<strong>HARDT UT:</strong> LO-leder Hans-Christian Gabrielsen går hardt ut mot både regjeringen og Norges bank i dag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
HARDT UT: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen går hardt ut mot både regjeringen og Norges bank i dag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

LO refser Norges Bank

Norges Banks renteøkninger har gått utover sysselsettingen og økonomien til vanlige folk, mener LO. Nå knyttes nevene foran det som tegner til å bli et heftig lønnsoppgjør.

Publisert
Sist oppdatert

LO har meislet ut kravene foran årets lønnsoppgjør. Det skjedde i Folkets Hus i Oslo i dag.

Etter flere moderate oppgjør er det klare forventninger om solide gevinster denne gang. Kravene skal sikre medlemmene av Norges største arbeidstakerorganisasjon økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og økt lønn.

- Vi ser ingen grunn til å holde igjen. Vi har langt større selvtillit før årets oppgjør enn de foregående åra, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum i et intervju med Børsen i går.

Som leder av LOs største forbund i privat sektor er det han som skal forhandle først med motparten Norsk Industri. Dette er i tråd med den såkalte frontfagsmodellen for lønnsdannelsen, som innebærer at konkurranseutsatt næringsliv får legge føringene for øvrige bransjer og sektorer.

- Urettferdig

Det er Fellesforbundets krav som vil danne skole for resten av lønnsoppgjøret. LOs nest høyeste organ, representantskapet, har nå vedtatt det som kalles den tariffpolitiske uttalelsen. Den ligger til grunn når Fellesforbundet spikrer sine krav.

Dokumentet belyser hva LO mener er hovedutfordringene i norsk økonomi og arbeidsliv. Som tidligere får den Høyre-styrte regjeringen unngjelde, noe LO-leder Hans-Christian Gabrielsen selv underbygget i sin tale:

- Den økonomiske politikken har mer vært preget av å redusere skattene og kutte ytelser til svake grupper. Det er ikke bare urettferdig overfor framtidige generasjoner og de svakeste i samfunnet, det rammer også sysselsettingen, sa Gabrielsen.

Han mener hovedproblemet er at det ikke skapes nok jobber.

- Hvis vi skulle opprettholdt samme sysselsettingsgrad som før finanskrisen, skulle vi hatt 130 000 flere jobber i dag, sa LO-lederen, som mener ulikheten under Erna Solbergs ledelse «har fått forplante seg over tid».

Refser sentralbanken

Det er ikke bare regjeringen som må tåle ramsalt kritikk fra LO i den tariffpolitiske uttalelsen. Hovedorganisasjonen er nemlig også sterkt kritisk til rentefastsettelsen fra Norges Bank.

- Norges Banks renteøkninger speiler et for lavt ambisjonsnivå for sysselsettingen, konkluderer LO i utkastet til uttalelse.

LO viser til at sentralbankens mandat ble endret i mars 2018, da det ble slått fast at pengepolitikken skulle bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

LO mener sysselsettingen er for lav og viser til at den i fjerde kvartal i fjor lå 3 prosent under nivået fra samme kvartal i 2008.

- LO er skuffet over at sysselsettingen ikke har økt mer de siste åra (...) Det virker ikke som om Norges Bank har tatt innover seg endringen i sitt mandat, heter det i uttalelsen.

Hovedorganisasjonen viser til at renta har økt med 1 prosentpoeng siden september 2018 og slår fast at dette har «rammet husholdningenes økonomi og derigjennom deres konsum, som er den største etterspørselsesfaktoren i økonomien».

Slår tilbake

Norges Banks presseansvarlig, Bård Ove Molberg, viser til sentralbanksjefs årstale nylig. Der sa Øystein Olsen blant annet sier at pengepolitikken ikke kan ha hovedansvar for nivået på sysselsettingen, men at riktige grep vil dempe nedgangen og dermed bidra til at færre faller ut av arbeidsstyrken.

Så kom advarselen:

- Holder vi renten vedvarende lav med sikte på å øke aktiviteten og sysselsettingen mer varig, kan det oppstå press på priser og lønninger. Boligpriser og kreditt vil kunne skyte fart. Da kan det oppstå ubalanser som øker risikoen for tilbakeslag og tap av arbeidsplasser lenger fram i tid, sa Olsen i talen til norske samfunnstopper.

Varsler lønnsfest

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør - som inntreffer hvert andre år. Det vil si at man i tillegg til lønn, også kan forhandle om andre rettigheter, plikter og goder som defineres av tariffavtalene.

LO-toppene vil denne uka bestemme at Fellesforbundet skal starte årets forhandlingsløp. På andre sida av bordet stiller NHO med Norsk Industri. De organiserer bedriftene som konkurrerer på verdensmarkedet.

Dersom det blir enighet her, vil det sette standarden for resten av lønnsoppgjøret.

Teorien er at den generelle lønnsveksten i Norge ikke skal være større enn det bedriftene som konkurrerer internasjonalt kan tåle.

- Å forhandle først i det vi kaller frontfaget gjør meg stolt. Denne måten å gjøre det på er en bærebjelke i den norske velferdsmodellen, fastslår Eggum.

Økt selvtillit

Selve forhandlingene starter 10. mars. Stein Lier-Hansen som leder NHO-foreningen Norsk Industri har allerede vært på banen med et klart ønske om at årets oppgjør må bli «ekstremt nøkternt».

Lier-Hansens mål er at forhandlingene stopper et sted på 2-prosenttallet. Eggum vil nærme seg 4-tallet.

- Ut fra sabelraslingen er avstanden et sted mellom 2,9 prosent og 3,9 prosent lønnsvekst?

- Ja. Og det er veldig mye penger, sa Eggum i intervjuet med Børsen i går.

Så fulgte han opp:

- Når vi nå har vist moderasjon i flere år, og spist all skitten som kommer fra høyrepartiene, så er det ikke noe som tilsier at det ikke vil være fornuftig at vi skal ta ut økt kjøpekraft i dette oppgjøret.

Flere krav

Når LO i dag formelt vil vedta at hvert enkelt forbund skal forhandle hver for seg i årets oppgjør, vil det være første gang etter fire år med samordnede forhandlinger.

Siden det skal forhandles om andre forhold enn ren lønn - har Fellesforbundets leder flere brannfakler han vil ta med seg inn i oppgjøret.

- Et av kravene handler om å viske ut et skille mellom arbeidere og funksjonærer som irriterer våre folk grenseløst, nemlig utbetaling av sykepenger. Jobber du i kontor og administrasjon, så betaler bedriften lønnen din gjennom hele sykeperioden og så får bedriften refusjon fra Nav. Men er du en av sliterne på gølvet, så blir du overlatt til Nav. Det kan ta lang tid å få ut pengene, og du må bale med disse skjemaene. Denne forskjellen skal viskes ut, framholder Eggum.

Andre krav vil ifølge Frifagbevegelse handle om at bedriftene må avklare bakgrunnen for innleie av arbeidskraft og begrunne hvorfor de ikke kan ansette noen fast, rett til fri med lønn ved konferansetime i barnehage og et styrket samarbeid om etter- og videreutdanning.

Lavlønnsgrupper

Sikring av lavlønnsgrupper samt å kjempe videre for økt likelønn mellom menn og kvinner vil også være blant hovedkravene fra LO-familien i år.

- Vi sier helt klart at dette skal bli et omfordelende oppgjør, der de som ligger lavest skal løftes mest, varsler Eggum.

En nøtt som har kraft til å velte hele oppgjøret handler om AFP og tjenestepensjon. Etter det Børsen og Dagbladet forstår kan disse forhandlingene bli utsatt og holdes på sentralt nivå mellom LO og NHO.

- Det har ikke lykkes oss å bli helt enige med NHO om omleggingen ennå. Men vi mener at det er mulig å komme til enighet, sa Gabrielsen i talen sin.

Han la til at LO ønsker å fortsette forhandlingene med NHO. Dersom det blir enighet, vil det bli lagt fram en felles rapport utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet i år.

- Når den er klar, skal medlemmene få ta stilling til den, lovet Gabrielsen, som la til at en ny AFP-ordning dermed kan tas inn i mellomoppgjøret neste år.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer