Norge slaktes på alle punkt

Filleristes i fersk rapport.

STRYK: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet, her fra en reise til Singapore i 2016. Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats. Arkivfoto: Heiko Junge, NTB scanpix
STRYK: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet, her fra en reise til Singapore i 2016. Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats. Arkivfoto: Heiko Junge, NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kort oppsummert er Norge dårligst i klassen når det gjelder å handle med utlandet.

Fordi vi kjøper varer for langt større beløp enn vi selger til utlandet, oppstår det som økonomene kaller handelsunderskudd. Helst skulle det vært motsatt.

«Knapt noe OECD-land har hatt svakere utvikling i eksport enn Norge de siste 25 åra», fastslår Menon Economics i rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?».

Rekordstort

Rapporten dokumenterer at forskjellen i verdi av det vi selger til utlandet og det vi importerer, aldri har vært større.

Dersom vi holder olje og gass utenom regnestykket, er handelsunderskuddet fordoblet til 400 milliarder kroner siden 2011.

Det betyr at handelsunderskuddet nå er større enn forventet avkastning fra oljefondet.

Svakt og uklart

Menon-rapporten er ikke nådig når det kommer til virkemidler og politiske grep. Rapporten framstår som en regelrett slakt av Norges innsats for å fremme eksport av norske varer:

- Sammenliknet med andre nordeuropeiske land er innsatsen svak, arbeidet «dårlig koordinert» og preget av «mange aktører med til dels overlappende mandat», heter det blant annet.

- Norge framstår som et u-land på dette området, sukker Arbeiderpartiets næringspolitiske talsmann Terje Aasland.

- Dramatisk situasjon

Rapporten fastslår videre at eksportarbeidet har «lav politisk prioritert» - særlig i Utenriksdepartementet og med en påfølgende svak forankring på ambassadene.

Og ikke minst bruker vi mindre ressurser med påfølgende «svak kompetanse på forretningsutvikling og oppskalering», slås det fast.

ALARM: - Det er lenge siden jeg har lest noe så dystert, sier Aps næringspolitiske talsmann Terje Aasland. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
ALARM: - Det er lenge siden jeg har lest noe så dystert, sier Aps næringspolitiske talsmann Terje Aasland. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

- Rapporten tegner et bilde av en dramatisk situasjon. Det er lenge siden jeg har lest noe så dystert. Vi klarer ikke å løfte norsk næringsliv internasjonalt. Det gir oss betydelige utfordringer i ei tid da vi skal omstille oss fra olje og gass, sier Aasland til Børsen.

Begynner å haste

Administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge mener rapporten er alarmerende.

- Det er et klart behov for en kraftig kursendring. Norge trenger en klar og konkret strategi for hvordan vi skal lykkes med framtidas nærings- og eksportutvikling. Fra midten av 2020-tallet forventes det at inntektene fra olje og gass vil falle. Så det begynner å haste, sier Søberg.

Rapporten inneholder blant annet intervjuer med 30 aktører som alle jobber med å fremme sine lands eksportinteresser.

De ble bedt om å rangere innsatsen som legges ned i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland og Nederland for å fremme eget næringsliv internasjonalt.

Det endte med sisteplass til Norge.

På en skala fra 1 til 6 (der 6 er best) får Norge en snittkarakter på 2,2. De andre landene ligger mellom 4,1 og 4,8. Danmark er i tet med 4,8 og Sverige scorer 4,3.

- Vi er blitt oljelate

- Norges utvikling er på bunn-nivå i hele OECD og vi kommer dårligst ut i rangeringen der aktørene selv er spurt om innsatsen. Det er urovekkende og svært alvorlig. På grunn av inntektene fra olje og gass har vi kanskje ikke hatt det samme behovet fram til nå, men om vi skal sikre velferdsstaten, må vi straks komme i gang med en langt sterkere fokus på hvordan vi promoterer norske produkter og ideer i et internasjonalt marked, mener Aasland.

- Oljeinntektene har gjort oss slappe?

- Vi er ikke bare blitt oljeavhengige, vi er også blitt oljelate. Og for hver dag som går, risikerer vi tapte muligheter. Det gjelder særlig i de framvoksende markedene i Asia, sier Aasland.

Menon-rapporten trekker fram at det europeiske eksportmarkedet er mettet. Veksten kommer i Afrika og Asia - som har det største potensialet for økonomisk vekst i tiåra framover.

Tapt mest av alle

Olje- og gassindustrien har vært dominerende i norsk eksport de siste tiåra. I fjor utgjorde samlet norsk eksport 37 prosent av Norges samlede bruttonasjonalprodukt (BNP). Eksporten utenom olje og gass utgjorde 28 prosent av BNP.

Til sammenlikning er eksportandelen 47 prosent av BNP i Sverige og Tyskland, 56 prosent i Danmark og 80 prosent i Nederland.

Vi ligger med andre ord langt bak sammenliknbare land, land vi kanskje av og til mener at vi gjør det bedre enn. Faktum er ifølge rapporten at ingen andre OECD-land og framvoksende økonomier har tapt større markedsandeler på eksportmarkedene de siste 20 åra enn Norge.

- Det bekymrer oss sterkt at Norge ikke i større grad omsetter gode ideer og lovende løsninger til konkurransedyktige, internasjonale vekstbedrifter, sier Eksportkreditt-direktør Otto Søberg til Børsen.

Stille statsråder til ansvar

Menon-rapporten etterlyser et sterkere innslag av konkrete, målbare og forpliktende mål - slik landene rundt oss har.

For eksempel sier Storbritannia og Danmark at eksport av ren energi skal flerdobles. Sverige har en tallfestet ambisjon om at eksporten målt i kroner og øre skal øke som andel av BNP.

«Konkrete ambisjoner forplikter. Statsråder blir stilt til ansvar dersom ambisjonene ikke nås. Den norske eksportstrategien er til sammenlikning ikke tallfestet, og peker i mindre grad på hvilke virkemidler som skal brukes. Strategien gir på den måten i mindre grad retning og resultatene er i mindre grad målbare», lyder en av oppsummeringene.

Rapporten fortsetter med å knuse myten om at Norges olje- og gasseventyr bare har handlet om flaks.

«Konkrete og tallfestede ambisjoner, samt at innsats og retning ble styrt av næringen, er også med på å forklare den betydelige suksess Norge har opplevd internasjonalt på disse områdene», heter det.

Slått av Sverige og Danmark

Avdelingsdirektør Tore Myhre i NHOs internasjonale avdeling kjenner seg igjen i bildet som tegnes i den knusende Menon-rapporten.

- Det er et bilde vi har sett over tid, der våre naboland har en mer systematisk, strategisk og målrettet satsing for å hjelpe sine bedrifter ut i verden. Vi har mye å lære av det her i Norge, sier Myhre til Børsen.

Han peker på hvordan svenskene og danskene på en helt annen måte enn oss var nødt til å omstille seg etter finanskrisa i 2008.

- Våre naboland innrettet seg på en helt annen måte, der utenrikstjenesten har en mye tydeligere rolle for å hjelpe bedriftene ute, og med en mye mer effektiv måte å jobbe på.

- Hvorfor har det gått så galt?

- Vi ble kanskje ikke truffet like hardt av finanskrisa. Det var først da oljeprisen sank at dette traff oss. Så ble det forsterket av coronakrisa. På toppen av dette må vi nå begynne å bygge opp ny eksportindustri når oljeinntektene etterhvert forsvinner. Ytterligere forsterkes dette av det grønne skiftet. Så vi må helt klart ta flere grep for å styrke norsk eksport.

- Hvilke grep?

- Vi må begynne med en tydelig politisk satsing med forpliktende strategier, og der ressurser og tiltak følger konkrete mål, og ikke minst må satsingen utarbeides i et tettere samspill med næringslivet, sier NHOs internasjonale direktør.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer