<strong>NEDGANG:</strong> Hovedkontorene til verdensbanken og det internasjonale pengefondet ligger side ved side i Washington. IMF spår verdensøkonomien vil falle 4,4 prosent i år. Foto: Eric BARADAT / AFP / NTB
NEDGANG: Hovedkontorene til verdensbanken og det internasjonale pengefondet ligger side ved side i Washington. IMF spår verdensøkonomien vil falle 4,4 prosent i år. Foto: Eric BARADAT / AFP / NTB Vis mer

Slik går det med verdensøkonomien

Det internasjonale pengefondet legger fram sine spådommer for verdensøkonomien.

Publisert
Sist oppdatert

Det internasjonale pengefondet spår at verdensøkonomien vil gå tilbake 4,4 prosent i år.

Det kommer fram i deres anslag for verdensøkonomien i oktober-utgaven av World Economic Outlook.

«Den globale økonomien klatrer opp fra dypene den hadde sunket til under den store nedstengningen i april. Men Covid-19-pandemien fortsetter å spre seg, mange land har bremset gjenåpningen og noen gjeninnfører delvis nedstengninger. Selv om innhentingen i Kina har gått raskere enn ventet, så er den globale økonomiens lange vei tilbake til nivåene som var før pandemien, en vei som er utsatt for tilbakefall», lyder IMFs konklusjon.

Mer optimistiske anslag

Likevel viser IMF til at deres anslag nå er mer optimistisk enn det var i juni.

Da anslo de at verdensøkonomien vil gå tilbake 4,9 prosent i år. Det var dystrere spådommer enn de kom med i april, da de «bare» anslo en tilbakegang på 3 prosent.

- Covid-19-pandemien har hatt en større negativ innvirkning enn ventet på aktiviteten i første halvår, og gjenreisingen anslås å bli mer gradvis enn tidligere antatt, skrev Det internasjonale pengefondet (IMF) i juni.

Bedre BNP i avanserte økonomier

Nå sier IMF at forbedringen i tallene kommer som en følge av at BNP-resultatene i industriland var bedre enn forventet i andre kvartal.

«Global vekst anslås til 5,2 prosent i 2021, noe som er noe lavere enn rapporten fra juni. Det gjenspeiler den mer moderate nedgangen som er anslått for 2020», skriver IMF.

Det internasjonale pengefondet ser for seg at fallet i 2020 og gjeninnhentingen i 2021 vil gjøre at det globale bruttonasjonalproduktet i 2021 vil være beskjedne 0,6 prosent over 2019-nivået.

Det samlede tapet for verdensøkonomien i år og neste år anslås til å bli 11 billioner dollar, sammenliknet med tidligere prognoser.

Det tilsvarer rundt 100 billioner – 100.000 milliarder – kroner eller ti norske oljefond.

Fram til 2025 anslår IMF at den samlede produksjonen i verden vil være 28 billioner dollar lavere enn estimatene viste før pandemien, skriver NTB.

IMF mener også at land som i stor grad er avhengige av oljeeksport ligger an til svakere vekst etter pandemien enn land med høy industriproduksjon.

- Ulikheten vil øke

IMF kommer også samtidig med kraftige advarsler om at pandemien vil bidra til å øke ulikheten.

«Pandemien vil reversere framskrittene som har blitt gjort med å redusere global fattigdom siden 90-tallet og vil øke ulikheten», advarer IMF.

De anslår at opp mot 90 millioner mennesker kan falle under grensa for ekstrem fattigdom i løpet av året. Ekstrem fattigdom er definert som en inntekt på under 1,90 dollar om dagen, rundt 17 norske kroner.

Det har vært tett mellom krisetallene som blir rapportert rundt om i verden, og enkelte bransjer, som for eksempel flybransjen, er ekstra hardt rammet.

Europeisk kjempesmell

Derfor var det ingen overraskelse da det i august ble kjent at Eurosonens økonomi krympet med hele 12,1 prosent i årets andre kvartal, ifølge Eurostat.

Fallet er det største siden Eurostat begynte å føre oversikt. Storbritannia, som ikke lenger er med i EU, hadde størst nedgang i BNP av landene i Eurostats oversikt, med 20,4 prosent. Også Spania (18,5 prosent), Ungarn (14.5 prosent), Frankrike (13,8 prosent) og Portugal (13,9 prosent) har stor nedgang.

I slutten av september kom det også ferske tall fra USA, som viste at stormaktens BNP falt med en årsrate på 31,4 prosent i annet kvartal.

Det var bekmørke tall. Aldri før har den amerikanske økonomien falt så raskt. Forrige negative rekord er fra annet kvartal i 1958, da raten lå på 10 prosent.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer