<strong>KJEMPESMELL:</strong> Økonomien i New York og andre amerikanske byer og delstater er alvorlig rammet av coronapandemien. Foto: Best Shot Factory / REX / NTB scanpix
KJEMPESMELL: Økonomien i New York og andre amerikanske byer og delstater er alvorlig rammet av coronapandemien. Foto: Best Shot Factory / REX / NTB scanpix Vis mer

- Økonomisk tsunami

Guvernør må kutte. Sammenlikner coronajustert budsjett med blodig TV-massakre.

Publisert

Coronapandemien har rammet, og fortsetter å ramme, det amerikanske samfunnet knallhardt. Så langt har over fem millioner mennesker fått påvist smitte, og 167 749 personer har dødd av viruset.

En nedstengning av samfunnet i den skalaen man har sett i deler av USA, får naturligvis også enorme konsekvenser for økonomien.

30. juli kom tall som viste at amerikansk BNP aldri har falt så mye i andre kvartal som i år. Fra april til juni stupte økonomien med 32,9 prosent målt på årsbasis.

Milliardkutt

I New York har ordfører Bill de Blasio kuttet fem milliarder dollar fra byens budsjett, som følge av at man sto overfor et underskudd på ni milliarder dollar, skriver New York Times.

de Blasio er på langt nær den eneste som har måttet finne fram kjøttøksa for å gjennomføre brutale budsjettkutt. Florida-guvernør Ron DeSantis lot ikke sjansen løpe fra seg til å dra en brutal sammenlikning.

I midten av juni sa han at han kom til å legge ned veto mot store deler av Floridas budsjett på 93,2 milliarder dollar. Budsjettet ble i utgangspunktet stemt gjennom av delstatens folkevalgte helt i begynnelsen av coronapandemien, og derfor legger DeSantis ned veto for å gjennomføre kutt.

- Det kommer til å bli mye rødt. Dette er vetoekvivalenten til «Red Wedding» i Game of Thrones, sa DeSantis spøkefullt, ifølge Tampa Bay Times.

For dem som ikke er så bevandret i universet til HBO-serien Game of Thrones så viser «Red Wedding» til en scene i serien der noen av hovedkarakterene blir forrådt og drept av sine allierte. En regelrett massakre.

Underskudd: Tre norske statsbudsjett

Florida og New York er ikke alene om å kutte. Landet over står statlige og lokale myndigheter overfor skrekkelige budsjettunderskudd. Fallende skatteinntekter gjør at delstatsbudsjettene anslås å gå med et samlet underskudd på 500 milliarder dollar over de neste to åra, skriver The Guardian.

Det er over 4500 milliarder norske kroner, noe som tilsvarer tre norske statsbudsjett.

Budsjettene i byene rundt omkring i USA ser også ut til å ende på minussiden. Omtrent alle byer med over 50 000 innbyggere venter underskudd i år.

Det vil etterhvert merkes godt av den jevne amerikaner. Lokale og statlige myndigheter sysselsetter over 18 millioner mennesker og pengebruken deres utgjør rundt 9 prosent av BNP.

Foreløpig har de store oppsigelsesrundene blitt unngått. Myndighetene har i stedet innført ansettelsesstopp og permitteringer, men både i Colorado, Ohio og Wisconsin har de allerede gjort store kutt i høyere utdanning. Andre stater vil trolig gjør det samme.

SKRYTER: President Donald Trump skryter over hvordan administrasjonen hans så langt har løst den økonomiske krisen som følge av coronapandemien. Video: AP Vis mer

Krisepakke i det blå

Samtidig som stat etter stat må kutte brutalt, ser det ut til at de må vente ennå en stund på en føderal krisepakke. Forhandlingene mellom republikanerne og demokratene har nemlig brutt sammen.

Demokratene la først fram en omfattende pakke på 3000 milliarder dollar, mens republikanernes forslag var på 1000 milliarder dollar. Ved inngangen til helga kollapset forhandlingene.

- Vi står for langt fra hverandre, sa lederen for det demokratkontrollerte Representantenes hus, Nancy Pelosi.

President Donald Trump har anklaget demokratene for å ville gi støtte til stater som er «dårlig drevet», noe han ikke vil gå med på.

Lucy Dadayan, forsker ved Urban Institute's Urban-Brookings Tax Policy Center, påpeker at framtida i de hardest rammede statene ser mørk ut dersom de politiske lederne ikke klarer å enes om en krisepakke.

- Påvirkningen er så dramatisk. Nedgangen er så dyp og stor. Totalt sett gikk det bra med statene før pandemien, som rammet statene som en økonomisk tsunami, sier Dadayan.

Utstedte presidentordre

Kollapsen i krisepakkeforhandlingene mellom demokratene og republikanerne fikk president Trump til å forlenge kriseordninger ved å utestede en presidentordre.

Direktivene gjelder økte satser for arbeidsløshetstrygd, lettelser for tilbakebetaling av studielån, et føderalt forbud mot å kaste ut leietakere og midlertidig stans i deler av lønnsbeskatningen, skriver NTB.

Det fikk demokratene til å rase. De beskylder Trump for å bryte grunnloven ved å omgå Kongressen. Det er også et spørsmål om hva den reelle effekten av presidentordrene blir, ettersom Det hvite hus har begrenset handlingsrom uten støtte i Kongressen, som sitter på lommeboka.

- Det han har gjort, vil ikke framskaffe de resultatene som han sier de vil. Direktivene er for vage og vil bare se pene ut på papiret, sa Pelosi i et intervju med Fox News søndag.

Guvernører slår alarm

Allerede 22. juli ropte The National Governors Association varsko, og ba om 500 milliarder dollar i krisestøtte. Guvernørene skrev i en pressemelding at uten krisestøtten «må vi gjøre mer dramatiske kutt og redusere antall ansatte enda mer, akkurat på det tidspunktet disse tjenestene trengs mest».

Den forrige krisepakken utløp 31. juli. Dermed har millioner av arbeidsledige amerikanere mistet en utbetaling på 600 dollar i uka som har bidratt til at de ikke har endt i dyp fattigdom. Det haster med å få på plass den nye krisepakken.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer