<strong>- URETTFERDIG:</strong> Helsefagarbeider Ida Renate Olsen reagerer sterkt på at hun ifølge SSB betaler mer skatt enn landets aller, aller rikeste. Foto: Christian Roth Christensen
- URETTFERDIG: Helsefagarbeider Ida Renate Olsen reagerer sterkt på at hun ifølge SSB betaler mer skatt enn landets aller, aller rikeste. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Miljøarbeider Ida betaler større andel skatt enn en millardær

- Hadde vært helt urimelig, om det stemte, sier mangemillionær Jan Petter Sissener.

Publisert
Sist oppdatert

SSB-rapporten om ulikhet slo ned som en bombe for to uker siden.

Den konkluderte med at ulikhetene i Norge er betydelig større enn først antatt og de rikeste bidrar med mindre av inntekten sin til spleiselaget enn folk flest.

Ut fra dette har Fagforbundet nå regnet seg fram til at en helsefagarbeider, det som tidligere het en hjelpepleier, betaler en større andel av sin inntekt i skatt en Norges aller rikeste.

- Det overrasker meg ikke. Jeg synes det er utrolig kjipt, sier den helsefagutdanna miljøarbeideren Ida Renate Olsen til Dagbladet.

22 prosent skatt

En helsefagarbeider tjener mellom 450 000 og 490 000 kroner i året, viser tall fra teknisk beregningsutvalg.

For hver 1000-lapp går 220 kroner til skatt.

Ifølge SSBs beregninger betaler Norges 0,1 prosent rikeste bare mellom 90-170 kroner i skatt av hver tjente 1000-lapp.

SSB kommer fram til dette ved å bruke flere data for inntekt enn det som rapporteres inn gjennom skattemeldingen.

<strong>UENIG:</strong> Jan P. Sissener mener en ikke kan sammenlikne inntektene på den måten SSB har gjort. Foto: NTB Scanpix
UENIG: Jan P. Sissener mener en ikke kan sammenlikne inntektene på den måten SSB har gjort. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Et hån

Ida Renate Olsen jobber på jobber på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede. Med en årslønn på 358 000 kroner tjener hun litt mindre enn gjennomsnittet for sin utdanningsgruppe. Skatten ligger på omtrent 22 prosent.

- Jeg er tillitsvalgt og har snakket med kollegene mine om dette også. Vi føler at det er et hån mot oss som jobber på gulvet, sliter og står i utfordrende jobber, sier Olsen om forskjellen.

Hun forteller at hun forsøker å komme seg inn på boligmarkedet, men at det ikke har vært enkelt.

- Samboeren min er også fagarbeider. Det er utrolig vanskelig å spare til bolig. Hadde vi betalt litt mindre i skatt, hadde det kanskje vært mer igjen å spare, sier hun.

I sin artikkel argumenterer SSB for at ulikhetene i Norge er betydelig større enn det den offisielle statistikken viser.

«Den offisielle statistikken gir ikke et komplett bilde av inntektsfordelingen, siden mange velstående personer eier selskaper, og inntekter derfra bare synes i skattemeldingen når de tas ut som utbytte eller blir realisert som aksjegevinst på personlig hånd, »argumenterer SSB.

Midten betaler mest

Et hovedfunn i SSB rapporten er også at skattebyrden ikke fordeles ved at «de sterkeste ryggene tar den største børa».

De som ligger på midten av inntektsstigen betaler som ida Renate Olsen rundt 22 prosent i skatt. Deretter øker skatteandelen med økende inntekt opp til 36 prosent i skatt for de høyeste lønningene. Men for den 1. prosent rikeste andelen skjer det motsatte. Disse betaler også i gjennomsnitt 22 prosent i skatt og den rikeste 0,1 prosenten altså enda mindre i gjennomsnitt 11,5 prosent i skatt i 2018.

Dette inkluderer all skatt som faktisk betales, inkludert selskapsskatt og formuesskatt.

- SSB-rapporten bekrefter det vi tidligere har hevdet. Det oppleves dypt urettferdig at de som sliter og jobber det de kan, og har en normalinntekt, betaler mer i skatt enn en milliardær, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet, som organiserer mange av helsefagarbeiderne.

- Som om ikke det er nok, neste år skal de rikeste betale enda mindre i skatt, sier hun og viser til at regjeringen i sitt utkast til statsbudsjett har lagt opp til et kutt i formuesskatten.

Hun mener regjeringen med statsbudsjettet ytterligere er med på å øke forskjellene mellom folk.

- Samtidig som de nok en gang kutter skatten for de rikeste, øker de avgiftene på offentlige tjenester som helsetjenester og barnehage og øker byrden på vanlige folk. Jeg tror vanlige folk blir opprørt over det gapet, sier hun.

- Ville vært urettferdig, men..

I den øvre enden av inntektsskalaen finner en blant annet investor og fondsforvalter Jan Petter Sissener. Han forstår at ulikheten i skattebyrde opprører, men er uenig med premisset:

- Det er klart at hvis du har en riking som betaler 9 prosent skatt og en sykepleier som betaler 22 prosent, så er det urettferdig. Men jeg forstår ikke at noen betaler så lite skatt. Det gjør definitivt ikke jeg, sier Sissener til Dagbladet, og oppfordrer oss til å sjekke.

Han er i skattelistene fra 2018 oppført med en inntekt på 33,5 millioner kroner og betalte 10,8 millioner i skatt.

- SSB tar med inntekter som opptjenes i, men ikke utbetales som utbytte i selskaper?

- Det hører ingen steds hjemme at man skal betrakte det som et selskap en har aksjer i tjener, som inntekt. Det blir som å sammenlikne epler og pærer. Det er ikke som at penger som er opptjent i et selskap, bare kan tas ut og benyttes. Det blir noe helt annet enn lønnsinntekt, sier Sissener.

Han peker også på at selskapene betaler selskapsskatt på 22 prosent for inntektene sine.

- Den dagen det tas ut utbytte, skattlegges det med 32 prosent. Da ender en på samme skattesats som en lønnsinntekt, argumenterer Sissener, og fortsetter.

- De siste årene har skatt på utbytte økt fra 26 prosent til 32 prosent. Å la pengene stå i selskapet i stedet for å ta dem ut, har ikke lønt seg. Derfor må man se på hva man tar ut i utbytte og lønn. I tillegg kan du legge til at hvis du eier en aksje og den har steget i verdi fordi selskapet har tjent penger, betaler du også mer i formuesskatt, sier han og avslutter:

- En kan vri på det. Si at man har to identiske personer, to sykepleiere. Den ene bruker alt, den andre sparer. Etter ti år, så må den som har spart betale formuesskatt på den den har spart. Forbruk honoreres framfor sparing. Er det rettferdig? spør han.

Også Ole Gjems-Onstad, professor ved BI har fremmet liknende kritikk ovenfor Minerva.

– De sammenligner et inntektsbegrep som inkluderer en del ikke-realiserte inntekter med et som bygger på realiserte inntekter. Særlig uheldig er det å bruke et inntektsbegrep om én gruppe og sammenligne med andre hvor de samme prinsippene ikke legges til grunn. Han peker også på at aksjonærer vanligvis ikke har mulighet til å påvirke hvor mye av overskuddet børsnoterte selskaper skal utbetale i utbytte.

Forsvarer rapporten

En av forfatterene av rapporten, Ola Vestad i SSB; forsvarer den imidlertid overfor Dagbladet.

- Inntekten en person disponerer kan enten konsumeres eller spares, og det gjelder for alle personer uavhengig av om inntekten kommer fra arbeid eller kapital. Det tilbakeholdte overskuddet i selskapene kan betraktes som sparing, når vi ser bort fra muligheten for privat konsum i selskapene. Og i vår studie regner vi med all inntekt, uavhengig av inntektens anvendelse – altså uavhengig av om den konsumeres eller spares, privat eller i selskaper, sier han.

Vestad sier de bruker standarddefinisjonen av inntekt i sin studie.

- Standarddefinisjonen er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Det er denne definisjonen som ligger til grunn for offisiell statistikk og som også vår studie er basert på. Og ifølge standarddefinisjonen av inntekt er tilbakeholdt overskudd i selskapene en del av avkastningen på investert kapital og skal av den grunn inngå i målingen av inntekt, mener han.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer