REKORDHØYT: 25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start med Ekofisk-funnet. 50 år seinere har oljefondet passert 10 000 milliarder kroner, og stadig flere nordmenn ønsker å ta ut sin andel. Skjermdump: nbim.no
REKORDHØYT: 25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start med Ekofisk-funnet. 50 år seinere har oljefondet passert 10 000 milliarder kroner, og stadig flere nordmenn ønsker å ta ut sin andel. Skjermdump: nbim.no Vis mer

Nådde rekord - så kom telefonene fra nordmenn

25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start med Ekofisk-funnet. 50 år seinere har oljefondet passert 10 000 milliarder kroner, og nå vil flere nordmenn å ta ut «sin» andel.

Stadig flere nordmenn kontakter Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet, for å høre om de kan få ta ut sin egen andel, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

Pågangen har økt merkbart etter at Oljefondet forrige måned rundet det symbolske tallet 10 000 milliarder kroner. Det skjedde på dagen 50 år etter Ekofisk-funnet som startet det norske oljeeventyret.

Noen ber om å få ta ut hele «sin andel», som tilsvarer i underkant av to millioner til hver av landets 5,3 millioner innbyggere. NBIM får også mindre seriøse henvendelser fra folk som ber om noen kroner så de kan kjøpe seg en brus.

- Det er hyggelig at folk involverer seg og at de er kjent med at dette fondet tilhører alle, sier Marthe Skaar, presseansvarlig i NBIM, til Bloomberg.

Hun forteller at NBIM ikke fører statistikk over slike uttaksforespørsler, men at det har vært en økning den siste måneden.

Selv om enkelte nordmenn kan bli skuffet når de finner ut at det ikke er mulig å bruke oljefondet som sin private minibank, mener Skaar at den plutselige økningen i interesse fra landets innbyggere byr på en god mulighet til å forklare at Oljefondet også skal komme framtidige generasjoner til gode.

OLJEFONDET KAN FORSVINNE: Allerede i 2060 kan vi gå tom for oljepenger. Dagbladet forklarer hvordan. Foto: Per Ervland / NTB Scanpix /Klipp: Marie Røssland /Grafikk: Guro Lindhal Flåten Vis mer

Mer enn noen hadde trodd

Totalt er det nå snakk om over 10 000 milliarder kroner. Det er langt mer enn noen hadde sett for seg da fondet ble opprettet ved lov i 1990. Formålet er å sikre velstanden til både dagens og fremtidens generasjoner.

- Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sa oljefondets sjef Yngve Slyngstad da den historiske summen ble nådd.

Og veksten de siste årene har gått fort. Mye raskere enn noen hadde forventet ved starten i 1990. Først i 1996 ble det satt av penger til fondet, fordi statsbudsjettene i 1990-95 ble gjort opp med underskudd.

25. februar 2013 passerte fondet 4000 milliarder kroner. Under fem år seinere hadde fondet mer enn doblet seg i markedsverdi, og 25. oktober i år ble den symbolske rekorden nådd.

Olje-kredittkort til alle?

Det er langt fra første gang noen ytrer ønske om å ta ut «sin andel» av oljefondet.

Ved utgangen av 2005 lå oljefondet an til å ha vokst med 80 milliarder kroner mer enn det myndighetene hadde anslått i statsbudsjettet. Frp-politiker Gjermund Hagesæter mente den gang at overskuddet burde bli delt likt ut i befolkningen i stedet for å stå i fondet, og skisserte to muligheter for hvordan det kunne gjøres:

  • Alle nordmenn kunne få et kredittkort med 18 000 kroner som kunne brukes i utlandet på hva som helst: «Det være seg fest, shopping eller underholdning.
  • En annen mulighet var å gi alle nordmenn statlige aksjer og verdipapirer, som bare skulle kunne selges etter et visst antall år. Pensjonister skulle slippe bindingstiden.

Hagesæter erkjente den gang at forslaget trolig aldri ville fått flertall på Stortinget. Siv Jensen, som den gang var Frps parlamentariske leder, sa at partiet hadde vært i nærheten av å tygge på saken, men aldri fremmet forslaget.