ENDRET LUFTFARTEN I NORGE: Med et bredt glis og en særpreget latter, gikk Kjos løs på SAS-monopolet og endret vilkårene for luftfarten i Norge. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ENDRET LUFTFARTEN I NORGE: Med et bredt glis og en særpreget latter, gikk Kjos løs på SAS-monopolet og endret vilkårene for luftfarten i Norge. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Med brukne vinger

Bjørn Kjos var luftens Askeladd. En milliardær med et berømt glis, uvanlige evner til å låne penger og til å være gjerrig mot de ansatte. Nå er det slutt, skriver John O. Egeland.

Kommentar

I løpet av de nærmeste dagene avgjøres skjebnen til flyselskapet Norwegian. Det ser ikke lyst ut. Nesten alle fly står på bakken på grunn av corona-krisen. Den samlede gjelden er på 61 milliarder kroner og kreditorene er utålmodige. Selskapets nye ledelse jobber for å få på plass avtaler med de viktigste kreditorene, og sette selskapet i stand til å oppfylle statens vilkår for økonomisk nødhjelp. Planen innebærer bl.a. at gjeld gjøres om til aksjer. Da blir det bare smuler igjen til de nåværende aksjonærene, og de reiser seg nå i protest. Med unntak av Folketrygdfondet er det bare småaksjonærer igjen i Norwegian. De store investorene rakk å selge seg ut før aksjen stupte mot null. Det er den samme gamle historien om liten og stor.

FRAMTIDEN: Konsernsjef i Norwegian, Jacob Schram, forteller om framtiden til flyselskapet. Reporter: Halldor Hustadnes. Foto: Bjørn Langsem. Vis mer

Bjørn Kjos og Bjørn Kise, selskapets to grunnleggere, er også ute av Norwegian etter kraftig nedsalg av egne aksjer de siste månedene. For Kjos innebærer det også slutten på rollen som folkekjær og dristig gründer. Med et bredt glis og en særpreget latter, gikk Kjos løs på SAS-monopolet og endret vilkårene for luftfarten i Norge. Den tidligere jagerpiloten ekspanderte dessuten voldsomt i utlandet. Først i Europa og etter hvert på de klassiske langdistanserutene. Parallelt førte Kjos Norwegian inn i en pågående kamp mot egne ansatte og deres organisasjoner om lønn og vilkår. Kjip som en Kjos, var det noen som kalte metoden.

Byggverket ble formidabelt: Rundt 11 000 ansatte, en flåte på 160 fly og status som det femte største lavprisselskapet i verden med 36 millioner passasjerer i 2019. Om det ikke var bygd på sand, så var grunnmuren en enorm gjeld som nå er umulig å betjene. De siste åra har Kjos og Norwegian fått sterk kritikk for den risiko de enorme låneopptakene utsatte selskapet for. Resultatet ble bl.a. at Norwegian har hatt milliardunderskudd de tre siste åra. Noe av dette skyldes tekniske problemer med nye flytyper som var utenfor selskapets kontroll.

MOTORFEIL: Glødende biter fra himmelen skal ha regnet over italiensk by. Video: NTB Scanpix. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Underveis mot corona og gjeldskrise fikk aksjonærene et tilbud som i dag fortoner seg som eventyrlig. For mindre enn to år siden ville eierne av British Airways kjøpe Norwegian og betale rundt 350 kroner pr. aksje. Nå er verdien på den samme aksjen rundt fem kroner. Analytikerne mener aksjonærene gikk glipp av over 10 milliarder kroner som følge av at avtalen ikke ble realisert. Nokså mange hevder dette skyldes at Bjørn Kjos hadde eventyrlig og urealistisk tro på egen innsikt og vurderinger. Dyrt ble det uansett.

Den nåværende ledelsen i Norwegian har lagt opp en kompleks plan for å redde selskapet fra konkurs. Sentralt står konvertering av viktige deler av gjelda til aksjer, innhenting av ny egenkapital (400 mill.), utsatt rentebetaling og fullmakt til å ta opp nye lån. Mye av dette er nødvendig for at Norwegian skal få tilgang til de tre milliardene staten har satt av til selskapet. Uten disse midlene er kassa tom om få uker.

GÅR AV: I dag meldte Bjørn Kjos at han gir seg som Norwegian-sjef etter 17 år i førersetet. Reporter: Frode Andresen. Video: Christian Wehus / Dagbladet Vis mer

Norwegian er på ingen måte alene om å være i krise, selv om tilstanden er enda verre enn for andre i samme bransje. SAS får statlig hjelp fra både Sverige, Danmark og Norge, og har varslet at det vil kutte inntil 5000 stillinger. Over hele verden er bildet det samme: Nedstenging og reiseforbud rammer luftfarten og reiselivet beinhardt. Norwegian legger til grunn at forholdene er normalisert i 2022, men dette regnes av mange bransjeanalytikere som urealistisk. Det er en utbredt oppfatning at det vil ta flere år før forholdene bedrer seg. Noen tviler på at det i det hele tatt vil skje. Det pekes på at vi trolig går inn i ei tid med varig bruk av sosial avstand og færre og kortere reiser. Framfor alt står vi midt i en klimakrise som vil kreve betydelig reduksjon i antall flyreiser.

Småaksjonærene i Norwegian er forbannet og mange samler seg nå for å stemme ned ledelsens forslag til sanering av gjeld og utvanning av eierandelene. Sentralt står et krav om at staten må gå inn som eier med en kapital på 10 milliarder kroner. Det er vanskelig å se at kravet kan få politisk flertall. Men det bekrefter en observasjon som stadig oftere blir bekreftet: Når kapitalen skjelver forlanger den at staten skal redde den fra tap og undergang. Mellom krisene nøyer den seg med berikelse på statens bekostning.