<strong>MILLIARDÆRER:</strong> John Fredriksen (f. v.), Stein Erik Hagen og Odd Reitan er tre av Norges mest profilerte milliardærer. De siste årene har de fått stadig flere milliardærkolleger, og det mener Hagen er bra. Foto: NTB
MILLIARDÆRER: John Fredriksen (f. v.), Stein Erik Hagen og Odd Reitan er tre av Norges mest profilerte milliardærer. De siste årene har de fått stadig flere milliardærkolleger, og det mener Hagen er bra. Foto: NTB Vis mer

Rikinglista: Detaljen som vekker oppsikt

Ikke alt har gått nedover under coronakrisa.

Publisert
Sist oppdatert

- Utelukkende bra, sier milliardær Stein Erik Hagen om det faktum at han har fått 21 nye «milliardærkolleger» i løpet av det siste året.

Torsdag kom Kapital med sin årlige oversikt over de 400 rikeste nordmennene. Bladet har altså beregnet at det er blitt 21 flere milliardærer i Norge i løpet av det siste året. Og det på tross av den brutale coronakrisen, som har tæret hardt på flere næringer.

Det er ikke et paradoks, ifølge Hagen:

- Jeg mener det utelukkende er bra at det er blitt flere milliardærer i Norge. Det betyr at det skapes nye verdier. Faktisk er det ganske imponerende at vi har så mange milliardærer i Norge, sier han til Børsen.

VANSKELIG: Petter Stordalen forteller om den vanskelige økonomiske situasjonen selskapene hans er i på besøk hos Anne Lindmo. Video: NRK Vis mer

- Henger ikke sammen

Orkla-eieren er en av dem som har sett formuen vokse under coronapandemien. Ifølge Kapitals vurdering er Hagen Norges sjuende rikeste med en formue på 33 milliarder kroner. Det er opp fra 10. plass og 28 milliarder kroner i fjor – en økning på 18 prosent.

Det er likevel ikke sånn at Hagen kan rusle i banken og ta ut 33 milliarder kroner, understreker han:

- Dette er verdier som representerer virksomheter og arbeidsplasser. Nesten all betydelig formue kommer fra næringsvirksomhet, sier Hagen.

- Flere hundre tusen nordmenn har enten mistet jobben eller blitt permittert under coronakrisa. Du blir stadig rikere. Og du mener det er en fordel?

- Noen i dette landet er veldig rike, ja. Noen må jo eie disse virksomhetene. Samtidig har Norge verdens høyeste levestandard, og er flere ganger kåret av FN til verdens beste land. Så jeg forstår ikke de som snakker om arveskatt og økt skatt på formue. Det får jeg ikke til å henge sammen. Noen land har selvfølgelig for store forskjeller, men her i Skandinavia er det knapt noe å snakke om, mener Hagen.

Seniorforsker Rolf Aaberge ved SSB forklarer hvordan Norge, og rike, kan tjene stort på corona-krisa, slik som oljefondet tjente på finanskrisa.

- På samme måte som rike kan tjene penger på en situasjon som oppstår på grunn av en krise, enten det er økonomisk, politisk, eller som nå, en pandemi. Kriser skaper så mange problemer i økonomien at selskaper går konkurs eller blir kraftig svekket. Dermed faller aksjekursen kraftig, og Norge kan som Onkel Skrue håve inn. Alle har jo lest hvordan Skrue fikk mer og mer penger inn i bingen sin fordi han alltid var klar til å slå til når muligheten dukket opp for gode kjøp, sier Aaberge til podkasten Rett På.

- Sånn er det med oljefondet også. De har masse penger å kjøpe for og kan kjøpe mer enn andre. Når man kjøper når alt er billig og verdien stiger i normale tider, så er vi kommet i en bedre situasjon etter krisa enn vi var før.

Veldig likt andre land

362 milliardærer har vi i Norge, ifølge Kapitals anslag. Av dem er 317 menn og 45 kvinner. Yngst er 24 år gamle Kiwi-arvingen Bettina Burud, mens eldstemann er 97 år gamle Erling Lorentzen.

De 400 på listen har en samlet formue på 1401 milliarder kroner, som er sju milliarder mindre enn i fjor.

Samfunnsøkonom og professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen sier at Norge ikke skiller seg ut når det gjelder konsentrasjon av formue sammenliknet med andre land.

- Jeg tror på en måte det er underkommunisert at norsk økonomi er veldig lik andre økonomier. Det er de samme mekanismene på de fleste områder, men Norge har vært veldig gode på å utjevne inntekt og på utdanning, sier Salvanes til Børsen.

- Når det gjelder formuer så er vi helt lik andre land. Det har å gjøre med at den delen ikke er regulert og lite beskattet.

Mener rikdom er bra

Professoren mener det er positivt at tallene viser at det er mulig å bli rik i Norge, selv om man har en velutviklet velferdsstat som er finansiert via skatt.

- Det skal være mulig å bli rik. Det er insentiver for å bygge opp nye næringer, komme med nye forslag, bygge arbeidsplasser. Det vil en ønske i vår type økonomi, sier Salvanes, og legger til at dette ikke er noe stridsspørsmål rent politisk.

Rødt-politiker Mimir Kristjánsson skulle på sin side helst sett det noe annerledes:

- Den samlede formuen til landets 400 rikeste har vokst fra 600 milliarder kroner til 1400 milliarder kroner på litt over ti år. Det tror jeg selv politikere fra Høyre og Frp vil si er en uønsket utvikling. Økte forskjeller er dårlig for økonomien, det har til og med OECD påpekt og dokumentert, sier Kristjánson.

- Er det ikke bra for norsk økonomi at det går an å bli rik? Det betyr jo at det skapes verdier og arbeidsplasser?

- Mye av disse verdiene er bundet opp i eiendom uten at det skaper så mange arbeidsplasser. Og mye av det vi finner på Kapital-lista er arv. Så er jo spørsmålet – det realistiske spørsmålet – hvor rike skal de rike være, sier bystyrerepresentanten i Stavanger til Børsen.

Seniorforsker Aaberge i SSB forteller at fra 2. verdenskrig og fram til slutten av 1970-tallet så falt ulikheten i Norge. Siden da har ulikheten økt igjen, og spesielt fra starten av dette årtusenet har økningen vært kraftig.

- Det er drevet av at inntekten til de helt i toppen har økt så veldig mye i forhold til økningen hos folk flest, sier Aaberge til Rett På.

Han peker på at man kan ta politiske valg for å endre utviklingen, og peker på spesielt tre tiltak. Man øke selskapsskatten, øke formuesskatten og innføre arveavgift.

- De tre tingene vil bidra til å motviker utviklingen, dempe utviklingen i alle fall, i stedet for at man går andre veien og forsterker utviklingen. Dette er politikk. Det er politikk og politiske valg. Jeg kan bare peke på at det er mulig, sier Aaberge.

Sterkt knyttet

Milliardær Stein Erik Hagen mener svaret må være at vi skal være glade for hver eneste nye milliardær.

- Det skal vi absolutt glede oss over. Alternativet er testet ut og kommunismen førte til sult og elendighet. Det er langt bedre at bedrifter kysten rundt eies av noen lokale enn av store pensjonsfond ute i verden. De fleste på Kapital-listen har en eller annen virksomhet de er sterkt knyttet til og som kanskje er det viktigste for dem ved siden av familien. Dette er et system vi alle nyter godt av, og som også fører til at vi har høy sysselsetting, sier Hagen.

Veksten i egen formue under coronakrisa mener han har en enkel forklaring:

- Folk har jo ikke reist til utlandet og grensehandelen er betydelig redusert. Men vi må ha mat hver dag. Og da lager Orkla flere pizzaer og flere bokser makrell i tomat. Da øker omsetningen og da øker verdien på aksjene, sier milliardæren til Børsen.

BLINDLEIA: Millionhyttene ligger tett som perler i den sørlandske skjærgården Blindleia. Her boltrer noen av de mest kjente finansfolkene og investorene i Norge seg om sommeren. Hotellkongen Petter Stordalen, brødrene Øystein og Torstein Tvenge og Nicolai Tangen har alle luksuseiendommer her. Reporter Mina Janssen / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

- Riking-myte knust

Mimir Kristjánsson gir - kanskje noe overraskende - Hagen I hvert fall delvis rett i at milliardærer som ham ikke bare kan rusle i banken og heve beløpet som framkommer av Kapitals beregninger.

- Men disse folka har jo tilgang på en god del penger, da. Dessuten framstiller de det som at bedriften er «meg», mens faktum er at verdiene i Orkla skapes av alle som jobber i selskapet. Her er det noe feil med grunnforståelsen til de rike. De har altså ikke fikset dette selv, sier Kristjánsson.

Rødt-politikeren er provosert over både milliardærvekst og at den samlede verdien av de 400 rikeste er nær uendret siden 2019-kåringa.

- Det framholdes stadig hvor risikofylt det er å være rik. Det vi har sett de siste månedene knuser denne myten. Vanlige arbeidsfolk mister jobben, blir permittert og havner på Nav. For de rikeste går det veldig bra i gode tider, og knapt dårlig i det hele tatt i dårlige tider. Selv ærlige småkapitalister som driver en bar eller et familiedrevet hotell og liknende er jo på konkursens rand nå. Mens disse 400 her, de overlever jo alt, sier Kristjánsson, som ikke overraskende tar til orde for både arveskatt, økt formuesskatt og økt skatt på eiendom.

Ikke uproblematisk

Professor Kjell G. Salvanes påpeker at det politisk betente stridsspørsmålet først og fremst handler om ulikt syn på formuesskatt og arveavgift.

- Det som er problematisk er at ulikheten ikke bare er der for en generasjon. Hvis en klarer å jobbe seg opp et dynasti så varer det lenge. Det er ikke opplagt fornuftig at det er en så klar sammenheng mellom generasjonene som det er nå, sier Salvanes.

For, påpeker han, rent samfunnsøkonomisk er det ikke nødvendigvis en god ting at hele formuen overføres fra en generasjon til den neste.

- Litt av problemet er jo at det neppe er sånn at evnen og viljen til å drive innovasjon er like sterkt til stede i andre generasjon. Samfunnsøkonomisk er ikke dette en bra allokering av midler, påpeker Salvanes.

- Det skal være mulig å bli rik. Det gir veldig gode insentiver, men jeg er mer spørrende til om dette kostnadsfritt skal føres til neste generasjon.

Flere arvinger

Det er flere på Kapitals liste som har fått en ganske stor formue å forvalte fra generasjonen før.

På en 22. plass på lista, med en formue anslått til 8,5 milliarder kroner, finner vi brødrene, Peter Preben, Bernt Christian og Arne Alexander Wilhelmsen. De overtok eierskapet av investeringsselskapet Awilhelmsen da deres far, Arne Wilhelmsen, døde i vår.

Andre arvinger på lista er Else Helene og Christian Sundt, som overtok investeringsselskapet Sundt AS da faren Petter gikk bort i 2007. De er bokført med en formue på 6,55 milliarder, noe som gjør dem en 35. plass på lista.

På 70. plass finner vi Michael Stang Treschow, sønn av avdøde Mille-Marie Treschow, som overtok som eier og styreleder i det familieeide selskapet Treschow-Fritzøe og Fritzøe Skoger M S Treschow i 2015. Han står oppført med en formue på 4 milliarder.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer