<strong>SAKTERE:</strong> Halvparten av det økonomiske coronafallet er hentet inn igjen, men framover går bedringen langt saktere, fastslår Statistisk sentralbyrå i en fersk analyse. Foto: NTB Scanpix
SAKTERE: Halvparten av det økonomiske coronafallet er hentet inn igjen, men framover går bedringen langt saktere, fastslår Statistisk sentralbyrå i en fersk analyse. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Oppdatert analyse fra SSB:

- Fortsatt alvorlig

Bedre tider i sikte, men situasjonen er fortsatt alvorlig, slår SSB fast.

Publisert
Sist oppdatert

- Det er bedring, men vi er fortsatt i en alvorlig situasjon. Fra februar til april falt aktiviteten i norsk økonomi med 11 prosent. Nå er halvparten hentet inn igjen. Men nå går vi inn i en ny fase, der innhentingen kommer til å gå saktere, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til Børsen.

SSB la fram nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi fram mot 2023 fredag.

I den ferske analysen legges det til grunn at dagens smitteverntiltak vil vare til en vaksine er på plass.

- Det trekker aktiviteten ned, og derfor vil innhentingen framover gå saktere, sier von Brasch.

Tidenes kraftigste

Coronautbruddet påførte norsk økonomi det kraftigste tilbakeslaget i nyere tid. Først mot slutten av neste år vil aktiviteten være på samme nivå som før krisa, lyder dommen.

SSB anslår at vi må helt mot slutten av neste år før aktiviteten ventes å være tilbake på samme nivå som før virusutbruddet.

SSB-forsker Thomas Von Brasch. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
SSB-forsker Thomas Von Brasch. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Beregningene viser at økonomien vil være tilbake på nivået vi hadde før coronapandemien traff oss om et års tid. Videre vil det ta ytterligere noen år før vi kommer tilbake til en normal situasjon, hvor den økonomiske aktiviteten og arbeidsledigheten ikke lenger er tungt preget av krisen, sier forsker Thomas von Brasch.

Usikkerhet

I prognosene er det tatt høyde for at lokale smitteutbrudd kan oppstå, men at slike utbrudd vil ha begrenset omfang. Det legges også til grunn at det ikke vil bli behov for å stenge den store deler av den økonomiske aktiviteten i landet på nytt.

- Usikkerheten rundt den videre utviklingen er stor, og en ny smittebølge vil kunne legge en ytterligere demper på den økonomiske aktiviteten. Samtidig kan utsiktene bedres hvis en vaksine blir raskt tilgjengelig, sier von Brasch.

Rammer skjevt

SSB slår fast at coronakrisa har rammet svært ulikt og at den økonomiske krisen har rammet skjevt.

- Mange av dem som har mistet jobben eller blitt permittert kommer fra typiske lavlønnsyrker. Sånn sett kan vi si at coronakrisa har en skjev profil. Dette har også den tekniske effekten at årslønnsveksten i år ser ut til å lande på 2 prosent, altså høyere enn tidligere anslått. Det er fordi de med lav lønn går ut av beregningsgrunnlaget vårt, sier von Brasch til Børsen.

SSB-analysen legger til grunn at når inflasjonen ser ut til å tilta neste år, vil reallønnen trolig falle. I 2022 og 2023 ventes reallønnsveksten å ligge i overkant av 1 prosent, heter det i analysen.

Overrasker mest

Den mest oppsiktsvekkende endringen i SSBs nye prognose handler om boligprisene.

- Her gjør vi den største endringen fra forrige anslag, som vi jo sa var preget av stor usikkerhet. Det var vrient å anslå utviklingen for boligprisene fordi de ulike indikatorene trakk i ulike retninger, sier von Brasch.

SSB skriver i analysen at til tross for et historisk økonomisk tilbakeslag, har boligprisene steget 3,3 prosent fra mars til august.

- Usikkerheten tilsa at prisene skulle ned, mens renta trakk i motsatt retning. Nå ser vi at renteeffekten har vært dominerende, og derfor anslår vi en boligprisvekst på 3-4 prosent de kommende åra, sier von Brasch til Børsen.

Byrået venter at rentene begynner å stige allerede neste år, hvilket er tidligere enn signalene fra sentralbanken så langt har antydet. Fra midten av 2021 heves styringsrenta fra rekordlave 0 prosent, og vil ende på 0,75 prosent i 2023.

Oljepakkene virker

SSB skriver at tiltakspakkene for oljenæringen med utsatt særskatt og økt nivå på friinntekten, trolig vil føre til at det blir levert flere planer for utbygging og drift i 2021 og 2023. Det vil bidra til en moderat økning i oljeinvesteringene i 2022 og en sterk vekst i 2023.

For neste år ventes det at investeringene faller med hele 10 prosent.

- Det henger blant annet sammen med at det var veldig høy vekst i 2019. Da bidro oljeinvesteringene til å trekke fastlands-BNP opp med 0,3 prosent. Nest år blir det stikk motsatt, sier von Brasch.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer