FRYKTER KONSEKVENSENE: Om tre uker åpner Norge grensene mot Europa. Det mener enkelte eksperter er altfor tidlig. Dette bildet er tatt på stranda i Alicante denne uka. Foto: Embla Hjort-Larsen/ Dagbladet
FRYKTER KONSEKVENSENE: Om tre uker åpner Norge grensene mot Europa. Det mener enkelte eksperter er altfor tidlig. Dette bildet er tatt på stranda i Alicante denne uka. Foto: Embla Hjort-Larsen/ Dagbladet Vis mer

Frykter smitteeksplosjon: - Forskrekket

Mens reiselivsbransjen jubler over grenseåpning, river ekspertene seg i håret.

- Jeg ble rett og slett forskrekket, sier tidligere smittevernoverlege ved Ullevål, Bjørg Marit Andersen.

De siste månedene har reiselivsbransjen stått overfor en krise uten historisk sidestykke. Coronapandemien har særlig rammet norske turistvirksomheter hardt i form av massepermitteringer, oppsigelser og konkurser.

Fortsatt råder stor usikkerhet for framtida. 36 prosent av reiselivsbedriftene i NHOs ferskeste medlemsundersøkelse vurderer at det er reel risiko for konkurs som følge av coronakrisen.

Seks av ti frykter også at de må si opp flere av sine ansatte.

- «Ikke så farlig»

Etter måneder med lite annet enn dystre utsikter, kunne en samlet reiselivsbransje omsider slippe jubelen løs torsdag.

Da bestemte regjeringen at nordmenn kan reise til Europa fra 15. juli. På samme tid heves innreiserestriksjonene for innbyggere i EØS- og Schengen-området.

Kunngjøringa ga Andersen hakeslepp.

ALARMIST: Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen er sterkt kritisk til myndighetenes corona-strategi. Her forteller hun hvorfor fra sitt eksil i hjembygda Lom. Reporter: Trym Mogen. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Her tror jeg det har vært mye press fra turistnæringen og fra folk som ønsker å reise sørover. Mange av disse tror jeg faktisk tenker at «dette er ikke så farlig for meg, det er stort sett de eldre som dør av dette», fortsetter hun.

- Altfor mye politikk

Den tidligere smittevernoverlegen og medisinprofessoren mener gjenåpningen av landet skjer altfor raskt, uten at man rekker å se konsekvensene av de endringene som gjøres, før man lemper på nye restriksjoner.

- Det er den ene forandringen etter den andre, uten at det er skikkelig dokumentert. La oss nå vente og se ordentlig på konsekvensene, før vi kommer med nye endringer. Her er det altfor mye politikk og veldig lite smittevern, mener hun.

KLAGESTORM: Badelandet Lalandia i Rødby i Danmark ble utsatt for klagestorm etter at en av gjestene testet positivt for Covid-19. Foto: Kira Gall / Nordfoto / NTB Scanpix Vis mer

Andersen reagerer også på kriteriene som settes av helsemyndighetene for hvilke land man skal åpne for å reise til og fra. Hun mener enkelte av disse burde være langt strengere.

- At andel positive tester bare skal være under fem prosent, mener jeg er altfor høyt. Det burde vært under én prosent. Under den verste smitteperioden i Norge var dette tallet bare litt over fem, hevder Andersen.

- Svært utsatt

Norske myndigheter stiller seg derimot bak avgjørelsen om gjenåpning.

Reisereglene er riktignok forutsatt at landene oppfyller de norske smittevernreglene. Innen 15. juli skal Folkehelseinstituttet også utarbeide en liste over land som fortsatt vil være rammet av reiserestriksjoner.

Andersen tror vi med gjenåpningen av grensene, kombinert med lengre åpningstider på serveringssteder, kan komme til å se «superspredere» i Norge.

- Mange nordmenn er nå glade for at ting normaliserer seg og de oppfører seg som det er fritt leide hva gjelder fester og å reise på bar. Det var nettopp det som skjedde når folk kom fra ferie i Alpene. Mange vet ikke at de er syke. Da er steder som barer, hvor det er mange folk på et mindre område og kombinert med alkohol, svært utsatte.

- Kraftigere bølge

Jörn Klein er førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Norge og ekspert i mikrobiologi og smittevern. Han tror åpningen av grensene mot Europa kan ha betydning for utbredelsen av coronaviruset i Norge.

- Jeg tror at åpningen kan øke sjansen for en kraftigere andre coronabølge, skriver Klein i en e-post til Børsen.

Han understreker at patogener opptrer ulikt og at vi per i dag ikke vet hvordan situasjonen er med coronaviruset SARS-CoV-2. Foreløpig har det vært mistenkt at dette viruset forsvinner om sommeren, for så å komme tilbake når det blir kaldere i været.

- Vi har blant annet sett dramatiske utbrudd relatert til tyske og amerikanske slakterier. Arbeidstemperaturen i slakterier er jo tilnærmede kjøleskapstemperatur og slike utbrudd kan være en forhåndsvisning av hva som kan skje om høsten og vinteren på grunn av temperatureffekten.

- Kan ikke utelukkes

Samtidig understreker han at flere land har sett en oppblomstring tross temperaturer, og drar fram land som Israel, Iran, Sør-Korea og Kina som eksempler på dette.

- Alle disse eksemplene viser at SARS-CoV-2 dukker opp igjen så snart det er gitt plass. Det er foreløpig ikke mulig å forutsi om Norge vil oppleve en kraftig andre coronabølge - men det kan definitiv ikke utelukkes, skriver han og fortsetter:

- For de fleste eksperter er det slett ikke et spørsmål om en andre, tredje eller fjerde bølge vil komme. Det er bare hvor godt vi vil respondere på bølgene og rette oss etter tiltakene for å gjøre konsekvensene av bølgene minst mulig.

Ser åpning for Sverige

Lege Gunnar Hasle mener på sin side at gjenåpningen av grensene mot Europa er det rette å gjøre nå.

STØTTER BESLUTNINGEN: Lege Gunnar Hasle mener det er riktig å åpne grensene mot Europa. Foto: Aase Magnhild Sørbø
STØTTER BESLUTNINGEN: Lege Gunnar Hasle mener det er riktig å åpne grensene mot Europa. Foto: Aase Magnhild Sørbø Vis mer

- Nå når man har kontroll over smitten i alle vesteuropeiske land, unntatt Sverige, mener jeg at det er riktig å åpne grensene. Vi må gi dem noe, alle som ser sin virksomhet truet av grensestengningen, og det kan umulig være noe effektivt smitteverntiltak å stenge grensene til land som har nesten like lite smitte som oss selv.

Han ser heller ikke bort fra at grensene mot Sverige kan åpnes snart.

- Antallet døde per dag går også litt nedover i Sverige, så jeg ser ikke bort fra at vi kan åpne mot Sverige også om noen måneder, men nå er det for tidlig.

- Bør vi nå være forberedt på en økning i smittetallet?

- Så langt ser det ut til at vi klarer å holde nysmitten lavt, og at man stort sett klarer å stanse utbruddene. Jeg mener at man burde spore kontaktene minst ti dager tilbake i tid, for å avdekke mer av smittekjeden, og kanskje stoppe smitten i Norge helt.

Erna Solberg er derimot klokkeklar på at det blir innstramminger dersom smitten øker.

- Vi vet nå at viruset kan stoppes, og vi vet mye om hvordan vi kan stoppe det. Vi vil ikke få noen større smitteøkning i Norge om vi ikke velger det selv, og det vil vi ikke. Vi vet nå at det ikke vil være mulig å oppnå naturlig flokkimmunitet i befolkningen uten store dødstall, sier Hasle.