Rystende tall: - Svært urovekkende

Opp mot 90 millioner mennesker kan falle under grensa for ekstrem fattigdom i løpet av året, grunnet coronakrisa.

<strong>TIGGING:</strong> Det er de aller fattigste som er hardest rammet av coronapandemien. Her tigger en liten gutt etter penger på gata i Jakarta i Indonesia. Foto: INA Photo Agency / Shutterstock / NTB
TIGGING: Det er de aller fattigste som er hardest rammet av coronapandemien. Her tigger en liten gutt etter penger på gata i Jakarta i Indonesia. Foto: INA Photo Agency / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

- Det er svært urovekkende det vi nå ser.

Generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland er bekymret. Flere rapporter det siste halvåret gir ham god grunn til det. De viser at coronapandemien går hardt ut over verdens fattige.

Reverserer framskritt

«Pandemien vil reversere framskrittene som har blitt gjort med å redusere global fattigdom siden 90-tallet og vil øke ulikheten».

Slik lød dommen i rapporten til det internasjonale pengefondet (IMF), World Economic Outlook, som ble lagt fram tirsdag.

Da rapporten ble lagt fram var det de store, globale trekk som fikk mest oppmerksomhet, og det er voldsomme tall det er snakk om.

Det samlede tapet for verdensøkonomien i år og neste år anslås til å bli 11 billioner dollar, sammenliknet med tidligere prognoser.

Det tilsvarer rundt 100 billioner – 100.000 milliarder – kroner eller ti norske oljefond.

Fram til 2025 anslår IMF at den samlede produksjonen i verden vil være 28 billioner dollar lavere enn estimatene viste før pandemien.

Og det er altså de med minst fra før som igjen blir hardest rammet - igjen.

Ekstrem fattigdom

IMF anslår at opp mot 90 millioner mennesker kan falle under grensa for ekstrem fattigdom i løpet av året. Ekstrem fattigdom er definert som en inntekt på under 1,90 dollar om dagen, rundt 17 norske kroner.

«Kort sagt kommer de dempede vekstutsiktene for den globale økonomien på mellomlang sikt med utsiktene til forhøyet gjeld, mer fattigdom, større ulikhet og alvorlige tilbakeslag for akkumuleringen av humankapital», skriver IMF.

Tallene bekymrer også Røde Kors. Apeland sier til Børsen at de store framgangene man har sett siden 90-tallet, på nesten alle områder innenfor utvikling, er bygget på to ting:

Økonomisk vekst og en felles global vilje til å redusere forskjellene i verden.

- Den økonomiske veksten har blitt brutt, først i forbindelse med finanskrisen og nå i forbindelse med coronaen – dessverre ser vi at den politiske viljen til å utlikne forskjeller og å redusere den ekstreme fattigdommen reduseres i takt med dette. Den trenden vi nå ser må snus hvis vi skal ha mulighet til å nå FNs bærekraftsmål, sier Apeland.

12 000 kan dø av sult

De alarmerende rapportene har stått i kø siden coronaviruset begynte å spre seg.

I sommer advarte den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam om at 12 000 mennesker kan dø av sult hver dag som følge av sult innen året er omme.

De pekte på at det var spesielt kritisk i Jemen, Afghanistan, Venezuela, Kongo, Sør-Sudan, Etiopia, Syria, Sudan, Haiti og i den vestlige delen av Sahel-regionen.

Samtidig pekte de på en skummel utvikling i flere nye land.

«Mellominntektsland som India, Sør-Afrika og Brasil har raskt stigende sultnivå, da millioner av mennesker som så vidt klarte seg, nå har blitt vippet over kanten av pandemien», het det i Oxfams rapport.

- Covid-19-pandemien har rammet alle land hardt. Vi ser at de sosioøkonomiske konsekvensene langt overgår de direkte helsekonsekvensene. Nødvendige smitteverntiltak har medført økonomisk tilbakegang, økt fattigdom, arbeidsløshet, dårligere utdanningstilbud og sult, sier Apeland.

- Aldri opplevd liknende

IMF påpeker at de hardest rammede landene trenger internasjonal hjelp.

«Utover assistanse til medisinsk utstyr og kunnskap, må flere framvoksende markeder og utviklingsøkonomier - spesielt lavinntektsland - få støtte fra det internasjonale samfunnet gjennom gjeldslettelse, tilskott og konsesjonsfinansiering», skriver IMF i sin rapport.

- Dessverre er det ofte slik at de samfunnene som allerede var mest sårbare som er de som rammes hardest. I moderne tid har verden aldri opplevd en helsekrise av denne størrelse. Vi har derfor heller ikke noe erfaringsgrunnlag for å si hvor lenge konsekvensene vil vare. Det må derfor være i alle lands interesse å utrydde pandemien raskest mulig.

- Betydelig investering

Røde Kors' generalsekretær håper det bare er snakk om en midlertidig tilbakegang, men han påpeker at det krever at alle trekker i samme retning. Han trekker fram at en framtidig coronavaksine gjøres tilgjengelig for alle som svært viktig.

- Dette vil kreve en betydelig investering, både i form av vaksineproduksjon og i distribusjon av vaksinen. Dette vil også være i land som Norges egen interesse, både for å ivareta sikkerheten til egne innbyggere og i et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Apeland.

- På det globale nivå er det helt nødvendig for å ivareta liv og helse og for å unngå en ytterligere vekst i ekstrem fattigdom og sult.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer