MASSE-LEDIGHET: Nav melder at nærmere 300 000 mennesker nå er meldt arbeidsledige Foto: Dag G Nordsveen/ Samfoto/NTB Scanpix
MASSE-LEDIGHET: Nav melder at nærmere 300 000 mennesker nå er meldt arbeidsledige Foto: Dag G Nordsveen/ Samfoto/NTB Scanpix Vis mer

Nå er vi alle fattigere

Masse-arbeidsledigheten som truer oss alle.

Publisert

Vi er på vei inn i ukjent farvann. Ingen vet egentlig hva som skjer nå.

Og det eneste vi med sikkerhet kan slå fast er at det kommer til å koste oss dyrt.

Milliardverdier har forduftet, jobber har blitt borte, og flere spår nå den kraftigste økonomiske nedsmeltingen siden andre verdenskrig.

FÅ TROR DET kommer til å stoppe der. Arbeidsledigheten i Norge er allerede nå på rekordhøye 10 prosent av arbeidsstyrken, med mer enn 300 000 personer registrert som ledige.

Dette er det høyeste antall arbeidsledige siden Den store depresjonen på 30-tallet.

Og flere spår nå at det «kommer til å bli mye, mye verre». Nav spår nå at ytterligere 100 000 kan bli arbeidsledige.

Utenfor Norge ser det enda mørkere ut. Det har blitt varslet at 25 millioner mennesker på verdensbasis kan miste jobben, og i Tyskland tror de millioner av jobber allerede kan være tapt.

MOSKVA: Denne uka besøkte Russlands president Vladmir Putin coronapasienter i Moskva. Der ble han advart av sjefslegen. Reporter: Emilie Rydning. Video: KameraOne Vis mer

DET BURDE vært en større nyhet. Da Vegvesenet 28. februar i år kunngjorde hvilke fire selskaper som skulle konkurrere om Norgeshistoriens største samferdselkontrakt var det ingen norske selskap på listen.

Byggingen av Sotrasambandet er anslått til å ha en verdi på rundt 10 milliarder kroner. Men disse pengene vil ikke gå til å bygge opp norske selskap og fagmiljø.

I stedet vil selskapene ta med seg egne maskiner, eget utstyr og ansatte, ifølge Byggenæringens Landsforening.

KANSKJE ER DET nå på tide å tenke annerledes? For nå begynner vi å se konsekvensene av at vi lar andre bære sentrale funksjoner i dette landet. I stedet for å gjøre det selv.

Burde vi forstått det tidligere?

CORONAVIRUS: Politiet i Kenya bruker tåregass for å få folk til å komme seg hjem, for å hindre videre smitte av coronaviruset i landet. Video: AP Vis mer

Da vi la produksjonen av norsk håndsprit til Polen? At de kom til å nekte oss hundretusen av flasker når vi trengte dem som mest?

Eller at landbruksnæringen kom til å mangle 30 000 sesongarbeidere når grensene ble stengt?

Burde ikke næringen heller skapt arbeidsplasser for oss som bor her i stedet for å basere driften på rekruttering av rumenere og litauere?

Burde vi latt fiskeindustrien bytte ut norske arbeidstakere med utenlandske, slik at fiskeindustrien i dag stopper opp uten utlendinger, som utgjør nærmere 70 prosent av arbeidsstokken?

Var det også så lurt å sende 72 prosent av all sjømaten til utlandet for bearbeiding i stedet for å skape arbeidsplasser i Norge?

VI KOMMER NÅ alle til å bli fattigere. Og varer kommer til å bli kraftig dyrere.

Men er det ikke verdt å betale mer for maten eller halvliteren, hvis det er med å sikre naboen en arbeidsplass?

Kanskje er det på tide å snakke om arbeid på en helt annen måte. I stedet for å snakke om arbeid som sysselsetning og profitt, så bør vi begynne å snakke om arbeid som samfunnsbærere, det som sikrer suverenitet over land og ressurser, en del av beredskapen, det som forsvarer oss som nasjon.

Når EØS-arbeiderne reiser hjem, tar de ikke bare med seg barn og ektefeller, de tar også med seg opparbeidet kompetanse.

Alle de pengene vi brukte til å investere milliarder i nye bad og større terrasser, kunne vi investert i kompetansen hos våre egne håndverkere og innbyggere.

«VI SITTER PÅ en fattigdomsbombe», skrev jeg 8. januar. Den norske velferdsmodellen er basert på høy arbeidsdeltakelse, stor produktivitet og høy verdiskapning. Ved å bytte ut norske arbeidstakere med underbetalte østeuropeiske ansatte hadde vi allerede svekket hele modellen.

OECD var blant de som advarte: Samtidig som vi opplevde fallende produktivitet og lavere yrkesdeltakelse, lånte vi mer og mer penger, og brukte stadig mer på forbruk og bolig.

Produktivitet hadde falt i bransje etter bransje, og i en rekke av bransjene hadde fagkunnskapen falt drastisk.

29. januar fulgte jeg opp med å skrive om «Sivs skremmende avskjedsgave», under tittelen «Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen?».

«DE SISTE DAGENE har coronaviruset senket verdens børser, men i Norge var nedturen allerede godt i gang», skrev jeg.

Men Regjeringen så ingen mørke skyver i horisonten.

Under tittelen «Vi forbereder norsk økonomi på fremtida», skrev statssekretær Sverre Vatnar at «Dagbladet tegner et trist bilde av Norge anno 2020 og legger liten vekt på at arbeidsledigheten er svært lav, at det skapes mange nye jobber, at inntektsnivået er høyt og at Norge er et av verdens beste land å bo i».

Videre skrev Vatnar: «Utsiktene for norsk økonomi er heldigvis ikke slik som Thorenfeldt beskriver dem. Utsiktene er svært gode».

Ja, jeg vet, heller ikke jeg trodde det skulle gå så galt. Heller ikke jeg klarte å forutse Corona-krisen. Og jeg tar ofte feil. Sikkert oftere enn Vatnar.

Men regjeringen har i løpet av de siste seks årene blitt verdensmester i optimisme.

DE FLESTE trodde ikke som regjeringen at norsk økonomi ville fortsette til himmels i en uendelig oppadgående kurve. Det som går opp, går som regel også ned.

Jeg lovet min sjef Alexandra Beverfjord at jeg skulle prøve å skrive noe positivt, etter at jeg på nytt hadde skrevet om alt som kunne gå til helvete.

Gi et håp. Og det ligger kanskje her: Det er ingen skam å være redd. Eller engstelig.

Det er heller ikke rart at folk nå føler behov for å gjøre ting som gir dem en følelse av trygghet: om det så er å hamstre brød, kjøpe pappvin, rydde leiligheten, dra på hytta, vaske klær og sortere uleste bøker i bokhylla.

TOMT: Det ser ut som om verden står stille mens krigen mot coronaviruset fortsetter. Bilder fra AP. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 26. mars 2020. Vis mer

Men verken ny fryser eller rene gulv kommer til å redde oss.

Det som kommer til å redde oss er hverandre.

Jeg har ubegrenset tillit til folk flest. Vår evne til å brette opp ermene, starte på nytt, bygge opp igjen det som har brent ned, og ta vare på vår neste.

«Det som samler oss er viktigere enn det som skiller oss», sa Erna Solberg.

Der ligger håpet.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer