HEVN: Flere eksperter mener Kina og president Xi Jinping hevner seg på Australia når de ilegger dem toll. Foto: AP Photo / Andy Wong / NTB scanpix
HEVN: Flere eksperter mener Kina og president Xi Jinping hevner seg på Australia når de ilegger dem toll. Foto: AP Photo / Andy Wong / NTB scanpix Vis mer

Mener dette er Kinas hevn

Australske ministere tok til orde for å etterforske virusutbruddet i Kina. Det kan komme til å koste landet dyrt.

Etter coronaviruset brøt ut tok etter hvert Australia til orde for en internasjonal etterforskning av opprinnelsen til coronapandemien. Viruset ble som kjent først oppdaget i Wuhan sør i Kina, og har derfra spredt seg til stort sett hele verden.

Men at Australia offentlig tok til orde for en etterforskning av virusets opprinnelse, falt kineserne tungt for brystet.

Trusler

Det tok ikke mange dagene før Kinas ambassadør til Australia, Chen Jingye, kom med det som vanskelig kunne tolkes som noe annet enn en trussel.

- Kanskje vanlige kinesere vil si «Hvorfor skal vi drikke australsk vin? Spise australsk biff?» sa Chen til Australian Financial Review.

Han sa også at det var mulig at turister «ville tenk seg om» før de besøkte Australia.

- Foreldrene til studentene vil også spørre seg om dette er det beste stedet å sende barna, sa Chen, ifølge Reuters.

Dette kommentaren fikk australske myndigheter til å reagere.

- Vi avviser enhver antydning om at økonomisk press er et passende svar på å ta til orde for en slik undersøkelse, når det vi trenger er globalt samarbeid, het det i en uttalelse fra Australias utenriksminister, Marise Payne.

Likevel stanset Kina 12. mai importen av kjøtt fra fire store australske slakterier. Ifølge Kina var årsaken «helseproblemer», skriver CNN.

Fem dager seinere økte Kina tollsatsene på australsk byggimport med mer enn 80 prosent.

- Offentlig straff

Det dårlige forholdet de to handelspartnerne imellom skal imidlertid strekke seg tilbake til 2017, da Australia innførte ny sikkerhetslov for å slå ned på utenlandsk påvirkning i innenrikspolitikken. Kina følte at de var målskiva for loven.

Det forsurede forholdet er en stor økonomisk utfordring for Australia. Kina er deres soleklart største handelspartner, og handelen mellom de to landene var i 2018 over 214 milliarder dollar, som tilsvarer 2200 milliarder norske kroner.

Enkelte eksperter mener Australia ses på som en test. Kan liberale demokratier med tette handelsbånd til det autoritære regimet i Beijing fremdeles ha en uavhengig utenrikspolitikk, som fra tid til annen er kritiske til Kinas kommunistparti?

image: Mener dette er Kinas hevn

Richard McGregor, Kina-ekspert ved den australske tenketanken the Lowy Institute, er blant dem som mener det ikke er tilfeldig at Kina gjør som de gjør akkurat nå.

- Når Kina ønsker å straffe et land så gjør de det offentlig, sånn at landet og innbyggerne vet hva som er prisen for å gå mot Kina, sier McGregor.

Kina selv avviser at de ønsker å straffe Australia for at de har bedt om en internasjonal coronaetterforskning.

- Likner en handelskrig

Spesialrådgiver i The Governance Group, sosialantropolog og Kina-kjenner, Henning Kristoffersen, svarer følgende på om man skal tro Kina på at dette ikke er en hevn.

- Både ja og nei. Australia ønsker ikke en handelskrig med Kina, men situasjonen begynner å likne. Australsk økonomi er veldig avhengig av Kina, sier Kristoffersen til Børsen.

Han peker på at konflikten mellom Kina og Australia går lenger tilbake, sånn at det er mulig å tro kineserne når de sier at dette ikke dreier seg om de australske ministrenes ønske om en internasjonal etterforskning av coronautbruddet.

- Men timingen er jo ikke uvesentlig. Vi får uansett neppe vite hvordan dette er ment fra kinesisk side, sier Kristoffersen, og legger til:

- Det passer Beijing å iverksette dette nå.

Både Australia, og en rekke andre land, har «et inngående og til dels komplisert handelsforhold» med Kina, sier Kristoffersen, og påpeker at i Australia så eier kinesiske interesser flere selskaper innenfor de industriene Beijing nå straffer med økte tollsatser. En god illustrasjon på hvor vanskelig det er å vinne en handelskrig.

- Når du får en utfordrende situasjon, som Beijing oppfatter granskningen, og Beijing oppfatter at det er politisk motivert, så har de ofte et ris bak speilet ved at de kan komme med økonomiske straffetiltak.

- Økonomi som pressmiddel

Kristoffersen påpeker at Norge også var i den samme situasjonen, i kjølvannet av fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo, da det ble utfordrende for Norge å eksportere laks til Kina.

Etter hvert som Kina får sterkere økonomiske bånd til flere land, har de også mulighet til å bruke den økonomiske posisjonen de da har bygget seg opp.

Kristoffersen sier at Kinas silkeveiprosjekt, et prestisjeprosjekt som etter planen skal binde Kina sammen med Sørøst-Asia og Sentral-Asia, Midtøsten, Afrika og Europa, gjør at flere land får et tettere økonomisk forhold til Kina.

Blant dem er Italia, som ble det første G7-landet som gikk inn i silkeveiprosjektet.

- Da får den italienske og den kinesiske økonomien sterkere koblinger, og da er det mulighet for at Kina kan bruke økonomiske straffetiltak. Samtidig gir samarbeidet muligheter begge veier. Det er opp til ethvert land å evne balansegangen, sier Kristoffersen.

- Jeg mener ikke vi skal ha overdreven frykt for kinesiske investeringer, men når Kina viser at de er villige til å bruke sin økonomiske makt som pressmiddel krever det bevissthet i forholdet til Kina - som det naturligvis også gjør i vår relasjon til andre land. Vi må ikke bli paranoide og konstant tro det verste om Beijing.

- I coronakrisen, der det har blitt tydelig at for Trump så er det virkelig «America first» som gjelder, er heller ikke presset fra USA om å holde avstand til Kina uproblematisk.

Tøffest

Med det tenker han på at Trump innledningsvis, da han trodde viruset ikke skulle komme til USA, roste Kinas president, mens han i ettertid har omtalt coronaviruset som «Kina-viruset» og gått langt i å gi Kina skylden.

- At Trump skylder på Kina for å slippe unna sin egen fallitt i håndteringen av coronakrisen bør man ikke være kineser for å mistenke, sier Kristoffersen.

Han spår at Trump og demokratenes kandidat Joe Biden vil kjempe om å være «tøffest» mot Kina fram mot høstens valg, noe som vil gjøre det vanskeligere for andre land å opprettholde et godt forhold til begge supermaktene.

Stemningen mellom Kina og USA er som kjent også meget spent. I forrige uke varslet Kina at de kommer til å slå hardt tilbake dersom USAs folkevalgte vedtar lover som åpner for sanksjoner mot Kina knyttet til coronapandemien.

Etter uttalelsen falt de viktigste aksjeindeksene på Wall Street med rundt 1 prosent. Fallet skyldes økt frykt for en opptrapping i handelskrigen mellom de to stormaktene, ifølge Reuters.