LEDERLØNN: Equinor-sjef Eldar Sætre, avgått DNB-topp Rune Bjærke, Hydro-direktør Hilde Merete Aasheim, Yara-topp Svein Tore Holsether og Telenor-direktør Sigve Brekke har alle til både sukker, salt og kanel på grøten. Foto: NTB scanpix
LEDERLØNN: Equinor-sjef Eldar Sætre, avgått DNB-topp Rune Bjærke, Hydro-direktør Hilde Merete Aasheim, Yara-topp Svein Tore Holsether og Telenor-direktør Sigve Brekke har alle til både sukker, salt og kanel på grøten. Foto: NTB scanpix Vis mer

Lønnsfesten får konsekvenser - for deg

Lønnsfesten for topplederne i statlige selskaper får direkte konsekvens for vårens lønnsoppgjør.

Kravene skjerpes, lover arbeidstakerorganisasjonene etter at Børsen i går fortalte om en eventyrlig lønnsvekst for toppsjefene i store statseide selskaper.

Ingeniørene og teknologene vil gjerne være med på festen, varsler Nito-president Trond Markussen:

- Dette er et veldig deilig signal når vi nå sliper sablene før lønnsoppgjøret 2020. Disse bedriftene har åpenbart god økonomi. Det må også komme våre medlemmer til gode i det kommende oppgjøret, sier han.

NITO har 4000 medlemmer i Equinor, Kongsberg Gruppen, Telenor og Hydro.

Der fikk toppsjefene Eldar Sætre, Geir Håøy, Sigve Brekke og Hilde Merete Aasheim et påslag i samlede godtgjørelser på henholdsvis 12, 13, 11 og 7 prosent i fjor.

- Totalt umoralsk. Galskap ute av kontroll, tordnet Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Lien Aasland overfor Børsen i går.

Utbetalingene for de fire direktørene ligger mellom 8,9 og 16,8 millioner kroner. En medianinntekt i Norge var i fjor på 413 000 kroner.

- Eksepsjonelt

Toppsjefene i hele 15 statlige selskaper fikk en lønnsøkning på 10 prosent eller mer i fjor. Den årlige lønnsveksten var i gjennomsnitt på 2,8 prosent.

I fire av de sju børsnoterte selskapene der staten har eierandeler, økte lønna for administrerende direktør med mer enn 10 prosent.

Det viser regjeringens egen eierskapsberetning (side 127).

Lønnsfesten vekker sterke reaksjoner og kraftfulle advarsler fra gølvet.

- Dette er en lønnsutvikling på en helt annen skala enn det våre medlemmer opplever. De må virkelig ha levert noe helt eksepsjonelt og langt ut over forventningene, kommenterer Markussen.

Lønnsmodell i fare

NITO-lederen advarer om at den norske modellen for lønnsfastsettelse henger i en tynn tråd.

ADVARER: NITO-president Trond Markussen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
ADVARER: NITO-president Trond Markussen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer

- Vi har et partssamarbeid i Norge, der vi baserer oss på frontfagsmodellen. Men den gjelder åpenbart ikke for topplederne i disse selskapene, sier han.

Han understreker at det er en forskjell på lønnsnivå og lønnsøkning.

- Det er helt greit at folk som tar stort ansvar og har høy belastning, også lønnes deretter. Dette skal speiles i lønna når du ansettes. Lønnsøkningen speiler hva du presterer og hva du oppnår - i dette tilfellet sammen med dine kolleger. Dette er et lagspill, sier Markussen.

- Blir opprørt

LO-leder Hans Christian Gabrielsen var krystallklar da han kommenterte lønnsfesten i går:

- Dette sender et signal som er totalt uakseptabelt for oss, lød beskjeden fra lederen av landets største arbeidstakerorganisasjon.

YS-leder Erik Kollerud har flere tusen medlemmer i de selskapene som har belønnet toppsjefene med tillegg på 10 prosent og mer. Han hopper i stolen over sjefens lønnsfest:

OPPRØRT: YS-leder Erik Kollerud. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
OPPRØRT: YS-leder Erik Kollerud. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer

- Jeg blir opprørt når jeg ser denne lønnsveksten, utbryter han.

- Det er vanskelig å gå inn i lønnsoppgjøret til våren med et budskap om moderasjon når ansatte på gulvet ser at topplederne åpenbart ikke ser noe som helst behov for moderasjon på egne vegne, sier Kollerud til Børsen.

Også YS-lederen mener at den norske modellen for lønnsdannelse nå settes under press:

«Lever i sin egen verden» YS-leder Erik Kollerud

- Vi har alle et ansvar for å bevare en lønnsmodell som balanserer hensynet til langsiktig økonomisk utvikling, konkurransekraft og fordeling av verdiskapingen. Tydeligvis lever en del styrer i sin egen verden og mener at ledersjiktet skal være unntatt dette. Vi forhandler om en ramme som skal gjelde for hele arbeidslivet, men så ser vi at det tyter ut på toppen. Det er et problem.

Bra om noen går

I statens eierskapspolitikk heter det at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Men fagforeningsbossene frykter ikke konkurransen fra utlandet.

NITO-presidenten mener tvert om at det ville være fordel om noen av de norske toppsjefene forsvant til utenlandske selskaper.

- Vi hører at «vi er nødt til å lønne ledere godt i Norge, for hvis ikke forsvinner de til andre selskaper utaskjærs». Vel, tenk deg den fantastiske situasjonen, om norske ledere kommer seg ut til internasjonale selskaper, det ville jo være gull for oss. Med norske verdier, lederkultur, og trepartssamarbeid som vi har i Norge. Det ville vært supert om vi kunne spre dette til internasjonalt arbeidsliv, sier Markussen.

YS-lederen etterlyser på sin side bevis for teorien:

- En forklaring vi ofte hører er at vi må ha lederlønninger som er konkurransedyktige med utlandet. Men da er det naturlig å se på empirien: Hvor mange nordmenn er toppledere i utlandet, og hvor mange utlendinger er toppledere i Norge? Svaret er nesten ingen, sier han.

- Grov dobbeltmoral

SV-leder Audun Lysbakken reagerer sterkt på det han omtaler som en hemningsløs lønnsvekst.

- Det er grov dobbeltmoral når disse selskapene, der staten er medeier, får ture frem med lederlønnsfesten uten at regjeringen protesterer. Snart kommer nemlig den årlige moralpraten fra toppene i næringslivet om at arbeidsfolk må vise moderasjon, sier han til Børsen og legger til:

- Dette er et kroneksempel på at ulikheten i makt og rikdom øker, der de på toppen drar ifra, vanlige arbeidsfolk blir hengende etter.

Nå ber han næringsminister Torbjørn Røe Isaksen om å komme på banen.

- Her må næringsministeren gi et tydelig signal om at disse selskapene må stoppe den hemningsløse lønnsveksten til toppledelsen. Staten må bruke eiermakten sin til å sette foten ned, sier han.