VIL HA MER: Etter rekordhøye utbytter og økende forskjeller, snakkes det nå høyt om streik i LO. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
VIL HA MER: Etter rekordhøye utbytter og økende forskjeller, snakkes det nå høyt om streik i LO. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer

Nå snakkes det høyt om streik

Rekordstore utbytter og økende forskjeller gjør at det snakkes høyt om streik i forkant av årets lønnsoppgjør, ifølge LO i Trondheim og Oslo.

– Vi mener det har skjedd en endring i styrkeforholdene. Arbeidsfolk sitter igjen med mindre, sier leder John-Peder Denstad i LO i Trondheim til Klassekampen.

Denne uken samler inntektspolitisk utvalg i LO seg for å utmeisle forslaget til LOs politikk for vårens lønnsoppgjør.

I grunnplanet hersker det betydelig misnøye med lønnsutviklingen de siste årene, skriver avisen.

- Eierne drar til seg

Denstad får støtte fra Ingunn Gjerstad i LO i Oslo, som sier at sammenlignet med tidligere år er stemningen på grunnplanet i fagforeningene at de er villige til å stå mer på og gjerne streike for å få større andel av verdiene.

– Vi ser avkastningene i bedriftene, som er vesentlig større enn det generelle økonomiske bildet. Det er som Piketty beskriver: Eierne drar til seg større del av inntektene, sier Denstad.

Han mener streikeviljen er større enn på mange år og sier det snakkes høyt om streik.

Gjerstad viser til at det har vært rekordstore utbytter for eierne de siste årene. I 2018 mottok aksjonærer i norske selskaper hele 537 milliarder kroner i utbytte.

– Det er en økende ubalanse, det tas ut økende overskudd fra andre sida. Forskjellene øker. Og det er folk villige til å kjempe mot. Grunnplanet føler at toppene ikke vil gå langt nok, sier hun.

- Uakseptabelt

Børsen har i en serie saker omtalt det kraftige hoppet i lederlønninger i statlige selskaper de siste åra. Lønnsøkningen har i mange tilfeller vært høyere enn hos vanlige arbeidstakere.

For eksempel drar den tidligere Ap-politikeren Sigve Brekke inn 15,6 millioner kroner i året som Telenor-sjef. Lønna for stillingen hans er økt med mer enn dobbelt så mye som for Ola og Kari de siste ti åra.

15 statlige selskaper ga toppsjefen en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i fjor. Det fikk LO til å se rødt.

- Totalt uakseptabelt, tordnet leder Hans-Christian Gabrielsen.

BESKJEDENT: Grunnlønna økte i takt med generell lønnsøkning, fremholder Equinor-sjef Eldar Sætre og Telenor-topp Sigve Brekke. Betingelsene for DNB-direktør Kjerstin Braathen er ikke offentlig tigjengelig - ennå. Video: Endre Vellene og Lars Eivind Bones. Klipp: Ørjan Ryland. Foto: Lars Eivind Bones og Jørn H. Moen Vis mer

- Deilig signal

Nito varslet at de høye lønningene ville få konsekvenser i lønssoppgjøret.

Ingeniørene og teknologene vil gjerne være med på festen, varslet Nito-president Trond Markussen tidligere i måneden:

- Dette er et veldig deilig signal når vi nå sliper sablene før lønnsoppgjøret 2020. Disse bedriftene har åpenbart god økonomi. Det må også komme våre medlemmer til gode i det kommende oppgjøret, sier han.

Sigve Brekke forsvarte på sin side lønnshoppet på 11 prosent fra 2017 til 2018 . Det året var den generelle lønnsveksten i Norge 2,8 prosent.

- Min faktiske lønnsøkning i grunnlønn det året var 2,5 prosent. Så fikk jeg noe mer fordi bonusutbetalingene var noe høyere, har Brekke tidligere uttalt til Børsen.