<strong>KNIPER:</strong> NHOs administrerende direktør forklarer hvorfor arbeidsgiverne vil holde igjen i årets lønnsoppgjør. Foto: Lars Eivind Bones
KNIPER: NHOs administrerende direktør forklarer hvorfor arbeidsgiverne vil holde igjen i årets lønnsoppgjør. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Ny smertegrense etter coronakrisa

Effekten av coronaviruset drar ned NHOs smertegrense i lønnsoppgjøret. Arbeidsgiverforeningen krever lønnsvekst som ligger under Europa.

Publisert
Sist oppdatert

- Det er full oppslutning i NHOs representantskapsmøte om vår tilnærming. Våre krav er basert på det alvoret som preger norsk næringsliv. Her er det klart at effekten av coronaviruset er med på å forsterke alvoret, sier NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid til Børsen.

- Årets lønnsoppgjør må sikre konkurransekraften, fordi vi trenger all den kraften vi kan få, for å sikre omstillingsevnen, fortsetter han.

Under Europa

Det partssammensatte Teknisk beregningsutvalg har anslått lønnsveksten hos våre handelspartnere til 2,9 prosent i 2020. Anslaget tar ikke hensyn til nedjustert vekstanslag som følge av coronaviruset.

- Hvordan påvirker dette NHOs forhandlingsutgangspunkt?

- Den forsiktig anslåtte lønnsveksten på 2,9 prosent viser at landene rundt oss har sett alvoret, og det var altså før coronaeffekten. Derfor sier vi at vi må ende på 2-tallet, og fortrinnsvis under TBU-anslaget på 2,9 prosent, sier Almlid til Børsen.

Frist 1. april

Årets lønnsoppgjør innledes med at LO-tungvekteren Fellesforbundet forhandler med NHO-foreningen Norsk Industri, som organiserer norske bedrifter som konkurrerer med utlandet.

Rammen fra dette oppgjøret skal i utgangspunktet legges til grunn for resten av lønnsoppgjøret.

Tilbud og krav utveksles tirsdag 10. mars. Forhandlingsfristen er en uke senere, med eventuell tvungen mekling mot slutten av måneden dersom partene ikke er blitt enige. Blir det ikke enighet i meklingen, vil det være streik fra 1. april.

I forkant av årets oppgjør har Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum varslet at han ikke ser noen grunn til å holde igjen. Hans mål er å komme så nær 4-prosenttallet som mulig.

Åpenbart

Almlid er ikke i tvil om at nedkjølingen som coronaviruset har på verdensøkonomien vil påvirke det kommende lønnsoppgjøret:

- Det er alltid slik at alle økonomiske realiteter legges til grunn når vi setter oss ned ved forhandlingsbordet. Fellesforbundet har opplagt dette med seg inn i forhandlingene.

- Hva blir effekten rent konkret?

- Vi ser at dette eskalerer fra dag til dag. Kinesisk produksjon har gått betydelig ned, og i tillegg rykker det stadig nærmere. Vi ser tydelige effekter for reiselivet, men også mange andre deler av norsk næringsliv merker dette. Vekstanslagene justeres ned, og det er åpenbart at dette påvirker lønnsoppgjøret, sier Almlid.

Dette sier NHO før lønnsoppgjøret

NHOs representantskap har vedtatt følgende posisjon før årets oppgjør:

  • God konkurranseevne er en nødvendig betingelse for norsk næringsliv og arbeidsplasser.
  • Det er viktig at det legges til rette for omstilling og økt sysselsetting. Målet er at lønnsveksten i 2020 blir lavere enn hos handelspartnerne.
  • Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.
  • Stramme økonomiske rammer må også gjelde for eventuelle reguleringer av overenskomstenes minstelønnssatser.
  • NHO-fellesskapet vil i forbindelse med tariffoppgjøret avvise ethvert krav om innføring av nye tjenestepensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering.
  • I forhandlingene om ny AFP er det NHOs målsetting at fundamentet for en omlegging kan bringes inn og vedtas i mellomoppgjøret 2021. Dette må skje gjennom enighet forut for mellomoppgjøret, og ikke avtales i årets oppgjør som en utvidelse av forhandlingsretten i mellomoppgjørsklausulen for 2021.
  • Arbeidstid – årlig arbeidstid skal beholdes på dagens nivå.
  • Lønnsgarantiordninger – det skal ikke inntas nye ordninger eller inngås nye bestemmelser med økte forpliktelser.
  • Det skal ikke innføres nye bestemmelser i tariffavtalene som begrenser bedriftenes adgang til å leie inn arbeidskraft eller bemanningsbedriftenes adgang til å leie ut.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer