MEDFART: H&M-ånden sammenlignes med en sekt i en fersk bok som kommer ut i Sverige i dag. Foto: Thoms Bjørnflaten, NTB scanpix
MEDFART: H&M-ånden sammenlignes med en sekt i en fersk bok som kommer ut i Sverige i dag. Foto: Thoms Bjørnflaten, NTB scanpix Vis mer

Hardt ut mot sekt-påstand

H&M-kjeden i Norge slår hardt tilbake mot påstander i svensk bok om at klesgiganten drives som en sekt.

Boka «The big boss» om H&M-kjedens toppsjef Stefan Persson har slått ned som en bombe i Sverige.

Gravejournalistene Jonas Alsgren og Erik Palm beskriver hvordan Sara Edvinsson ble mottatt da hun opererte som muldvarp på vegne av forfatterne og søkte jobb ved en H&M-butikk i Stockholm.

På et gruppeintervju med et titall andre unge kvinner fikk hun blant annet høre at alt man gjør «måles i tid» og «hver minste lille penge vi kan tjene, det skal vi tjene!».

Kjeft dag én

Allerede første dag på jobb opplevde Edvinsson at en leder kjeftet fordi de ansatte jobbet for sakte med å pakke ut varer.

Med skjult opptaker fanget hun opp sjefen som ropte:

- Hvor mye har vi igjen? Herregud, vi ligger to stabler bak, helt utrolig! Skjerpings! Opp med farta! Øs på!

Mange ansatte omtaler den såkalte H&M-ånden som en positiv opplevelse, mens andre er kritiske. Ordet sekt går igjen blant flere, ifølge Expressen:

- Det er som en sekt. Om man skal beholde jobben, er det bare å si ja og være enig med dem som bestemmer, sier en innkjøpsassistent ved hovedkontoret.

Slår tilbake

H&M-kjedens pressetalskvinne Kristin Fjeld stiller seg uforstående til beskrivelsen av H&M som en sekt:

SLÅR TILBAKE: H&M Norges pressetalskvinne Kristin Fjeld.
SLÅR TILBAKE: H&M Norges pressetalskvinne Kristin Fjeld. Vis mer

- Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i denne beskrivelsen. Vår medarbeiderundersøkelse med feedback fra alle våre ansatte i Norge viser tvert imot at vår kultur, autentisitet, respekt for hverandre og lederskap er blant våre sterkeste sider, sier hun til Børsen.

- Det er selvsagt like viktig å ha fokus på, og jobbe med, de områdene der det er rom for forbedring. Jeg er stolt av og tror på H&M-gruppens verdier og «spirit», som vi alle bidrar til, tilføyer Fjeld.

Kort varsel, korte vakter

Boka beskriver også hvordan Edvinsson og de øvrige på gruppeintervjuet fikk klar beskjed om hva som ventet når de knyttet seg til vikarpoolen.

Sjefene ga beskjed om at de kunne ringe klokka 18 om kvelden og forvente at vedkommende stilte på jobb klokka 6 om morgenen neste dag.

Ifølge forfatternes muldvarp kunne det dreie seg om vakter helt ned til fire timers lengde.

- Vi opererer ikke med vikarpool i H&M Norge. Ved behov for ekstra arbeidskraft på kort varsel, ved for eksempel sykdom, henvender vi oss til deltidsansatte i den aktuelle butikken med spørsmål om de ønsker å jobbe ekstra, sier Fjeld.

Uakseptabel kjeft

Beskrivelsen av researcher Sara Edvinssons første dag på jobb, med kjefing og smelling fra en av sjefene, tar Fjeld skarp avstand fra. Samtidig løfter hun fram kostnadsfokus som en suksessfaktor:

«Kostnadseffektivitet er en av våre verdier» HMs pressesjef i Norge

- For å drive langsiktig må vi drive lønnsomt, og kostnadseffektivitet er en av våre verdier. Her bruker vi nøkkeltall for å følge opp. Når det er sagt er det overhodet ikke akseptabelt å kjefte. Vi skal respektere og anerkjenne hverandre, og vi skal gi hverandre konstruktiv og utviklende feedback, sier Fjeld.

Lettkledd kampanje

H&M-kjeden har opplevd kritikk og uvær også tidligere, blant annet knyttet til påstander om barnearbeid i fabrikkene der klærne lages - og med kritikk for sexistisk reklame.

Begge deler omtales i boka - med et nikk til Norge.

TRAFIKKFARE: H&Ms julekampanje fra 1993 med Playboy-modellen Anna Nicole Smith ble tatt opp i Stortinget. Foto: NTB scanpix
TRAFIKKFARE: H&Ms julekampanje fra 1993 med Playboy-modellen Anna Nicole Smith ble tatt opp i Stortinget. Foto: NTB scanpix Vis mer

Forfatterne minner blant annet om at den svenske klesgigantens julekampanje i 1993 endte opp i Stortinget. Store postere med Playboy-modellen Anna Nicole Smith i undertøy ble av enkelte ansett som såpass til blikkfang at det kunne utgjøre en trafikkfare.

Da Stefan Persson ble konfrontert med dette i et intervju med svensk radio, avfeide han problemstillingen:

- Ha, ha. Det er nesten morsomt. Det er mye som er farlig. Kanskje er det de lave prisene som er mest opphissende, svarte Persson ifølge boka.

Dokumentar-storm

Forfatterne Alsgren og Palm omtaler også Aftenposten-grepet med å sende tre moteinteresserte ungdommer til Kambodsja, der de skulle jobbe på og besøke ulike klesfabrikker i en måned. Dokumentaren «Sweatshop - Dødsbillig mote» (2014) fikk et betydelig gjennomslag, ikke minst på sosiale medier.

H&M-kjeden uttalte ifølge bokens forfattere at dokumentaren ikke var representativ for deres «forbedringsprogram». De skriver videre at H&M-kjedens overskudd i Norge ikke ble påvirket.

H&M Norge presiserer følgende:

- Sweatshop-teamet var aldri innom noen fabrikker som produserer for H&M. Vi foretar regelmessige kontroller hos våre leverandører. Vi benytter aldri og tolererer ikke noen som helst form for barnearbeid. Våre kontroller sikrer også at våre andre krav til sosialt og miljømessig ansvar blir overholdt, sier pressetalskvinne Kristin Fjeld i H&M Norge.