Lønnsfest provoserer: - Helt råttent

Lønnsfesten for topplederne i det offentlige Norge overrasker.

<strong>DRAR FRA:</strong> Kommunale toppledere har en oppsiktsvekkende lønnsvekst. Foto: Paul Kleiven, NTB scanpix
DRAR FRA: Kommunale toppledere har en oppsiktsvekkende lønnsvekst. Foto: Paul Kleiven, NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Denne uka starter lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Nye tall avslører de siste åras vinnere og tapere i det offentlige Norge.

Oversikten som Fagbladet har laget, viser at hjemmehjelpere og renholdere har fått flere tusen kroner mindre å rutte med de siste fire åra.

Lønnsveksten for disse gruppene har vært henholdsvis 5,06 prosent og 5,84 prosent, mens prisveksten har vært 6,95 prosent siden 2016.

Omregnet i kroner og øre betyr det en svekket årlig kjøpekraft på henholdsvis 7500 kroner og 4000 kroner, skriver Frifagbevegelse.

70 000 mer

Til sammenlikning har kommunedirektører og rådmenn hatt en lønnsvekst på 14 prosent de siste fire åra.

Det gir et gjennomsnittlig løft på nesten 140 000 kroner i året, og en årlig bedring i kjøpekraften på 70 000 kroner siden 2016.

Gitt en lønnsvekst tilsvarende toppsjefens 14 prosent ville hjemmehjelpen og renholderen fått over 50 000 kroner mer å rutte med i året. Kjøpekraften ville økt med 26 000 kroner.

- Det er helt råttent at vi ligger så mye etter. Det har jo ikke vært noe lønnsvekst, sier Hilde Nordli som er renholder i Oslo-bydelen Stovner til Fagbladet.

Dobbelt hopp

Toppene stikker også fra når man ser på utviklingen over tid.

For ti år siden tjente en toppsjef i kommunal og fylkeskommunal sektor litt over 700 000 kroner. I dag er snittlønna 1,13 millioner kroner.

Det gir et lønnshopp på 60 prosent eller litt over 420 000 kroner på ti år.

I samme periode har alle grupper under rådmannsnivå hatt en samlet lønnsvekst på 38 prosent - lavest hos hjemmehjelpene med 30 prosent.

I rene penger har en hjemmehjelp økt sin kjøpekraft med 16 000 kroner på årsbasis, mot kommunedirektørenes 342 888 kroner.

De samme folka

- Topplederne fjerner seg fra virkeligheten. De går sin egen vei og utfordrer den norske modellen med det som ellers er en relativt flat struktur. Vi ser det innen finans, vi ser det ellers i privat sektor, vi ser det i staten - og nå har vi det også svart på hvitt i kommunesektoren, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet til Børsen.

- Hvilken betydning får denne statistikken når dere innleder årets kommuneoppgjør med KS torsdag?

- Det er provoserende at det er de samme folka som stikker av lønnsmessig, som bestiller et moderat lønnsoppgjør begrunnet med svak kommuneøkonomi, sier Larsen.

<strong>AVKOBLET:</strong> Topplederne fjerner seg fra virkeligheten, mener Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen. Foto: Jan Lillehamre
AVKOBLET: Topplederne fjerner seg fra virkeligheten, mener Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen. Foto: Jan Lillehamre Vis mer

Forhandlingene i frontfaget - mellom NHO-forbudet Norsk Industri og LO-forbundet Fellesforbundet ga 1,7 prosent i lønnsvekst - tilsvarende 50 øre mer i timelønn for en industriarbeider. Denne rammen legger føringer for resten av lønnsoppgjøret som nå pågår.

- Som arbeidstakerorganisasjon forholder vi oss til frontfaget og tar et samfunnsansvar. Vi er lojale, men hvorfor skal vi fortsette å være lojale når topplederne holder på slik, sier Larsen.

Større kommuner

Fagforbundet har både renholdere, hjemmehjelper og rådmenn blant sine medlemmer. Leder for sistnevnte gruppe er Svein Skisland, til daglig rådmann i Vennesla kommune.

Han peker på kommunesammenslåinger og mange nyansettelser de siste åra som forklaringer på lønnsveksten for topplederne de siste fire åra.

BESKJEDENT: Grunnlønna økte i takt med generell lønnsøkning, fremholder Equinor-sjef Eldar Sætre og Telenor-topp Sigve Brekke. Betingelsene for DNB-direktør Kjerstin Braathen er ikke offentlig tigjengelig - ennå. Video: Endre Vellene og Lars Eivind Bones. Klipp: Ørjan Ryland. Foto: Lars Eivind Bones og Jørn H. Moen Vis mer

- Mitt inntrykk er også at lønna spesielt i en del mindre kommuner historisk har vært svært lav, sett i forhold til stillingens arbeidsomfang og ansvarsområde. De siste åras utvikling er nok også et resultat av dette, sier Skisland til Frifagbevegelse.

Milliardbudsjett

Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen kjøper ikke den forklaringen.

- Faktum er at selv om man får ansvar for større budsjetter, så får man jo også en større stab å lene seg på. Så den forklaringen kjøper jeg rett og slett ikke, sier han til Børsen.

Skisland viser på sin side til at en middels norsk kommune har et budsjett på over en milliard kroner og over 1000 ansatte.

- Sammenliknet med andre virksomheter, både statlige og private, syns jeg ikke rådmannslønna jevnt over er spesielt høy, sier han.

Larsen slår tilbake:

- Jeg er hellig overbevist om at du ville fått like kvalifiserte folk på toppen selv med en lønnsutvikling som hadde vært på linje med andre grupper. Dette handler ikke om å rekruttere de rette folka, men at man har lagt ut på en helt feil vei, sier Fagforbundet-toppen til Børsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer