BEKYMRET: Økokrim er bekymret for milliardsummene som hvert år overføres ut av Norge av agenter for utenlandske betalingsforetak. Frykten er at bransjen blir misbrukt til hvitvasking og terrorfinansiering.

 Foto: Stian Schløsser Møller / Samfoto / NTB Scanpix
BEKYMRET: Økokrim er bekymret for milliardsummene som hvert år overføres ut av Norge av agenter for utenlandske betalingsforetak. Frykten er at bransjen blir misbrukt til hvitvasking og terrorfinansiering. Foto: Stian Schløsser Møller / Samfoto / NTB Scanpix Vis mer

Slår alarm: Milliarder flommer ut av Norge

Økokrim slo alarm for to år siden. Siden har milliardflommen ut av Norge trolig bare økt.

For snart to år siden slo Økokrim alarm om at flere milliarder kroner forsvinner ut av landet uten tilsyn, hvert eneste år. Nøyaktig hvor store summer det var snakk om visste ingen.

Et nøkternt Økokrim-anslag fra 2013 viste at agenter for utenlandske betalingsforetak årlig overførte minst tre milliarder kroner ut av landet, uten tilsyn. I februar 2018 gikk Sven Arild Damslora, leder for Enheten for finansiell etterretning i Økokrim, ut i Dagens Næringsliv og varslet at det reelle tallet trolig var mye høyere.

Frykten er at bransjen kan bli misbrukt til hvitvasking, terrorfinansiering og annen overføring av illegale midler.

De siste åra har milliardflommen ut av landet trolig bare økt i styrke.

- Vår erfaring er at det er snakk om større beløp nå. Vi ser enkeltaktører som flytter flere hundre millioner kroner, i løpet av ett år, sier Damslora til Børsen.

Det er heller ingen ting som tyder på at totalsummen på flere milliarder kroner, som bekymret Damslora for snart to år siden, har krympet siden den gang.

- Tallet er trolig betydelig høyere i dag, sier han.

Ny lov

Økokrim var i 2018 kritisk til at pengeoverføringer fra disse selskapene kunne foregå uten noen som helst form for kontroll, siden Finanstilsynet ikke førte tilsyn med utenlandske betalingsforetak og deres agenter i Norge.

Siden har en ny hvitvaskingslov gitt norske myndigheter en helt annen mulighet til å føre tilsyn med disse firmaene.

Finanstilsynet ble nemlig i oktober 2018 gitt hjemmel til å føre tilsyn med agenter av utenlandske betalingsforetak, for å se hvordan de etterlever de deler av hvitvaskingsregelverket de er underlagt.

I Økokrims advarsel fra 2018 ble det påpekt at rundt 500 agenter for utenlandske betalingsforetak var uten tilsyn i Norge. Siden den gang har Finanstilsynet gjennomført tilsyn med tre agenter.

Anders Schiøtz Worren, seksjonssjef i Finanstilsynets seksjon for antihvitvasking og betalingsforetak, skriver i en epost til Børsen at de har gjennomført møter med de største utenlandske betalingsforetakene med agenter i Norge og innhentet informasjon om virksomheten.

- Det er så langt gjennomført tilsyn med tre agenter, og flere agenter er fulgt opp på annen måte, noe som har ledet til en avregistrering av en agent, skriver Worren.

Finanstilsynet mottar ikke noen helhetlige rapporter på alle summer som overføres fra disse agentene ut av landet, men de har likevel et anslag.

- Basert på informasjonen Finanstilsynet besitter, vil vi anslå at det dreier seg om cirka 2,5 milliarder kroner per år. Men tallet er beheftet med usikkerhet, forteller Worren.

Det har foreløpig ikke lykkes Børsen å få svar på en rekke oppfølgingsspørsmål til Worren og Finanstilsynet.

- Ikke mindre

Summen Finanstilsynet opererer med er med andre ord betydelig lavere enn den norsk etterretning mener å kjenne til.

- Det er ingen grunn til å tro at det er noen mindre overføring av midler ut nå enn tidligere. Denne gruppen, hva gjelder risiko og trussel, er fortsatt på samme nivå som tidligere, sier Damslora i Økokrim.

HØY RISIKO: - Den nasjonale trusselvurderingen har fortsatt denne bransjen på høyeste nivå når det gjelder faren for misbruk til hvitvasking og terrorfinansiering, sier Sven Arild Damslora. Foto: Nina Hansen / Børsen
HØY RISIKO: - Den nasjonale trusselvurderingen har fortsatt denne bransjen på høyeste nivå når det gjelder faren for misbruk til hvitvasking og terrorfinansiering, sier Sven Arild Damslora. Foto: Nina Hansen / Børsen Vis mer

Han legger imidlertid til:

- Med ny hvitvaskingslov har Finanstilsynet fått større anledning til å følge opp denne gruppen. Noe vi også vet at de gjør.

Finanstilsynet understreker at agentene faktisk er under tilsyn.

- For det første er det utenlandske betalingsforetaket under tilsyn fra hjemstaten, altså det EU/EØS-landet som har gitt konsesjon. For det andre er agentene som opererer i Norge, siden oktober 2018, underlagt Finanstilsynets tilsyn når det gjelder etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket.

Etter norsk lov er agentene underlagt hvitvaskingsregelverkets krav til kundetiltak, undersøkelser og rapportering av mistenkelige forhold. Det plikter også å ha et nasjonalt kontaktpunkt i Norge, samtidig som det finnes krav til hvilken informasjon som skal følge en betaling.

- Det utenlandske betalingsforetaket er underlagt likeverdige krav som norske krav når det gjelder risikovurderinger, rutiner og organisering, sier Worren.

«Den nasjonale trusselvurderingen har fortsatt denne bransjen på høyeste nivå.» Sven Arild Damslora

- Høyeste trusselnivå

Damslora konluderer med at det fortsatt er store beløp og verdier som håndteres av denne bransjen.

- Risikoen for at denne bransjen fortsatt blir misbrukt til hvitvasking og overføring av illegale midler er klart til stede. Men med ny hvitvaskingslov har man fått større mulighet til å følge dem opp, sier han og legger til:

- Den nasjonale trusselvurderingen har fortsatt denne bransjen på høyeste nivå når det gjelder faren for misbruk til hvitvasking og terrorfinansiering. Det er med bakgrunn i strukturene disse selskapene har og informasjon fra utlandet.

- Hva skal til før en slik sak havner på ditt bord?

- Det kan hende at disse selskapene selv, eller andre aktører som de kjøper tjenester hos, sender rapporter til oss på bakgrunn av aktivitet som de mener er rapporteringspliktig. Vi kan også få etterretningsinformasjon fra straffesaker eller andre forvaltningsmyndigheter.

Internasjonalt samarbeid

Norsk etterretning samarbeider tett med internasjonale partnere på dette feltet.

- Mange av disse selskapene er også internasjonale, og mange er registrert i andre land med agenter her i Norge. De er svært godt egnet og har et svært nettverk å bruke når de skal flytte midler.

Med mulighetene norske myndigheter har fått til å følge opp aktørene, som følge av ny hvitvaskingslov, mener Damslora at man har kommet langt på vei. Men:

- Det ville vært feil av meg å si at alt nå er på plass.

Det er ikke mer lovregulering, men tettere oppfølging som må til, mener han.

- Enda tettere oppfølging av både de med og uten konsesjon, fra alle aktører. Fra tilsyn, fra politi, fra alle som dette treffer. Det er det som må til.