PROBLEMER: Litauiske arbeidere på norsk fiskebruk måtte likevel betale skyhøy husleie for dette huset med råte, sopp og panelovner liggende på gulvet. Video: Nina Hansen. Vis mer

Skyhøy husleie for denne rønna

Råte, sopp og panelovner liggende på gulvet. Soverom uten rømningsveier. Litauiske arbeidere på norsk fiskebruk måtte likevel betale skyhøy husleie.

«Personsikkerheita i bustaden er ikkje ivaretatt, og framstår med uakseptabelt lågt sikkerheitsnivå. Overhengende far for tap av liv og helse ved evt brann.»

Slik konkluderte brannvesenet da de kom på uanmeldt besøk, og krevde at huset med 12 beboere ble stengt hvis ikke feilene ble utbedret innen fire dager.

- Havnet i et fjøs

Edita Pazerauskiene er en av arbeiderne som bodde i dette huset en kort periode vinteren 2017.

BRANNFARE: "Overhengende far for tap av liv og helse ved evt brann", skrev brannvesenet om dette huset. Foto. Einar Haakaas / Dagbladet
BRANNFARE: "Overhengende far for tap av liv og helse ved evt brann", skrev brannvesenet om dette huset. Foto. Einar Haakaas / Dagbladet Vis mer

- Vi havnet i et fjøs med flekkede madrasser og vond lukt. I dusjen var det sopp og råte. Fylte vi badekaret med vann, rant det ned i etasjen under. Sengene var madrasser stablet på paller. Toalettet var fryktelig, og vi måtte stikke hånda inn i veggen for å spyle ned. Likevel måtte vi betale 600 euro (ca 6000 kroner) i måneden hver i leie, selv om vi en periode var tre på rommet, forteller Edita.

Hun viser fram bilder av huset: Nedslitte golv, en dusj hvor dusjhodet henger ned fra veggen. Dørhåndtak som henger og slenger.

Hun jobbet for selskapet Vivaversus, som er knyttet til Adversitus-nettverket Dagbladet har omtalt flere ganger. Med nærmere 100 selskaper har de i 14 år rekruttert arbeidskraft fra Litauen til langt under norske lønns- og arbeidsforhold.

Rådyrt på Herøy

Til sammen 12 personer bodde ifølge brannrapporten i huset i vintermånedene 2017, og minst tre av dem ble trukket husleie tilsvarende 6000 kroner måneden, fra månedslønnen, for å bo under disse forholdene. Dette var en del av kontrakten Dagbladet har fått innsyn i, og vises på lønnsslippene deres.

TRANGT OM PLASSEN: Flermannsrom som dette var vanlig. Foto: Privat
TRANGT OM PLASSEN: Flermannsrom som dette var vanlig. Foto: Privat Vis mer

En av arbeiderne som bodde der, Jurgita Simkuviene, sier at alle beboerne betalte 6000 kroner i måneden. Det betyr i så fall at huset ble leid ut til 72 000 kroner i måneden.

I det lille tettstedet Tjørvåg på Herøy, Sunnmøre, må vel dette være en usannsynlig rekord. Selv i Oslo kan man se langt etter slike utleiepriser for boliger.

Vi har spurt Tommy Sylte hos Eiendomsmegler1 i nabobygda Ulsteinvik på Sunnmøre om normal markedsleie for dette huset. Han anslår at månedsleie for en slik bolig vil ligge på et sted mellom 9000 og 12000 kroner. Det ser altså ut til at Litauerne har vært nødt til å punge ut med det sjudobbelte beløpet.

KREATIV LØSNING: Mangler av mange slag preget huset på Herøy, ifølge tidligere beboere. Her murstein som sengebein. Foto: Privat
KREATIV LØSNING: Mangler av mange slag preget huset på Herøy, ifølge tidligere beboere. Her murstein som sengebein. Foto: Privat Vis mer

Vedtak om stans

Brannvesenet hadde mottatt en bekymringsmelding om boforholdene for de litauiske arbeiderne. Av frykt for at de ikke kunne gjennomføre tilsynet, unnlot brannvesenet å varsle om kontrollen. Aksjonen var ledd i et samlet tilsyn med forholdene på et fiskemottak og arbeidernes boforhold. Også Arbeidstilsynet, El-tilsynet og Mattilsynet deltok i aksjonen.

Oppsummering i brannsjefens rapport er at bygningen for øvrig framstår som i dårlig bygningsmessig og teknisk tilstand. Samtidig er huset belastet med mange beboere, skriver brannsjefen.

Liste med feil

Huset manglet røykvarslere flere steder. Der hvor det var varslere, manglet det batterier.

Dessuten var det ikke brannslukningsapparater i det utleide huset. En slangetrommel montert i trapperommet til annen etasje var defekt.

Varmeovner i huset var uegnet, og ifølge brannsjefens rapport utgjorde de en brannfare. Et eksempel var en panelovn for veggmontering som var plassert på golvet. I tredje etasje var det to rom uten rømningsveier.

I tillegg hadde ikke litauerne fått instrukser knyttet til sikker bruk av boligen, skriver brannsjef Rune Våge i rapporten.

STUSSLIG: Fra et av rommene i huset arbeiderne på Sunsea bodde på. Foto: Privat
STUSSLIG: Fra et av rommene i huset arbeiderne på Sunsea bodde på. Foto: Privat Vis mer

Utleid via andre

Edgar O. Sandanger var registrert som eier av huset i 2017. Han var også aksjonær og daglig leder for fiskebruket Sunsea, hvor de litauiske arbeiderne jobbet. Sandanger kjøpte eiendommen i Tjørvågvegen 275 i 2008 for 150.000 kroner i forbindelse med et arveoppgjør.

Etter mange runder, der Sandanger gir knappe svar, gir han følgende presiseringer av hva som skjedde etter huskjøpet, i en e-post til Dagbladet: «Påfølgende år ble det investert totalt nærmere 1 mill i oppgradering av huset med to nye bad, oppholdsrom, innredning av kjeller, el-anlegg, med mer. Totalt var det åtte soverom i huset og det bodde normalt åtte til 10 personer i huset.»

GOD STAND? Husets tidligere eier mener huset var i god stand da litauerne leide der. Foto. Einar Haakaas / Dagbladet
GOD STAND? Husets tidligere eier mener huset var i god stand da litauerne leide der. Foto. Einar Haakaas / Dagbladet Vis mer

Sandanger skriver til Dagbladet at huset ble leid ut til selskapet Sunsea, som igjen leide ut til et annet selskap, som han ikke vet hvem er. Senere retter han det til at han «ikke er sikker på» om det var et selskap som leide i siste ledd før beboerne.

Han sier leien han fikk fra Sunsea var på 2500 kroner pr rom, inkludert strøm. Han hevder at han etter forespørsel har fått vite at leien videre var den samme. Sandanger kjenner ikke til trekk for husleie i arbeidernes lønn, og gir uttrykk for at han ikke vil bli involvert i den saken.

Som huseier innrømmer han ansvar for brannsikring, og sier at påpekte feil ble utbedret umiddelbart etter tilsynet, og at huset aldri ble stengt.

Han tar avstand fra den beskrivelsen om dårlige boforhold som Edita Pazerauskiene gir til Dagbladet.

- Leietager var ansvarlig for innvendig vask og vedlikehold. Dersom inventar ble ødelagt eller slitt, pliktet leietagere å skifte ut etter behov. Ved flere tilfeller var renhold og orden i huset problematisk. Batterier og branntau ble fjernet, skriver Sandanger.

GUFFENT: Badet var alt annet enn delikat, mener arbeiderne som bodde i huset. Foto: Privat
GUFFENT: Badet var alt annet enn delikat, mener arbeiderne som bodde i huset. Foto: Privat Vis mer

Han sier videre:

- Jeg er kjent med at det var kjøpt inn nye senger og madrasser til huset ved to anledninger. Når beboere ikke tømmer sluket i dusj eller bad etter lang tids bruk, vil den tettes og det blir oversvømmelse med tilhørende skade med lekkasje til tilstøtende rom.

Antyder hevnaksjon

Det litauiske selskapet Arcticus, som ifølge seg selv formidler arbeid på fiskebruk til firmaer i Litauen, svarer på vegne av sin tidligere klient Vivaversus hvor arbeiderne var ansatt.

Arcticus avviser alle påstander, og gjentar en beskyldning fra tidligere saker der Dagbladet har omtalt selskapsnettverket: Dette er en hevnaksjon fra noen arbeidere som sluttet i forbindelse med en konflikt. Ifølge deres rapporter manglet det bare et par batterier i røykvarslerne og et par brannslukningsapparater i huset.

Arcticus sier husleien var på rundt 270-300 euro.

Dagbladet understreker at huset nå har fått ny eier, som ikke har noe med denne saken å gjøre. Den nye eieren har skiftet tak og vinduer, og er i ferd med å renovere hele huset.