenger rammene fra industrien. Naustvik i Sykepleierforbundet gjentar at de vil forholde seg til forhandlingene i frontfaget, men understreker at det er rom for å prioritere enkeltgrupper i uten å gå på akkord med dette.

- Det er jo dette Holden III-utvalget beskriver som den utvidede frontfagsmodellen, sier hun.

På spørsmål om også Fagforbundet kan tenke seg å kreve mer enn hva rammene i frontfaget innbyr til, svarer Mette Nord som følger:

- Vi har tradisjon for å holde oss til rammene fra frontfaget. Det er ingen grunn til å si at vi driter i frontfaget. Denne måten å forhandle lønn på har tjent samfunnet godt i med- og motgang. Jeg heier på Jørn og Fellesforbundet og vet at de vil gjøre en god jobb i forhandlingene.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer