Frykter omdømme-krise for Norge

- Ansvaret ligger ikke på Tangen, mener korrupsjonsekspert.

KONTROVERSER: Nicolai Tangen fikk jobben som sjef for oljefondet 26. mars 2020, men det har vært mye støy rundt den nye sjefen.Video: Endre Vellene Vis mer
Publisert

«Rystet», «alvorlig lederkrise» og «skandale». Utenlandske medier har dratt fram store ord i forsøket på å beskrive dramaet som har utspilt seg rundt en av Norges mest profilerte toppjobber de siste dagene.

For ansettelsen av Nicolai Tangen som oljefondets nye toppsjef har vekket oppmerksomhet langt utenfor rikets grenser.

Her hjemme har kritikken haglet etter at VG avslørte at Tangen hadde spandert reise og opphold på blant annet nåværende sjef for oljefondet, Yngve Slyngstad, i forbindelse med et seminar i Philadelphia.

Det rimer dårlig med den internasjonale oppfattelsen av det verdenskjente fondet, mener flere eksperter Børsen har snakket med.

Oljefondet har blant annet blitt trukket fram som en internasjonal «gullstandard» for innsyn, ledelse og ansvarlighet, men har også måttet tåle kritikk for sine investeringer.

<strong>VEKKER OPPSIKT:</strong> Flere internasjonale medier har omtalt nyheten de siste dagene. Skjermdump.
VEKKER OPPSIKT: Flere internasjonale medier har omtalt nyheten de siste dagene. Skjermdump. Vis mer

- Ikke Tangens ansvar

NHH-professor og korrupsjonsekspert Tina Søreide, mener det er helt naturlig at saken vekker oppsikt utenfor Norges landegrenser.

- Det vi vet om utnevnelsesprosessen tilsier at folk vil stille spørsmål om hva det er som foregår i Norge, fordi det er uavklart om det kan ha vært en sammenheng med et påkostet arrangement. Tenk hvis dette hadde vært i Ghana … At det samme hendelsesforløpet hadde funnet sted med folk med andre navn. Da ville vi vel ha smilt og nikket og sagt «sånn er det der!» Mens her i Norge er det gjerne slik at hvis noen er i en posisjon som krever mye tillit, så tar folk det lett for gitt at de har handlet rett, sier Søreide.

Hun er professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH), og har fulgt nøye med på saken siden det i slutten av mars ble kjent at Tangen har plassert formuen i fond i skatteparadiset Caymanøyene.

Hun mener saken byr på en god anledning til å se på hvordan interessekonfliktreglene i Norge fungerer, om gaveveiledere følges og om rekrutteringsprosesser til viktige stillinger går som de skal.

INNRØMMER FEIL: Torbjørn Røe Isaksen redegjorde for om forholdene rundt sin deltakelse på påtroppende oljefond-sjef Nicolai Tangens omdiskuterte seminar i Philadelphia i USA november 2019. Video: Regjeringen. 21. april 2020 Vis mer

- Kjernen i denne saken handler ikke om hvorvidt Tangen har gjort noe galt. Man kan tenke mye om ham, som en milliardinvestor med tilknytninger til skatteparadis, men jeg tror ikke han har planlagt dette (seminaret i USA, red.anm.) for å sikre seg jobben. Ansvaret ligger ikke på ham.

- Men det er naturlig at folk undrer seg over hvordan det kan være at en hedgefondforvalter, som påstås å ha unngått skatt, får denne jobben like etter et påkostet arrangement, og hva som vil skje med oljefondet under hans ledelse. Det ligger imidlertid klare føringer til grunn for oljefondet, som enhver leder er nødt til å følge, fortsetter hun.

Tangen selv har avvist antydninger om at han skal ha unndratt seg skatt, og har også varslet at han vil betale formuesskatt med glede når han nå flytter hjem til Norge igjen.

- Jeg har betalt den skatten jeg skal, har Tangen uttalt til NRK.

Tangen har gjentatte ganger avvist at den mye omtalte turen var smøring, mens Norges Bank-sjef Øystein Olsen har uttalt at det ikke finnes noen link mellom USA-turen og ansettelsen av Tangen som ny sjef for oljefondet.

Norges Bank har ikke besvart Børsens henvendelse i forbindelse med denne saken.

- Krever mer av Tangen

Stortingspolitiker Kari Elisabeth Kaski (SV) sier at bråket rundt den ferske ansettelsesprosessen vil kunne føre til en krise for oljefondets omdømme internasjonalt.

- Det er det jeg er redd for. Oljefondet er helt unikt. Fondets etiske standarder har historisk vært verdensledende. Andre fond har imidlertid gått foran i nyere tid, og det vil kreve ekstra mye av både fondet og de som leder det for å komme tilbake på topp.

- Da er det selvfølgelig uheldig at det allerede nå er oppslag i internasjonale medier om disse sakene. Det stilles spørsmål ved oljefondet, og jeg er bekymret for signaleffekten det kan ha, fortsetter Kaski, som er SVs finanspolitiske talsperson.

- Slår uheldig ut

Guro Slettemark er generalsekretær i Transparency International Norge, og har tidligere sittet i det uavhengige Etikkrådet som vurderer hvilke selskaper oljefondet ikke skal investere i.

<strong>KRITISK:</strong> Guro Slettemark, generalsekretær i Transparancy International Norge. 
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
KRITISK: Guro Slettemark, generalsekretær i Transparancy International Norge. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- En manglende tillit til prosessen vil slå uheldig ut på omdømmet Norge og Oljefondet har. Det er veldig mange som ser til oljefondets høye etiske standard. Bare det at fondet har et eget etikkråd, med veldig klare føringer for hva slags selskaper de ikke skal investere i, har en normativ effekt internasjonalt, mener Slettemark.

Hun viser til at det er et politisk ønske at oljefondet skal opprettholde en høy etisk standard.

- Derfor er det ekstra viktig at det ikke hefter noen som helst tvil ved sjefen som skal forvalte det hele, sier hun til Børsen.

Sentralbanksjef Øystein Olsen bekreftet i går overfor NRK at Norges Bank ikke har bedt om fullt innsyn i Tangens klienter, investeringer eller innbetalt skatt, og forklarte at de har basert seg på Tangens åpenhet.

- Er du overrasket over at Norges Bank ikke har gjort en grundigere jobb rundt dette i ansettelsesprosessen?

- Det er mange aspekter ved denne saken som har vært spesielle. Tangen sto ikke på den offentlige søkerlista, og det var ikke åpenhet rundt kandidaturet fra starten. Her har de på mange måter kommet skjevt ut, mener Slettemark.

- Hvorfor har vi disse reglene?

Dette er oljefondet

  • Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, ble opprettet i 1996.
  • Fondet er nå et av verdens største statlige fond og eier nesten 1,5 prosent av aller børsnoterte selskap i verden.
  • Fondets investeringer er i dag verdt over 10 000 milliarder kroner.
  • Stortinget og Finansdepartementet har fastlagt rammene for forvaltning av fondet.
  • Fondets retningslinjer fastslår blant annet at det ikke skal investeres i selskap som er involvert i produksjon av atomvåpen, tobakk eller kullkraft.
  • Det samme gjelder selskap som medvirker til, eller er ansvarlige for miljøskader, grove brudd på menneskerettighetene eller «krenker individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».
  • Finansdepartementet har opprettet det uavhengige Etikkrådet for å vurdere hvilke selskaper det ikke skal investeres i.
  • Etikkrådet, som ledes av finansmannen Johan H. Andresen, sender sine anbefalinger til Hovedstyret i Norges Bank, som fatter vedtak om utelukkelse, observasjon eller eierskapsutøvelse.

    (Kilde: NTB, oljefondet, Finansdepartementet)

- I Norge så har vi en utfordring med at vi er en liten og tett sammenvevd befolkning. Disse kretsene forsterkes ved at velstående mennesker er så spandable, og begunstiger samfunnstopper. Personene som sto på gjestelista burde også være årvåkne når det gjelder å takke ja til en slik invitasjon, nettopp på grunn av deres posisjoner i samfunnet. Det er fordi det oppstår bindinger som er veldig vanskelig å etterprøve. Derfor blir også denne ansettelsen beheftet med usikkerhet og manglende tillit til prosessen som resultat.

- Det er generelt viktig med åpenhet, men det er selvfølgelig spesielt viktig under rekrutteringen til en av toppjobbene i samfunnet, fortsetter hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer