Historisk gjennomgang av etikkreglene i oljefondet

Mestad-utvalgets råd om etikken i oljefondet legges fram.

I dag legger etikkutvalget som har gjennomgått de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, fram sin rapport.

- Utgangspunktet for utvalgets arbeid er at nå har vi hatt et etisk rammeverk siden 2004. Det har vært noen tilpasninger underveis, men nå har vi hatt en samlet gjennomgang på grunn av nye problemstilling og videreutvikling av normer, sier utvalgsleder professor Ola Mestad.

Nytt utelukkelseskriterium

De har gjennomgått oljefondets etiske retningslinjer, som ble innført i 2004. Siden er retningslinjene videreutviklet og skjerpet, men nå har det altså blitt gjennomført en nøyaktig gjennomgang.

- Det viktigste funnet er at kriteriene er generelle og kan brukes på nye problemstillinger, sier Mestad.

Etikkrådet foreslår likevel et nytt kriterie i retningslinjene.

- Vi foreslår å utelukke selskaper som selger militært materiell til stater som bruker dette til alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten. Her kan Jemen være et eksempel, sier Mestad.

VÅPEN: Etikkrådet ber oljefondet utelukke selskaper som selger militært materiell som brukes i konflikter der det er alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten, som for eksempel Jemen. Foto: REUTERS / Khaled Abdullah  / NTB scanpix
VÅPEN: Etikkrådet ber oljefondet utelukke selskaper som selger militært materiell som brukes i konflikter der det er alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten, som for eksempel Jemen. Foto: REUTERS / Khaled Abdullah / NTB scanpix Vis mer

Utvalget foreslår også å presisere og utvide våpenkriteriet i de etiske retningslinjene.

- Vi presiserer. Våpenkriteriet skal også gjelde utvikling av sentrale komponenter til en slik type våpen. Det har i realiteten vært praksis, men ordlyden må stemme med praksis, sier Mestad.

Seniorrådgiver i Amnesty, Ina Tin, sier til Børsen at de skjerpingene etikkutvalget legger opp til når det gjelder våpen er Amnesty «utelukkende veldig postitive til», og at det er bra at de spesifikt nevner salg av militært materiell til stater der det blir begått brudd på folkeretten.

- Det har en viktig og praktisk betydning, sier Tin.

Skuffet

Men, det er ikke alt de er like fornøyd med. Når Børsen snakker med Tin har hun ikke fått lest rapporten, men savner likevel noen ting fra det utvalgsleder Mestad la fram.

- Da oljefondet fikk disse etiske retningslinjene i 2004 så var de virkelig en ledestjerne i å være en etisk forsvarlig investor globalt. Den forbildefunksjonene har de ikke i like stor grad som de hadde. Du har KLP og Storebrand, og andre investorer, som jobber mer radikalt når det gjelder dette med filtrering på etisk grunnlag enn det oljefondet gjør, sier Tin.

- Utvalgets ambisjonsnivå burde være å gjøre oljefondet til en ledestjerne igjen. Vi kan ikke se at de har gjort det.

Amnesty har vært særlig opptatt av hva som skjer i voksende økonomier, ofte eksemplifisert med Kina og Saudi-Arabia, der det er vanskelig å finne god informasjon om eventuell uetisk opptreden, og der det er menneskerettighetsutfordinger.

Amnesty har derfor tatt til orde for en forhåndssiling, altså at oljefondet vurderer risikoen i bransjer, land og selskaper før de investerer.

Utvalget på sin side sier at de mener det er vanskelig å lage generelle etiske regler for å avgrensene investeringene i enkelte land eller bransjer.

- Hvis risikoen for normbrudd vurderes som høy, kan det være utelukkelsesgrunn dersom man også har mangel på informasjon. Men dette gjelder bare i særlige tilfeller, selskaper skal vurderes individuelt, sier Mestad.

- De sier at det per i dag ikke finnes en indeks som løser menneskerettighetsutfordringene de har hatt som utgangspunkt. De finner ikke en måte å håndtere det på på systemnivå. De ender med å si at enkeltselskapene må vurderes, og at det må være en konkret indikasjon på normbrudd i det enkelte selskap. Det er absolutt ikke bra, sier Tin.

Vil utelukke autonome våpen

Utvalget tar ikke til orde for at oljefondet skal slutte å investere i våpenprodusenter, men de legger til et nytt våpen på lista over ting oljefondet ikke bør investere i.

- Dødelige autonome våpen legges til lista for våpentyper. Dette har vært mye diskutert, ikke bare i utvalget, men i sivilsamfunnet ellers. Autonome våpen er i prinsippet våpen som selv agjøre om de skal brukes eller ikke. Det er ikke en menneskelige avgjørelse inne på brukstidspunktet, sier Mestad.

- Dette er våpentyper som er under utvikling. Dette er framtidsrettet og retningslinjene bør være klare til å håndtere disse typen spørsmål.

Også når det gjelder kjernevåpen vil etikkutvalget utvide kriteriet.

- Teksten bør ikke endres, men også det som kalles leveringsplattformer for kjernevåpen, ubåter som er spesialbygd bare for dette formålet, også blir omfattet av dette. Men man trenger ikke endre ordlyden for å ta det med, sier Mestad.

Etikkutvalget vil ikke gjøre noen endringer i retningslinjene når det gjelder klimaspørsmålet.

- Der er det ganske nye kriterier, og det var utelukkelser for seinest en måned siden. Kriteriene fungerer bra, sier Mestad.

Har kastet ut mange

Oljefondet har kastet ut mange selskaper i årenes løp. Det dreier seg blant annet om selskaper som laget atomvåpen, tobakk eller kull.

Selskaper som har bedrevet miljøskadelig atferd har også havnet på oljefondets svarteliste.

– Dette er egentlig historisk. Dette er den første større gjennomgangen av de etiske retningslinjene i Oljefondet siden de ble innført i 2004, sier politisk rådgiver Ingrid Stolpestad i Amnesty International Norge til E24.

Utvalget fikk i oppdra å gjennomgå de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse, og ble ledet av professor Ola Mestad.

Utvalget skulle vurdere:

  • Om det er behov for å endre retningslinjene for observasjon og utelukkelse, herunder om enkelte kriterier bør tas ut eller nye tas inn.
  • Bruken av virkemidler og effekten av dem.
  • Om dagens virkemidler er egnet ved investeringer i land med lovgiving og regelverk som bryter med anerkjente internasjonale konvensjoner og etiske standarder og i land med svak informasjonstilgang.