<strong>KARTLA LEGNING:</strong> Tre tiår etter at Statoil ble tatt med buksene nede for å ha kartlagt ansattes seksuelle legning, avdekkes detaljene om hvordan arbeidet ble rigget. Foto: NTB scanpix
KARTLA LEGNING: Tre tiår etter at Statoil ble tatt med buksene nede for å ha kartlagt ansattes seksuelle legning, avdekkes detaljene om hvordan arbeidet ble rigget. Foto: NTB scanpix Vis mer

Slik skjulte Statoil homo-hemmelighet

Avslørende detaljer i ny bok.

Publisert
Sist oppdatert

En tilsynelatende vanntett dekkhistorie, skjulte budsjettposter og direkte rapporteringslinje til toppsjefen. Det høres ut som elementer hentet fra en spionroman.

Men kilden er hittil hemmeligstemplede interne notater fra daværende Statoil-sjef Harald Norvik til styreleder Jan Erik Langangen.

<strong>BOT:</strong> Statoil måtte ut med 250 000 kroner i bot for homokartleggingen mellom 1988 og 1992.
BOT: Statoil måtte ut med 250 000 kroner i bot for homokartleggingen mellom 1988 og 1992. Vis mer

Den interne granskingsgruppa som konsernsjef Harald Norvik personlig håndplukket i 1988, skulle i utgangspunktet jakte på korrupsjon og avdekke kilder for lekkasjer.

Fire år senere ble det avslørt at det interne overvåkingspolitiet hadde registrert, kartlagt og listeført homofile medarbeidere.

Statoil måtte etter hvert godta et forelegg på 250 000 kroner for å ha holdt seg med et ulovlig dataarkiv. NRKs Dagsrevyen, som opprinnelig rullet opp saken, ble belønnet med Skup-diplom for undersøkende journalistikk året etter.

«Strengt hemmelig»

Men det er først nå, 27 år senere, at offentligheten får kjennskap til detaljene og hvilke grep som ble tatt for å holde interngranskingen hemmelig.

I boka «Giganten» med undertittelen «Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge» kommer forfatteren Aage Storm Borchgrevink med flere nye detaljer om Statoils homokartlegging.

<strong>DEKKHISTORIE:</strong> Daværende Statoil-sjef Harald Norvik utstyrte den topp hemmelige interngruppa med dekkhistorie og en direkte rapporteringslinje til seg selv. Foto: NTB scanpix
DEKKHISTORIE: Daværende Statoil-sjef Harald Norvik utstyrte den topp hemmelige interngruppa med dekkhistorie og en direkte rapporteringslinje til seg selv. Foto: NTB scanpix Vis mer

Her kommer det fram at Norvik var idémaker, arkitekt og krumtapp for gruppas arbeid.

«Sensitiv informasjon om enkeltpersoner, som gruppen måtte komme over, skal kun meldes adm. direktør», heter i et konfidensielt notat utarbeidet av Norvik selv.

Videre kommer det fram at «sikringsgruppen» skulle rapportere skriftlig hver måned med graderingen «strengt hemmelig», muntlig hver 14. dag, og at vesentlig informasjon skulle rapporteres til Norvik forløpende.

Gjemte pengespor

Norvik tok en rekke grep for å sørge for at granskingen gikk under radaren.

For eksempel hadde gruppen ingen egen budsjettpost.

OLJE ELLER KLIMA?: Nina Jensen fra WWF og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fra Norsk olje og debatterte nettopp Norges produksjon av olje og gass opp mot klimahensyn. Vis mer

I stedet ble utgiftene ført på en budsjettpost for markedsundersøkelser. Dermed sørget toppsjefen for at gruppen ikke ble avslørt som følge av en ekstrabevilling i budsjettene.

Norvik utstyrte også gruppen med en dekkhistorie.

Offisielt skulle det hete seg at mandatet var å «framlegge forslag til sikringstiltak i forbindelse med inngåelse av større kontrakter». Men i realiteten var gruppen «et internpoliti med vide fullmakter til å spionere på de ansatte», skriver Borchgrevink.

Holdt tett

De lenge hemmeligstemplede dokumentene avdekker også at man nok innså at granskingsgruppen jobbet i en juridisk og etisk gråsone:

Databasen der overvåkingsmaterialet ble laget, var nemlig på en server i utlandet - rett og slett fordi man var usikker på om det var lovlig å lagre den slags informasjon i Norge.

Og sist, men ikke minst: Norvik valgte å ikke nevne sikringsgruppen til sine nærmeste medarbeidere i konsernledelsen. Han mente at Statoil ikke ville tåle en ny skandale så kort tid etter Mongstad.

KGB-metoder

En av de fem som ble håndplukket til det hemmelige overvåkingsorganet, var en tidligere politimann med bakgrunn fra Europol og med lang erfaring fra etterforskning.

I boka «Giganten» spekulerer forfatteren på om kartleggingen av seksuelle preferanser var noe de interne granskerne hadde lært av Politiets overvåkingstjeneste, med utgangspunkt i metodene KGB brukte for å drive utpressing.

Utroskap og homofili var ofte grunnlag for den sovjetiske sikkerhetstjenestens rekruttering av vestlige agenter, bemerker Borchgrevink.

- Helt uakseptabelt

Da nyheten sprakk om Statoils registrering av homofile medarbeidere i november 1992, gikk det bare én dag før Norvik selv ba politiet innlede en etterforskning av selskapet for ulovlig overvåking.

OSLO: Strålende vær og solid oppmøte gjør Pride til en fantastisk fest for mange. Video: Kristoffer Løkås. Reporter: Madeleine Hatlo / Kristoffer Løkås Vis mer

Ytterligere to dager senere sendte Norvik ut en pressemelding der han avviste at han hadde tillat etterforskning av Statoil-ansattes seksuelle legning:

- Hadde jeg visst om at denne type virksomhet forekom, ville jeg aldri ha akseptert det. Jeg har heller aldri kjent til at det har vært utarbeidet og lagret informasjon i Statoil om en ansatts seksuelle legning. Dette er helt uakseptabelt, skrev Norvik i pressemeldingen ifølge nyhetsbyrået NTB.

- Passe interessert

I boka gir Borchgrevink uttrykk for en viss undring til denne påstanden:

«Han (Norvik) hevdet at han ikke kjente til kartleggingen av seksuell legning, noe som var underlig siden sikringsgruppen rapporterte direkte til ham», skriver forfatteren.

<strong>DOKUMENTAR:</strong> Forfatter Aage Storm Borchgrevink. Foto: Torbjørn Berg, Dagbladet
DOKUMENTAR: Forfatter Aage Storm Borchgrevink. Foto: Torbjørn Berg, Dagbladet Vis mer

Statoil/Equinor-portrettøren gjør seg også noen refleksjoner rundt hvorfor homokartleggingen ikke ble en større skandale i sin samtid.

«Politiet var sånn passe interessert. I sikringsgruppen satt tidligere politifolk, og politiet var klar over at Statoil ble utsatt for spionasje. Heller ikke pressen fulgte opp», skriver han, og følger opp med en mulig forklaring:

«Ulovlig overvåking ble først et stort tema i Norge noen år senere, da Lundkommisjonen leverte sin rapport. Statoils homo-registrering og utenlandske database ble glemt uten å ha fått store konsekvenser.»

Ikke i mandatet

Norvik sier følgende når Børsen spør om Statoils homokartlegging fra tre tiår tilbake i tid.

Det stemmer ikke at de hadde fullmakter til å drive med det. Tidligere Statoil-sjef Harald Norvik

- Dette kjenner jeg ikke til.

- Tilbakeviser du påstandene i boka?

- Jeg kjente ikke til at sikringsutvalget kartla seksuell legning da de holdt på. Å kartlegge folks seksuelle legning var ikke en del av deres oppdrag.

- Gruppen rapporterte direkte til deg. Hvordan kan homokartleggingen ha gått under radaren?

- Jeg husker at det var påstander om at de hadde drevet med, men det stemmer ikke at de hadde fullmakter til å drive med det.

Norvik understreker at oppdraget var å kartlegge korrupsjon og avdekke lekkasjer, noe som var et betydelig problem på den tiden.

- Så kan du si at når det gjelder overvåking, enten det er en sikringsgruppe eller politiet, så har ikke jeg noen mening om hva de gjør av kartlegging og om dette var relevant eller ikke. Men det var altså ikke diskutert med meg, legger han til.

Foregår ikke i dag

Pressetalsperson Erik Haaland i Equinor viser til at forholdene rundt den såkalte sikringsgruppen ligger 30 år tilbake i tid.

- Vi følger selvsagt alle relevante lover og denne type arbeid og kartlegging foregår ikke i selskapet i dag, forsikrer han.

- Hvilke grep tar Equinor i dag for å bekjempe korrupsjon?

<strong>NULLTOLERANSE:</strong> Karlegging av ansattes seksuelle legning er ikke en del av Equinors arbeid mot korrupsjon i dag, forsikrer pressetalsperson Erik Haaland. Foto: Ole Jørgen Bratland
NULLTOLERANSE: Karlegging av ansattes seksuelle legning er ikke en del av Equinors arbeid mot korrupsjon i dag, forsikrer pressetalsperson Erik Haaland. Foto: Ole Jørgen Bratland Vis mer

- Equinor har nulltoleranse for korrupsjon og har forpliktet oss til å drive vår virksomhet i samsvar med de høye etiske standardene som er reflektert i våre etiske retningslinjer. På bakgrunn av dette har vi innført et omfattende program som skal forhindre korrupsjon i våre forretningsaktiviteter, skriver han i en SMS til Børsen.

Haaland beskriver programmet slik:

- Programmet oppsummerer de lovene, retningslinjene og prosedyrene som alle som jobber for Equinor må rette seg etter. Det beskriver også hvilke ressurser og verktøy som er tilgjengelig i Equinor, slik som risikovurderinger, etikkutvalg og standarder for opplæring av ansatte, styremedlemmer og relevante tredjeparter. Vi stiller også krav til å våre leverandører om å etterleve alle relevante lover og regler relatert til korrupsjon.

- Hva synes du om at denne saken nå trekkes fram igjen?

- Borchgrevink har skrevet en omfattende bok om Statoil/Equinors historie, og det er ikke naturlig for oss å kommentere hvilke redaksjonelle valg som har blitt gjort.

* Forfatteren av boka «Giganten», Aage Storm Borchgrevink, er fast bokanmelder i Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer