<strong>SKEPTISK:</strong> Klesgründer Frode Strømman er skeptisk til hvordan «black friday»-konseptet har utviklet seg, og frykter for framtida til klesbutikkene. Foto: Carl Christian Engstad / Lillesands-Posten
SKEPTISK: Klesgründer Frode Strømman er skeptisk til hvordan «black friday»-konseptet har utviklet seg, og frykter for framtida til klesbutikkene. Foto: Carl Christian Engstad / Lillesands-Posten Vis mer

Klesgründer om «black friday»: - Det er drepen

Klesgründer Frode Strømman er bekymret for hvordan det skal gå med de klassiske klesbutikkene i framtida.

Publisert
Sist oppdatert

- Å måtte gi 15 - 20 prosent rabatt på det du burde solgt til fullpris, er ikke bærekraftig.

Frode Strømman, som gjennom sitt agentur Frode Kommode AS driver seks klesmerker som selges i 360 butikker i Norge, er ikke noen stor fan av «black friday» og «black week».

Prispress fra globale selskaper

I et intervju med Lillesands-Posten nylig luftet han sine tanker om årets største kjøpsfest, og sa at butikkene «selger gullet sitt til altfor stor rabatt».

Overfor Børsen utdyper han.

- November og desember er de viktigste månedene for klesbutikkene. Da selger de vinterjakker til full pris og legger det siste grunnlaget for året. Klesbransjen er så presset fra før. Det ligger og vipper på pluss minus null, og de kan ikke tåle å sette ned varene 10-20 prosent. Det er drepen, sier Strømman.

Varehandelen har i stor grad blitt globalisert gjennom internett de siste åra. Norske bedrifter, enten det er de tradisjonsrike konfeksjonsbutikkene i bykjernene, eller store og små kjeder, konkurrerer mot store multinasjonale selskaper.

Og, påpeker Strømman, det er de som for alvor presser prisene nedover. De jobber med å styrke topplinja, altså sikre seg flere brukere og flere faste kunder, og trenger ikke kikke på bunnlinja.

- Selv om de ikke har noen krav fra eierne om at de skal tjene penger med en gang, så kommer det på sikt. Da kommer spørsmål om pris og det å betale for frakt til å bli aktuelt igjen. Så må du bestille varer der du må betale for frakt, fordi du ikke finner varen i ditt lokalmiljø, sier Strømman.

Ironisk kjøpstrend

Klesgründeren synes også trenden med å kjøpe inn klær fra alle verdenshjørner via nettet er litt ironisk, gitt hvor langt Norge har kommet på bærekraft på andre områder.

- Det er faktisk ikke sånn at hvis du kjøper en Levis-bukse fra en utenlandsk butikk og fra den lokale butikken så er det det samme. Du skal ha mye bedre samvittighet for å kjøpe fra den lokale butikken, også med tanke på bærekraft, sier Strømman.

- Nå er det nærmest sånn at man sitter med et glass økologisk vin og klikker hjem varer fra hele verden.

En ting er alle klærne nordmenn bestiller, en annen ting er at mange av klesplaggene sendes i retur. I sommer skrev Dagens Næringsliv at tall fra Posten og Bring viser at 40 prosent av klærne som blir kjøpt på nett blir returnert.

- Den høye returandelen er helt hinsides. Dette gir både enorme transportkostnader og en emballasjebruk som er totalt unødvendig og svært miljøfiendtlig. Mengden papp og plast som brukes likner ikke grisen, sa forsker Ingrun Grimstad Klepp ved Forskningsinstituttet SIFO da.

Nedgang for kleskjedene

Strømman omtaler klesbransjen som «pessimistisk», noe tallene viser at bransjen har grunn til.

Tall fra Virke viser at de store kleskjedene i 2018 hadde et fall i omsetningen for andre år på rad. Da gikk omsetningen ned med 1,7 prosent.

For resten av landets klesbutikker var tallet enda verre, med et omsetningsfall på 4,9 prosent. Det ga en gjennomsnittlig nedgang for alle landets klesbutikker på 2,9 prosent. Den totale omsetningen for 2018 var 30,1 milliarder kroner.

Strømman, som har jobbet i klesbransjen siden han fikk sin første deltidsstilling som 15-åring, presiserer at han ikke klager på vegne av sin egen bedrift.

Frykter butikkdød

Hans agenturselskap, Frode Kommode AS, fikk et plussresultat på fire millioner kroner før skatt i 2018. Han ønsker å slå et slag for de lokale butikkene.

- Kakestykket som er omsetning av klær blir ikke noe større. Det er en del grunner til det som er positive. Det er i større grad en delingsøkonomi, det er gjenbruk og reparasjon, og det er gode ting. Men når de store selskapene har som krav om å øke omsetningen, så blir det mindre igjen til de små, som i verste fall kan bli utrydda, sier Strømman, og lanserer følgende dystopiske framtidstanke:

- Det er nesten så man kan tenke at om ti år så sier vi: «Husker du den gangen man kunne gå og prøve bukser i butikk?»

Fra sitt tilholdssted på den norske solkysten i Lillesand ser Strømman utover en bransje han mener har mistet litt hodet.

- De bruker pris som virkemiddel. Det er få som ender med å tenke på andre ting du kan gjøre, som å tilby opplevelser, kompetanse og alt det der. Samtidig så søker vi mennesker etter de tingene. Vi går på kul kafé og drikker kaffe til 60–70 kroner, vi kjøper brød til 70 kroner, for å få den lille opplevelsen, sier Strømman.

- Hvis vi sitter igjen med at klesbutikkene stenges ned, så vil vi savne det.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer