RAZZIA: Konkurransetilsynet har undersøkt forskjellene i innkjøpsprisene i dagligvarebransjen. - Forskjellene kan være skadelige, sier direktør Lars Sørgard. Video: NTB Scapix Vis mer

Sjokkert over prisfunn: - Absurd

Konkurransetilsynet slår alarm om forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Nå skal de se om det foreligger lovbrudd.

Onsdag opplyser Konkurransetilsynet på en pressekonferanse at de har avdekket til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser.

- Vi er overrasket over at det er så store prisforskjeller. Prisforskjeller i seg selv er ikke ulovlig, men dersom slike prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge et brudd på konkurranseloven, sier direktør Lars Sørgård.

Sørgard forteller at de blant annet har avdekket store forskjeller i innkjøpspriser fra leverandører. Noen leverandører gir over 15 prosent billigere varer til noen av dagligvarekjedene, ifølge Sørgard.

Omfattende kartlegging

Konkurransetilsynet igangsatte den omfattende kartleggingen våren 2018 etter dialog med Næringsdepartementet. Tilsynet har samlet inn prisinformasjon fra til sammen 16 leverandører og kartlagt nesten 3000 produkter.

- Forskjeller i innkjøpspriser kan skade konkurransen. Samtidig kan det også være et helt naturlig resultat av forhandlinger, sier Sørgard.

Konkurransetilsynet leser av sin kartlegging at Norgesgruppen, som eier dagligvarekjedene Meny, Kiwi, Spar og Joker, gjennomgående får bedre priser enn konkurrentene Coop og Rema 1000, ifølge prosjektleder Sigurd Birkeland.

For enkelte varer er prisforskjellen på over 15 prosent. Det vil si at en av kjedene betaler 15 prosent mindre enn andre kjeder for akkurat samme vare.

- Nesten absurd

Trond Bentestuen, administrerende direktør i Rema 1000, sier til E24 at han var klar over at det var forskjeller - men at funnene er mye verre enn selskapet trodde. Han peker på at norske dagligvarekunder kunne hatt 15 prosent lavere priser på enkelte varer over flere år.

– Vi trodde det kunne være 4–5 prosent forskjell, men så store forskjeller som nå har blitt avdekket er nesten absurd, sier Rema-toppsjefen.

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop følger opp overfor samme nettsted:

– Vi har vært klar over ulike innkjøpsbetingelser, men på vegne av kundene som eier oss er vi sjokkert over at forskjellene er så store, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.

Per Roskifte, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, mener det på ingen som helst måte er underlig at selskapet - som er den største aktøren i markedet - oppnår de beste betingelsene.

– Konkurransetilsynet har dokumentert at vi har gode betingelser på flere varegrupper. Dette viser at vi er tøffe forhandlere på vegne av kundene, sier Roskifte i en pressemelding.

Der heter det også at selskapet er positive til at Konkurransetilsynet gjør grundige undersøkelser «fordi konkurranseloven er viktig for forbrukerne».

- Sterk konkurranse i dagligvarebransjen kommer forbrukerne til gode gjennom lav prisvekst og et godt vareutvalg, sier Roskifte i pressemeldingen.

Razzia

Tirsdag bekreftet Orkla i en børsmelding at Konkurransetilsynet gjennomførte en razzia hos datterselskapet Lilleborg AS etter mistanker om brudd på konkurranseloven.

– Orkla har de siste årene gjort en rekke oppkjøp av små og store leverandører i Norge. Basert på disse kjøpene kan vi anta at disse prisforskjellene skjer i alle deler av norsk dagligvarebransjen, uavhengig av om leverandører er små, mellomstore eller store, sier Håkon Mageli, konserndirektør i Orkla, til Dagens Næringsliv (DN).

Samme dag gjennomførte Konkurransetilsynet også uanmeldte kontroller hos Freia-eier Mondelez Norge og Norgesgruppen, ifølge DN.

Mistanken mot Lilleborg dreier seg om brudd på konkurranselovens bestemmelser om innkjøpsbetingelser mellom leverandør og dagligvarekjedene i det norske markedet, ifølge Orklas børsmelding.

Mistanke

Konkurransetilsynet bekreftet i en pressemelding at de gjennomførte kontrollene og foretok beslag på bakgrunn av funn som de har gjort i forbindelse med kartlegging av innkjøpsbetingelser i dagligvaremarkedet.

Lilleborg står bak en rekke kjente merkevarer innen blant annet hygiene og rengjøring. Norgesgruppen er landets største dagligvarekjede og eier blant annet Kiwi, Meny og Spar.

– Bra med fakta på bordet

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd med at saken blir fulgt opp.

– Det er bra at vi nå får fakta på bordet, og at Konkurransetilsynet følger opp dette, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), ifølge NTB.

– Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven uten politisk innblanding. Tilsynet skal nå finne ut om loven er brutt eller ikke. Det gjør de på vanlig måte gjennom sine prosesser. Det er bra at tilsynet er en aktiv håndhever av konkurranseloven, sier han videre.

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, som organiserer aktører i dagligvarebransjen, sier det er viktig at konkurranselovgivningen blir fulgt slik at det er konkurranse på like vilkår.

– Vi er glade for det grundige arbeidet som er gjort etter flere års påtrykk fra oss og våre medlemsbedrifter, sier hun til NTB.

OPPSIKTSVEKKENDE FUNN: Direktør Lars Sørgard og Sigurd Birkeland, leder for prosjekt dagligvare, på pressekonferanse hos Konkurransetilsynet. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
OPPSIKTSVEKKENDE FUNN: Direktør Lars Sørgard og Sigurd Birkeland, leder for prosjekt dagligvare, på pressekonferanse hos Konkurransetilsynet. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer

Forskjell også i variable priser

Kartleggingen er gjort for produkter som selges i alle dagligvarekjedene. Store kategorier som kjedenes egne merkevarer og frukt og grønt eller bakervarer, har dermed ikke vært egnet for sammenligning, skriver NTB.

Aktører i dagligvarebransjen har tidligere protestert mot å bare se på grunnprisen når man sammenligner innkjøpsbetingelser.

Konkurransedirektør Søgaard erkjente at det ikke alltid er åpenbart hva som er den mest relevante prisen å sammenligne med. Det finnes en rekke ulike rabattordninger og opplegg for felles markedsføring som spiller inn. Konkurransetilsynet har derfor laget flere ulike analyser som tar hensyn til ulike ordninger og ulik vekting. Men resultatet er grovt sett det samme, uavhengig av hvilke analyse som legges til grunn, ifølge NTB.

– Selv om forskjellene er mindre i variable priser enn på nettopriser, vil vi fortsatt karakterisere forskjellene som store, sier Sørgaard.

Konkurransetilsynet påpeker også at en del leverandører har små prisforskjeller. Sørgaard mener det er overraskende at spriket er såpass stort mellom de ulike leverandørene.

Enkelte aktører har fremmet krav om lovregulering av forhandlinger, gjennom et såkalt forbud mot prisdiskriminering. Tilsynet har ikke vurdert et generelt forbud i denne sammenhengen. Nærings- og fiskeridepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal drøfte spørsmålet. Deres innstilling kommer i januar 2020, melder NTB.