<strong>AVSKJEDSGAVE:</strong> Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? spør Dagbladets kommentator Gunnar Thorenfeldt. Her er Siv Jensen på Frp's kontor i Torstrupgården. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
AVSKJEDSGAVE: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? spør Dagbladets kommentator Gunnar Thorenfeldt. Her er Siv Jensen på Frp's kontor i Torstrupgården. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Sivs skremmende avskjedsgave

Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger?

Publisert

KOMMENTAR: Da Siv Jensen ga nøkkelen til den nye finansministeren, Jan Tore Sanner, etterlot hun mer enn en mahognipult med art deco utskjæringer og et ryddig kontor.

Jensen etterlot også en økonomi med store og dyptgripende problemer.

Pumpet full av oljepenger, fra en bransje som er i ferd med å bli faset ned.

For det er ikke mangel på faresignaler. De siste dagene har coronaviruset senket verdens børser, men i Norge var nedturen allerede godt i gang.

Konjunktur-fall for industrien, kraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsrater, produktivitetsfall, økt gjeld, færre innvandrere, større inntektsfall for pensjonister, svekket kronekurs, større oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.

MANDAG OG TIRSDAG snakket jeg med en rekke økonomer. De er uenige om mye, men enig om en ting: Det mest urovekkende er kombinasjonen av fallende produktivitet og økt oljesmurt offentlig forbruk.

Flere peker på befolkningsnedgang, som en avgjørende faktor.

«Et av de store faresignalene er de stadig fallende fødselsratene», argumenterer økonomi-professor Ola Grytten. Han skriver til meg at «økonomisk historisk forskning har vist at når et land ikke lenger er i stand til å reprodusere seg selv, så er det bare et tidsspørsmål før økonomien stagnerer».

Illustrasjon: Finn Graff
Illustrasjon: Finn Graff Vis mer

Professor Einar Lie mener det er urovekkende at olje og bygg driver så mye av investeringene.

«DET ER IKKE langsiktig bærekraftig. Det er den langsiktige situasjonen som er bekymringsfull, og vi har gått i den retningen lenge, og til dels med økende hastighet», skriver Lie.

I løpet av sine seks år som finansminister la Siv Jensen fram syv budsjetter med en oljepengebruk på 1600 milliarder, justert til 2020 penger.

Da skulle man vente at nordmenn badet i rikdom. Men på tross av at det offentlige pengebruken stadig øker, så har lønna til folk flest stagnert, og lønnsforskjellene har økt.

HELT UENIG: Jon Georg Dale, talsperson for energi og miljø, stiller seg ikke bak Greta Thunbergs klimaforslag. Video: Jørgen Gilbrant / Reporter: Steinar Solås Suvatne Vis mer

«ÅRENE MED ERNA Solberg vil bli husket for den svakeste inntektsøkningen i norsk økonomi noen gang siden oppløsningen av unionen med Sverige», skriver Dag og Tid-journalist Jon Hustad, som peker på at folks lønn har stagnert de siste fem årene.

«Dette er noe som er unikt i fredstid. En så dårlig lønnsutvikling har vi ikke hatt siden andre verdenskrig», skriver Hustad.

«Det som har skjedd etter oljeprisfallet i 2014 er at vi tilpasser oss at vi ble fattigere», skriver samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, til meg.

«OLJEPRISFALLET gjorde oss som nasjon fattigere, og det får konsekvenser for oss husholdninger, for staten og bedrifter. Det krever vedvarende moderate lønnsoppgjør», skriver Juel.

Flere argumentere med at det er vi vanlige lønnsmottakere som er problemet. Vi er ikke fattige nok ennå.

I Dagens Næringsliv tok seniorøkonom Kjetil Martinsen i Swedbank sist mandag til ordet for at det er lønnsmottakerne som nå må vise moderasjon.

BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN har de siste årene blitt en stadig viktigere del av norsk økonomi. I 2016 toppet det seg ved at byggebransjen utgjorde 16 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt, den største andelen i norsk historie.

En kombinasjon av høy offentlig utgiftsvekst og lav rente har spesielt gavnet byggebransjen, skriver Hustad.

Men i stedet for å investere i norske arbeidstakere, høyere produktivitet og kunnskap; har mange oppdragsgivere og bedrifter valgt å ansette stadig mer og mer underbetalte østeuropeere.

KRITISK: Siv Jensen kritiserer utnevnelsen av Knut Arild Hareide og Abid Raja i regjering. Vis mer

IKKE SJELDENT har pengene gått rett i lomma på kriminelle. I en helt fersk rapport så spås det at problemene vil øke:

Stadig flere arbeidstakere kommer fra fattige land utenfor EØS. Og trenden forventes å øke, skriver Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) i sin rapport «Arbeidslivskriminalitet».

De skisser opp et dystert bildet: Myndighetene har kartlagt 80 aktører som har vilje eller evne til å skaffe seg økonomisk profitt på arbeidskrim.

Flere av disse aktørene bruker vold og torpedoer for å oppnå sine mål. Ofte kombineres arbeidsmarkedskrim med å tjene penger på narkotika og prostitusjon.

MYE AV OVERSKUDDET fra kriminaliteten blir brukt til å kjøpe eiendom, som i noen tilfeller blir leid ut til offentlig sektor.

Dermed har du en perfekt ond spiral: Våre skattepenger går til offentlige utbygging, som går til kriminelle aktører, som igjen hvitvasker pengene ved å kjøpe eiendommer, som de kan leie ut til det offentlige, altså oss.

Skal vi la kriminelle melke oss tomme for vår egen rikdom?

Poenget her er at dette er penger som i stedet for å gå til kriminelle og useriøse, kunne blitt re-investert i oss selv.

I STEDET VARSLER nå flere om en kunnskapskollaps i byggefagene.

«Det vi nå ser er et fall i lønns- og arbeidsvilkår, en fallende organisasjonsgrad, og en fallende sysselsettingsgrad. Færre unge kommer seg ut i jobb, færre av de som trenger fagforeninger mest er organisert, og arbeidsfolk som jobber hardt og står på, sitter igjen med mindre enn før», skriver LO-rådgiver Jonas Bals til meg.

Bedriftene må oppmuntres og presses til å investere i arbeidstakerne, og sikre at flere får innpass i arbeidslivet. Danmark har klart å øke produktiviteten i byggebransjen samtidig som bransjen i Norge har mistet den.

Det har de gjort ved ha økt kompetansekrav og hatt færre arbeidsinnvandrere, skriver Hustad.

STRATEGISK: Siv Jensen forteller om planen framover hos FrP. Reporter: Nicolai Delebekk. Vis mer

NÅR ET ØKT offentlige forbruk resulterer i økte inntektsforskjeller.

Er det ikke da på tide å spørre om pengene ender opp på for få og feil hender?

Et godt eksempel er omorganiseringen av jernbanen. Der har omorganiseringen av jernbane-Norge ført til at antallet direktører har økt fra 11 til 49, med lønninger fra en til seks millioner, skriver NRK.

Kanskje det er helt andre enn oss vanlige lønnsmottakere som bør vise moderasjon?

Ved å sikre at det offentlige og private bruker pengene på å skape verdier i Norge, i stedet for å investere i dyre direktører og kriminelle aktører?

Og unngå å detonere Siv Jensens fattigdoms-bombe?

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer