Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer

Slår alarm: Struper aktiviteten

Den nordiske rekorden i antall permitterte skremmer Akademikernes leder. Hun har tatt til orde for lønnstilskudd etter dansk modell. Så langt uten respons.

Publisert

Da regjeringen stengte ned store deler av samfunnet midtveis i mars, skjøt antall permitterte i været.

Fra to ukers varslingsfrist kunne bedrifter permittere med to dagers varsel - og uten inngående drøftinger med tillitsvalgte og fagforeninger.

På kort tid ble arbeidsledigheten tredoblet til over 10 prosent. Danmark og Sverige ligger på rundt 3,7 prosent ledighet, Finland på 7,3 prosent.

- Skremmende tall. Og helt unødvendig. Det finnes masse relevante arbeidsoppgaver i bedriftene for en stor andel av dem som nå er permittert og ikke gjør nytte for seg, sier Akademikernes leder Kari Sollien til Børsen.

Dansk løsning

Allerede i kontaktutvalgsmøtet mellom arbeidstakerorganisasjonene og regjeringen på Statsministerens kontor 20. april, lanserte Sollien et forslag om en form for lønnstilskudd - inspirert av danskenes modell.

- Danmark fikk veldig tidlig på plass en avtale om lønnstilskudd. Enkelt forklart beholder du lønna og er i arbeid, og bedriften får den støtten som ellers utbetales over Nav til den permitterte. Mange steder er det ikke mangel på oppgaver, men på inntekter, sier Sollien.

- Ble det for raust, da man endret permitteringsreglene?

- Det gikk svært fort, mye skulle på plass på kort tid. Bred adgang til å permittere har vært nødvendig for å sikre at bedrifter overlever og at folk har noe å leve av. Men nå er det ikke lenger noen overraskelse at vi har corona eller lav oljepris. Antall permitterte er nå så massivt at vi må se på alternativer, understreker Akademikernes leder.

Utfordrer Erna

Hun er ikke alene om å peke på utfordringene. Ap-leder Jonas Gahr Støre tok bladet fra munnen i et intervju med Dagbladet sist helg:

- Med rekordmange permitterte og arbeidsledige må vi tenke nytt og lage ordninger som korter ned veien tilbake til arbeid. For lang tid utenfor arbeidslivet øker sjansen for at folk faller helt ut, advarte Støre.

Han tok til orde for at bedriftene som mottar kontantstøtte i krisehjelp, må stimuleres til å ta permitterte tilbake i arbeid.

- Permitteringsregelverket gir inntektssikring til de permitterte. Kontantstøtteordningen sikrer at bedriftene som har opplevd svikt i omsetningen, kan holde det gående. I fortsettelsen må vi se de to ordningene mer i sammenheng, sier han.

Støre mener det haster med å få permitterte tilbake i jobb - og sier dette må skje før bedriftenes omsetning er oppe på nivået fra før krisa.

- Regjeringen bør se på muligheten til å inkludere lønnskostnader i kompensasjonsordningen. Det vil bidra til å bringe de permitterte tilbake til jobb og at vi raskere får opp aktiviteten i arbeidslivet, istemmer LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Enklere oppstart etter krisa

Akademikernes leder Kari Sollien sier at hun allerede fra dag én med de utvidede permitteringsreglene har fått tilbakemeldinger fra medlemmer som forteller at det finnes oppdrag og relevante oppgaver i bedriftene - men at det ikke er tilstrekkelig lønnsomhet i den aktuelle situasjonen.

<strong>ALARM:</strong> Akademikerne-leder Kari Sollien blir skremt over det massive antall permitterte. Hun vil ha flere over på en ordning med lønnstilskudd, inspirtert av dansk modell. Foto: Akademikerne
ALARM: Akademikerne-leder Kari Sollien blir skremt over det massive antall permitterte. Hun vil ha flere over på en ordning med lønnstilskudd, inspirtert av dansk modell. Foto: Akademikerne Vis mer

- De nye permitteringsreglene gjør det så billig å permittere at permittering og midlertidig nedleggelse av bedrifter ofte blir utfallet, selv der bedriftene fortsatt har en viss oppdragsmengde eller kundegrunnlag. Derfor haster det med å legge bedre til rette for aktivitet i virksomhetene, sier hun.

Sollien framholder at lønnskompensasjon vil være en lønnsom investering - på flere måter:

- Folk i arbeid kan utvikle kompetansen sin og bidrar inn i et faglig og sosialt fellesskap. Å være i jobb er dokumentert positivt for psykisk og fysisk helse. Å kunne holde hjulene i gang betyr selvsagt også mye for bedriftene. En bedrift som har holdt det gående gjennom krisen vil trolig ha lettere for å komme på fote igjen når krisen avtar, sier Sollien.

Hun understreker viktigheten av å holde hjula i gang:

- Når inntektene faller bort, er permittering i utgangspunktet rasjonelt fra et bedriftsøkonomisk ståsted. Men det struper potensiell aktivitet og har store samfunnsøkonomiske kostnader, understreker hun.

- Du tok opp dette første gang med regjeringen 20. april. Hva har responsen vært?

- Så langt null fra myndighetene, men vi ser jo at mange andre støtter forslaget. Vi har også sendt brev til Arbeids- og sosialdepartementet, Finansdepartementet og til Stortinget. Nå må noen ta tak. Det haster. For hver dag som går, kaster vi bort arbeidskraft og kompetanse når folk bare går hjemme, sier Sollien.

Målrettet

Akademikernes forslag er at lønnssubsidier målrettes mot bedrifter som er hardt rammet og hvor permittering er alternativet, og ordningen bør ikke være rettet bare mot spesifikke bransjer.

Bedrifter som har permittert, men som vurderer at lønnssubsidiering kan være egnet heller enn permittering bør kunne trekke permitteringen tilbake til fordel for en slik ordning.

Børsen har spurt finansminister Jan Tore Sanner (H) om en kommentar, men har så langt ikke fått svar.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer