HOPP: Matprisene steg med 2,9 prosent i januar. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
HOPP: Matprisene steg med 2,9 prosent i januar. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix Vis mer

Prishopp presser renta

Matprisene bykset opp 2,9 prosent i årets første måned. Det presset samlet prisvekst godt over forventet nivå. Det tilsier uendret rente framover, mener analytikere.

Prishoppet på mat og drikke etter julehandelen bidro til en økning i prisstigningen fra desember til januar. Totalt steg matvareprisene med 2,9 prosent i årets første måned.

Kjerneinflasjonen, som er prisstigningen justert for avgifter og energipriser, steg med 2,9 prosent fra januar i fjor til januar i år. Det er 0,9 prosent over analytikernes forventninger og 0,7 prosent over Norges Banks anslag.

Dette får innvirkning på rentebanen, ifølge analytikerne.

Import-drevet

Ifølge Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum står importert inflasjon for 60 prosent av stigningen, og han påpeker at oppgangen virker «bredt basert».

- Det må sees som en reaksjon på kronesvekkelsen gjennom andre halvdel av fjoråret, skriver Jullum i sin morgenrapport.

Jullum anfører videre at en kjerneinflasjon som er betydelig høyere enn Norges Banks anslag fra desember på 2,2 prosent, skulle isolert sett bety et bidrag til høyere rentebane når vi kommer til neste rentemøte i mars.

Men så enkelt er det ikke.

- Se lagt etter det

I sin morgenrapport skriver Jullum at effektene som skulle trekke i retning økt rente, blir motvirket av klart lavere utsikter til vekst.

- Vi må nok se en oppgang i veksten før vi kan snakke om flere renteøkninger. Samtidig gjør tallene det svært vanskelig for Norges Bank å signalisere muligheter for rentekutt, skriver Jullum.

Nordea Markets-analytiker Joachim Bernhardsen har en likelydende analyse i sin morgenrapport:

– Mye av oppgangen ser ut til å bli drevet av en slags «catch-up»-effekt i importert prisstigning som en stund har vært lavere enn kronesvekkelsen skulle tilsi. Markedet har begynt å spekulere i rentekutt fra Norges Bank, men med dagens tall skal vi trolig se langt etter det, skriver Bernhardsen.