<strong>KUTTEKLAR:</strong> Næringslivet er motoren for å nå målene om kutt i CO₂-utslipp, mener NHO-direktør Ole Erik Almlid. Han etterlyser CO2-fond og flere andre grep fra politikerne. Foto: NTB scanpix
KUTTEKLAR: Næringslivet er motoren for å nå målene om kutt i CO₂-utslipp, mener NHO-direktør Ole Erik Almlid. Han etterlyser CO2-fond og flere andre grep fra politikerne. Foto: NTB scanpix Vis mer

NHO-sjefen: - Jeg har aldri gått så langt før

Oljenasjonen Norge har verdens beste forutsetninger for å innfri Parisavtalens mål om klimakutt. Men da må politikerne våkne, tordner NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Publisert

- Vi står overfor en enorm klimautfordring. Alle ser at det må gjøres noe. Men den store utfordringen nå er at norske bedriftsledere har en langt større erkjennelse av dette enn politikerne, hevder Almlid.

<strong>TRAVELT:</strong> NHO-sjef Ole Erik Almlid har dårlig tid. Foto: Kristin Svorte
TRAVELT: NHO-sjef Ole Erik Almlid har dårlig tid. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Han representerer 28 000 bedrifter som sysselsetter nær 600 000 årsverk. Næringslivets Hovedorganisasjon er den største og viktigste interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge.

Almlid er overbevist om at Norge vil klare Paris-avtalens mål om å kutte 40 prosent av CO₂-utslippene innen 2030. Samtidig vil det bli skapt titusenvis av nye arbeidsplasser.

Jeg er veldig skuffet NHO-sjef Ole Erik Almlid

Dette vil være et sentralt tema på NHOs årskonferanse i januar, røper han.

Men først må altså politikerne vekkes. I dette intervjuet går han ifølge seg selv lenger enn han noen gang har gjort tidligere.

Næringslivets logikk

Næringslivet er motoren for å nå målene om kutt i CO₂-utslipp. Problemet er at politikerne tenker kortsiktig og er for opptatt av å markere seg. Det rammer bedriftenes behov for langsiktighet og forutsigbarhet, mener NHO-direktøren.

- Politikkens logikk er kortsiktig og nasjonal. I klimapolitikken innebærer det at politikere stadig kaster ut nye tall, nye målsettinger og nye ambisjoner om kutt. De overbyr hverandre. Og - utrolig nok - diskuteres det stadig når vi skal stenge oljekrana, sier Almlid.

Klimaproblemer løses ikke på denne måten, ifølge NHO-toppen.

SE TV: Isbjørnen har vandret rundt i den russiske byen Norilsk. Ingen vet foreløpig hvordan den har kommet seg dit. Video: AP Vis mer

- Bedriftslogikken er helt annerledes. Politikerne snakker om klimamål, mens bedriftslederne snakker om faktiske utslippskutt. De ser en utfordring, og i den ser man en mulighet. Så tenker man at den muligheten skal jeg realisere. Da lager man konkrete og langsiktige planer. Så kjører vi på og gjennomfører. Og derfor vil vi om 30 år kikke tilbake på vår tid og si: Det var bedriftene og næringslivet som løste klimakrisa.

Moralsk forpliktelse

Almlid lister opp tre tiltak som han anser som helt avgjørende for at vi skal nå klimamålet:

For det første: CO₂-fangst og lagring. Investeringsbeslutning må på plass neste år.

- Det finnes ikke et eneste veikart for å nå klimamålene som ikke inneholder fangst og lagring av karbon (CCS). Det vil koste milliarder. Men det har vi råd til, og samtidig har vi ikke råd til å la være, sier Almlid.

Milliard-prosjekt

  • Regjeringen vil bruke 600 millioner kroner neste år i støtte til forskning og utvikling. Planen er at Stortinget kan fatte en investeringsbeslutning i 2020 eller i 2021.
  • I forslaget til statsbudsjett for neste år er prisen for fangst, transport, lagring og drift i fem år beregnet til 23 milliarder kroner for realisering av CCS-forprosjektene ved sementfabrikken Norcem i Telemark og avfallshåndteringen ved Fortum Oslo Varme.
  • Equinor samarbeider med britisk/nederlandske Shell og franske Total om forprosjektering av transport og lagring på bunnen av Nordsjøen.
  • I forkant av en investeringsbeslutning i 2020 eller 2021 skal det gjennomføres en ny ekstern kvalitetssikring.

- Vi har tjent oss rike på olje, og nå har vi en moralsk forpliktelse til å bidra. Dette skal være vår gave til Europa. Men ikke bare det: Sintef har beregnet at CCS vil skape 70 000 nye jobber. Uansett - dette blir den store testen på om vi mener alvor med å løse klimaproblemene. Og næringslivet står klar, sier Almlid.

- Politikerne er ikke like klare?

- Jo da, de sier det. Men det gjenstår å se. Jeg vil se investeringsbeslutningen, og jeg vil se den neste år.

Selvstyrt klimafond

For det andre: En del av CO₂-avgiften må pløyes inn i et klimafond som styres og administreres av næringslivet selv.

Forhandlinger mellom regjeringen og 24 organisasjoner om et klimafond finansiert av CO₂-avgiften strandet tidligere i år. Til NHO-direktørens store fortvilelse:

- Politikerne må få dette på plass fort som fy! Jeg er veldig skuffet, og skjønner ikke at politikerne ikke ser nytten, tordner Almlid.

Ønsker klimafond

  • Disse næringslivsorganisasjonene ønsker et forpliktende klimafond:
  • NHO, NHO Luftfart, NHO Sjøfart, NHO Transport, LO, Norges Lastebileier-Forbund, Byggenæringens Landsforening, Norsk Industri, Zero, Norges Rederiforbund, EnergiNorge, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Sjømat Norge, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Norges Fiskarlag, Havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt, Kystrederiene, Drivkraft Norge, Maskinentreprenørenes forbund, Norske Havner, Næringslviets NOx-fond, Grønt Kystfartsprogram, Nelfo, NHO Logistikk og Transport.

I stedet kom det på plass en støtteordning i Enova. Noe Almlid ser på som «i beste fall et første steg».

- La oss innse det. Transportbransjen står for to tredeler av utslippene. Forpliktende miljøavtaler i et CO₂-fond vil ha klimaeffekt fra dag én. Det er så enkelt som at dette må på plass om vi skal klare å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030, sier Almlid.

Still krav til oss!

For det tredje: Det må stilles nasjonale krav til bærekraft og innovasjon ved alle offentlige anskaffelser.

Noen kommuner stiller allerede varierende krav til leverandørene ved offentlige anskaffelser. NHO ønsker seg nasjonale krav.

- De neste ti åra skal det offentlige investere for svimlende 5 000 milliarder kroner. Det er et halvt oljefond! Det skal investeres i skoler, eldretun, veier, tunneler og masse, masse annet. Nå må politikerne stille krav til oss som skal bygge dette. Det må være lærlingordninger og krav om ryddige forhold og alt det der, men også grønne krav om bærekraft, sier Almlid.

Avviser sluttdato

- Du etterlyser forutsigbarhet. Et politisk vedtak om en sluttdato for produksjon av olje og gass vil jo nettopp være det?

- Den argumentasjonen kjøper jeg overhodet ikke. Vi er hundre prosent med på å nå Paris-målet. Vi heier på det. Men når det kommer utspill om å stenge oljekrana i 2035, eller utspill om å kutte enda mer innen 2030, da blir det useriøst og uforutsigbart, sier Almlid.

<strong>KLAR MELDING:</strong> NHO sjef Ole Erik Almlid vil ha tøffe krav fra politikerne. Foto: Kristin Svorte
KLAR MELDING: NHO sjef Ole Erik Almlid vil ha tøffe krav fra politikerne. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Han utdyper:

- Oljeinvesteringene kommer til å falle allerede fra neste år, og oljeproduksjonen vil falle allerede fra 2023. Så vet vi at kapitalen går dit det finnes avkastning. Dette kommer til å styre seg selv veldig godt. Dessuten: Vi har verdens mest klimavennlige oljefelt i Johan Sverdrup. Avskrivningene er tatt. De skal levere produksjonsinntekter på 1400 milliarder kroner. Da stenger vi ikke ned i 2035. Det blir helt useriøst, mener Almlid.

Aldri gått så langt før

Almlid utdyper hvorfor han nå tar et generaloppgjør med det han anser som kortsiktige og markeringskåte politikere:

Dette er ikke tull! NHO-direktør Ole Erik Almlid

- Jeg har aldri gått så langt før. Jeg har aldri vært så tydelig på klimatiltak som jeg er nå. Når jeg går ut på denne måten i Børsen, er det fordi det er nå vi har sjansen. Det er nå det må skje. Skal vi klare å omstille oss og få flere grønne jobber, er karbonfangst og -lagring, klimafond og bærekraft inn i offentlige anbud noen av de viktigste grepene vi kan gjøre, slår han fast.

Heier på Thunberg

- Noen vil si at det er et forsøk på grønnvasking når du hevder at næringslivet har en større forståelse for klimautfordringen enn politikerne?

- Jeg registrerer en helt annen klimadebatt i næringslivet både internasjonalt og i Norge, og veldig mye har skjedd bare i løpet av de siste månedene. Noen aktører har vært framme i skoa lenge, men nå er det virkelig en oppvåkning over hele linja. Det har skjedd veldig mye i 2019. Nå er det ikke en diskusjon om vi skal gjøre noe, men om hva vi skal gjøre, sier Almlid.

KRITIKK: Greta Thunberg takker net til Nordisk råds miljøpris. I samme oppdatering på Instagram langer hun ut mot Norge. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

- Hva er det som har skjedd?

- Klimastreikende ungdom og Greta Thunberg og summen av veldig mye annet er veldig viktig. Jeg heier virkelig på klimastreikende ungdom. Når vi spør hva ungdom bekymrer seg for, sier 60 prosent at de er bekymret for at de ikke vil ha jobb, 60 prosent er bekymret for at de ikke har riktig kompetanse for arbeidslivet, og hele 80 prosent er redd for klima- og miljøødeleggelser. Dette er ikke tull! De er redd for framtida si. Og det er vi som skal løse det.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer