<strong>RAMMES HARDT:</strong> Flere steder i distriktene rammes hardt når Widerøe kutter ut 4000 avganger. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
RAMMES HARDT: Flere steder i distriktene rammes hardt når Widerøe kutter ut 4000 avganger. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Manglet 12 kroner for å droppe gigantkutt

- Det er grisedyrt å fly i Distrikts-Norge, sier Widerøe.

Publisert
Sist oppdatert

- Vi er i en fortvilt situasjon. Vi vet at resultatet av disse kuttene blir en transportstandard i en rekke distriktskommuner som ikke er i nærheten av å dekke reisebehovet. Likevel har vi ingen valg.

Det var de dramatiske ordene Widerøe-sjef Stein Nilsen valgte å bruke da han mandag informerte offentligheten om at flyselskapet kommer til å kutte 4000 årlige avganger på kortbanenettet.

Selskapet viser til økte skatter og avgifter over flere år som en av de viktigste årsakene til rutekuttet.

Kommunikasjonsdirektør i Widerøe, Silje Brandvoll, sier til Brønnøysunds Avis at selskapet betaler 580 kroner per billett per vei i skatter og avgifter på en typisk kortbanestrekning. Det er inkludert passasjeravgift, men før selskapet har betalt en krone i lønn, vedlikehold og annet, sier hun.

- Det sier litt om hvor stor andel av billetten som er avgifter. Passasjeravgiften er åpenbart den som slår verst ut, ikke minst fordi den fremdeles er veldig flat. Vi mener om man hadde redusert passasjeravgiften til 65 kroner, hadde vi greid å unngå disse kuttene, sier Brandvoll til avisa.

Passasjeravgiften i Norge er per dags dato 76 kroner og 50 øre per billett for reiser med sluttdestinasjon i Europa, og 204 kroner per billett for reiser ut av Europa.

Det vil si at Widerøe selv mener at de kunne opprettholdt de 4000 avgangene dersom myndighetene hadde bistått med et kutt på i underkant av 12 kroner i passasjeravgifta. Eller 11 kroner og 50 øre for å være nøyaktig.

- Ja. Det er det de som regner på dette hos oss sier. Og det er ikke slik at passasjerene nødvendigvis betaler dette. Det er en meget sterk prisfølsomhet hos folk nå. Det er grenser for hvor stor del av avgiften vi kan sette på passasjerene, så da må vi i stedet redusere vårt overskudd for å få solgt billettene, sier hun til avisa.

- Grisedyrt

Børsen kontakter Widerøe for å dobbeltsjekke at vi har lest korrekt.

- Ja. Det er mange måter å regne på, men dersom passasjeravgiften hadde blitt kuttet ned til 65 kroner for de minste flyene - på de korteste strekningene - så hadde vi sannsynligvis kommet i mål. Det viser hvor små marginene er i denne bransjen, sier Brandvoll til Børsen.

INTIMKONSERT: Passasjerer på et Widerøe-fly med Sandnessjøen som destinasjon fikk seg en aldri så liten overraskelse da Tromsø-bandet ‹‹Violet Road›› holdt en intimkonsert i skyene. Video: Eivind Steinholm Vis mer

- Vil kuttene få konsekvenser for Widerøes ansatte?

- Nei, det gjør det ikke. Dette vil absorberes i øvrig drift, sier Brandvoll og legger raskt til:

- Det som skjer når vi får endret rammebetingelser på allerede tynne distriktsruter, er at vi vrir produksjonen. Det vi tidligere har satt inn på kortbanenettet i Norge, det flyr vi i stedet ut av Norge. Vi starter blant annet opp en ny rute mellom Torp og Stockholm fra mars.

Hun sier selskapet har både lavere utgifter og bedre rammebetingelser på flyginger ut av landet, sammenliknet med flyturene i Distrikts-Norge.

- Det er grisedyrt å fly i Distrikts-Norge. Bare drivstoffprisene er rundt 70 prosent høyere ute i distriktene. Prisene er lavest på Gardermoen, og så kommer det et transporttillegg for de mindre flyplassene ute i landet. Det tillegget er det også Widerøe som må betale.

Kommunikasjonssjefen sier at Widerøe har små fly og færre passasjerer å fordele kostnadene på. Mange korte flyginger fører også med seg økte kostnader, mener hun.

- Vi hopper opp og ned på korte strekninger, med høy drivstoffpris og avgifter som ikke differensierer på hvor langt man har flydd.

Toppledelsen i Widerøe mener også at de har vært tydelige på hva som var i ferd med å skje.

- Vi har snakket om dette i to år, så ikke noe av det som skjer nå kan komme som noen overraskelse. Vi har varslet dette, og vært tydelige på at dersom det ikke skjedde noe fundamentalt med avgiftene, så måtte vi ta grep.

Hun berømmer likevel Samferdselsdepartementet for å ha tatt et godt initiativ før jul.

- Da signaliserte de kutt på 40 millioner kroner. Men så viste det seg at det nullet seg ut med økte avgifter andre steder. Faktisk endte vi opp med en netto økning i avgifter på fem millioner i år. Det går i feil retning. Til slutt måtte vi si «OK, nå kan vi ikke vente lenger», sier Brandvoll.

<strong>BEKYMRET:</strong> Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er bekymret for konsekvensene av Widerøes rutekutt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
BEKYMRET: Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er bekymret for konsekvensene av Widerøes rutekutt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Vis mer

- Rammer mange

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier i en kommentar til NTB at han tar flyselskapets avgjørelse til etterretning, men at han er bekymret for konsekvensene av Widerøes rutekutt.

- Kuttene som i dag har blitt kjent, vil ramme mange innbyggere rundt om i landet som jeg er opptatt av skal ha et godt tilbud også i framtida. Vi vil følge dette tett framover og vurdere hvordan negative konsekvenser best kan håndteres, sier han.

Han minner om at regjeringen den siste tiden har gjort avgiftsendringer som skal styrke grunnlaget for kommersielle distriktsruter, og at dette har slått positivt ut for Widerøe.

Der er altså Widerøe uenige.

Selskapet opplyser om at de håper at Samferdselsdepartementet «søker å finne en løsning».

- Men vi kan ikke strekke oss lenger. Vi har ventet lenge nok, sier hun til Børsen.

VIND: Stormen i nord har påvirket flytrafikken flere andre steder nordpå, og Widerøe har kansellert flere avganger på grunn av den kraftige vinden. Video: Privat Vis mer

- Kaster inn håndkleet

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs i Winair sa tidligere mandag at han har liten tro på at en annen aktør skal kunne komme inn og ta over Widerøes ruter med det første.

- Det er operativt veldig komplisert. Norge er kanskje det mest utfordrende landet å drive den typen operasjon i. På dette feltet er Widerøe et selskap med dyktige piloter, crew og en veldig kompetent ledelse. Det er lite sannsynlig at andre selskap kan komme inn og overta dette på kort sikt, fordi de mangler den nødvendige kompetansen. Dersom man ønsker et fullverdig tilbud i distriktene, så tror jeg at myndighetene må ta grep, sa Elnæs til Børsen.

Brandvoll i Widerøe er ikke like kategorisk.

- Det er selvsagt en mulighet. Det kan tenkes at det finnes en aktør som klarer å drive dette lønnsomt, men det klarer ikke vi. I og med at dette er kommersielle ruter, så er det åpent for andre, men vi kaster inn håndkleet.

- Men ikke nødvendigvis for godt? Er dere åpne for å gjenoppta trafikken på disse rutene dersom myndighetene gjennomfører kutt?

- Det er i hvert fall 100 prosent sikkert at det er mer ålreit å åpne nye ruter enn å kutte. Vi ser at det er et behov som man i dag er langt fra å dekke. Det er ekstra tragisk at vi er nødt til å kutte i et tilbud som vi mener allerede er for snaut. Vi er smertelig klar over at dette er altfor dårlig, sier hun.

Det har også flere kunder sagt klart fra om i dag.

- Det har ikke vært noen telefonstorm, men det er klart at vi får en del henvendelser fra kunder. Det gjelder spesielt passasjerer som har bestilt billetter på ruta Evenes-Bodø, som ikke skal flys lenger etter 4. mai. Disse blir kontaktet og ivaretatt, sier Brandvoll.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer