NÅ SKJER DET: Ekspertene i Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå er nok en gang i ferd med å beregne hvordan Norge vil se ut om noen tiår. Finansminister Siv Jensen slår fast at endringer som lenge har vært varslet, nå for alvor banker på døra. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
NÅ SKJER DET: Ekspertene i Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå er nok en gang i ferd med å beregne hvordan Norge vil se ut om noen tiår. Finansminister Siv Jensen slår fast at endringer som lenge har vært varslet, nå for alvor banker på døra. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix Vis mer

Slik endres Norge

En skummel cocktail kan forandre Norge dramatisk.

Snart kommer et oppdatert langtidsvarsel for Norge. Det forteller hvordan Norge vil se ut i nær framtid. Helt sikkert er det at samfunnet står overfor store endringer. Spørsmålet er hva det gjør med oss.

Finansminister Siv Jensen (Frp) håper at regjeringens perspektivmelding - som dokumentet heter - vil bli en vekker for alle som bor i det landet som FN gjentatte ganger har kåret til verdens beste.

FRAMPEK: Finansminister Siv Jensen gjør en vri og legger fram regjeringens perspektivmelding allerede i år - ett år tidligere enn opprinnelig plan. Foto: Lars Eivind Bones
FRAMPEK: Finansminister Siv Jensen gjør en vri og legger fram regjeringens perspektivmelding allerede i år - ett år tidligere enn opprinnelig plan. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

- Vekslende regjeringer har pekt på disse scenarioene. Man vi har kanskje tenkt at det ligger så langt fram at vi ikke har tatt det helt inn over oss. Nå banker det på døra, sier Jensen til Børsen.

- Dette er noe flere enn finansministeren og mine kolleger bør være opptatt av, legger hun til.

Skumle ingredienser

Her er ingrediensene i cocktailen som forandrer Norge:

* De neste ti åra blir det 100 000 nye pensjonister her i landet. Det er like mange som det bor i Tromsø og Moss - til sammen.

«Inntektene blir mindre og utgiftene større» Siv Jensen, finansminister

* I dagens Norge er én av 25 nordmenn over 80 år. Om 40 år er hver tiende nordmann over 80 år.

* For hver pensjonist er det i dagens Norge fire personer i aldersgruppa 20-66 år - også kalt yrkesaktiv alder. Innen 2060 vil det bare være litt over to yrkesaktive for hver pensjonist.

* På toppen av det hele vil de eventyrlige inntektene fra olje- og gassvirksomheten synke og overskuddet fra Oljefondet bli mindre.

Banker på døra

Dette betyr, kort oppsummert, og med Jensens egne ord:

- Vi står i en situasjon hvor inntektene blir mindre og utgiftene større.

Hun legger til at det store spørsmålet er hva vi gjør med denne kunnskapen, som på ingen måte er ny.

BOMPENGER: 17. januar i år ble den nye regjeringsplattformen presentert på Granavollen på Hadeland. Dette sa Frp-leder Siv Jensen om bompengegjennomslagene de fikk i den nye plattformen. Video: Høyre. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer Vis mer

Aldringen av befolkningen og konsekvensene har faktisk vært kjent lenge. Spørsmålet er om det har vært anerkjent. Så når regjeringen legger fram perspektivmeldinga neste år, er det ett punkt Jensen vil legge avgjørende vekt på:

- Den nye virkeligheten er her. Endringene banker på døra. Norge står overfor betydelige utfordringer når vi skal finansiere velferdsstaten framover, sier hun.

Flere i arbeid

Jensen understreker at hun er glad for at flere nordmenn lever lenger. Men det får noen konsekvenser, dersom dagens velferdsstat skal leve videre.

- De stadig flere eldre som vil leve stadig lengre liv, vil ha krav på pensjoner og de kommer etter hvert til å trenge pleie- og omsorgstjenester. Samtidig blir det altså færre yrkesaktive. Og oljenæringens betydelige bidrag til norsk økonomi vil bli mindre, sier Jensen.

Frp-lederen mener videre at innvandring er en velferdsutfordring:

- Vi hatt høy innvandring gjennom mange år, noe som utfordrer velferdsstaten og bærekraften i økonomien. 85 prosent av økningen i barnefattigdom kommer blant innvandrere. Ofte fordi familien bare én inntekt der mor ikke er i jobb, som jo er nøkkelen til integrering.

Løsningen, slik Frp-lederen ser det, er flere reformer, ytterligere teknologisk utvikling og ikke minst å få flere inn i arbeidslivet.

«Klarer vi å legge til rette for at flere kommer i jobb, har vi løst mange utfordringer» Siv Jensen, finansminister

- Riktig nok har vi lav arbeidsledighet, men det er også veldig mange mennesker i arbeidsfør alder som ikke er i jobb. Noen er varig uføre, og skal ikke jobbe. Men det er også veldig mange som kan. Kanskje ikke 100 prosent, men de kan jobbe. Klarer vi å legge til rette for at flere av disse kommer i jobb, så har vi løst mange av utfordringene, sier Jensen.

Hun mener satsing på yrkesfagene og økt lærlingetilskudd drar i riktig retning:

- Rekordmange fullfører videregående skole og rekordmange får lærlingplass. Det betyr at flere kommer i jobb framfor å havne på trygd. Det sparer samfunnet for store summer på sikt.

Strid om kutt

Finansministeren mener at oppskriften hun og dagens regjering sitter på, vil fungere også i et Norge der flere blir eldre samtidig som den potensielle arbeidsstyrken reduseres. Jensen nevner konkurranseutsetting av togtrafikken, opprettelsen av Nye veier og kravet i hvert eneste statsbudsjett om at alle statlige virksomheter må kutte en halv prosent.

- En halv prosent! Det er langt under de effektiviseringskravene som stilles i det private næringslivet. Likevel blir det bråk, sier Jensen.

Ap-leder Johas Gahr Støre er en av dem som har tatt et oppgjør med det regjeringen omtaler som avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

- Det er en feig strategi fordi det sender ikke signal om hva som er viktig og hva som mindre viktig, ifølge Støre.

- Disse ostehøvelkuttene går ut over offentlig sektors mulighet til å levere gode tjenester. Det merkes også i NAV, som er nødt til å si opp ansatte som burde brukt tida på å hjelpe folk tilbake i jobb, istemmer LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Fra 2015 til 2018 summeres ostehøveluttene til 8,6 milliarder kroner.

Jensen gir seg ikke med reformer, varsler tvert om at det kommer mer:

- Vi må våge å fortsette. Ta jernbanereformen som et eksempel. Det forteller at vi åpenbart har betalt mer enn vi burde, sier finansministeren.

Gjør en vri

De siste perspektivmeldingene er blitt lagt fram mot slutten av en stortingsperiode. Nå gjør regjeringen en vri med å legge den fram ett år tidligere.

- Meldinga har blitt lagt fram. Så har Stortinget tatt ferie, og deretter har vi gått inn i valgkampmodus. Å legge fram meldinga i et valgår er kanskje ikke optimalt med tanke på å få en god samfunnsdebatt om de reelle utfordringene. Håpet nå er at vi får en bedre diskusjon om innholdet i meldinga, sier Jensen.

Selv tjuvstarter hun diskusjonen med velkjent skyts mot sine politiske motstandere på venstresida:

- I forrige perspektivmelding la vi fram et regnestykke som viste at dersom vi skal sikre dagens velferdsstat i framtida, alt annet uendret, vil det kreve 150 milliarder kroner i økte skatter. Det er 28 000 kroner for hver skattyter. Det er en dårlig løsning, men det er foreløpig venstresidas løsning.

- Unnlatelsessynd

Finansministeren får umiddelbart svar på tiltale fra Ap-nestleder Hadia Tajik:

- Jensen beskriver framtida ganske presist, men uten å innrømme at det er regjeringens ansvar at vi er så dårlig forberedt på den. Vi ligger 50 000 jobber bak gjennomsnittet for de siste ti åra og vi mangler 200 000 jobber for å være i europatoppen. Men i stedet for å gjøre noe med dette, har Jensen gitt oljesmurte skattekutt til de rikeste. Det har ikke skapt en eneste arbeidsplass, sier Tajik til Børsen.

LO-lederen er heller ikke nådig:

- Regjeringa har kuttet i arbeidsmarkedstiltak, selv om vi har rekordmange unge utenfor arbeidslivet. Manglende kompetanse er en viktig årsak til at flere ikke får fotfeste i arbeidslivet. Det er en unnlatelsessynd fra Jensen, sier Gabrielsen.

Han peker også på at fire av ti som begynner på yrkesfag ikke har gjennomført med fagbrev eller studiekompetanse fem år etter oppstart.

- Nesten 600 000 voksne mangler videregående skole. Dette er en gruppe som har fått det mer krevende på arbeidsmarkedet de siste åra, og alt tyder på at det vil forsterke seg, sier Gabrielsen.

Da har vi et problem

Jensen minner på sin side om at Norges velstand i stor grad er bygget på eksport.

- Norge er blitt rike på å selge varer til utlandet. Dersom vår adgang til disse markedene blir dårligere, som følge av konflikter, handelskriger, brexit og tollmurer - da har vi et problem. For vi klarer ikke å spise all fisken selv, og vi blir fattigere. Og ja, vi skal fortsatt eksportere olje og gass for formidable verdier. Om disse mulighetene lukkes, er det en stor utfordring.

- Er du bekymret?

- Jeg sover godt om natta, jeg. Men det er i visshet om at jeg ikke er redd for å gjøre endringer. Selv om regjeringa får kjeft for å ville fornye. Også må vi ikke sette titusenvis av arbeidsplasser i fare ved å rokke ved EØS-avtalen.